Innlandet løfter soneproblematikken under årsmøtet i Norges Bondelag
En grovmasket inndeling av arealsonene for landbrukspolitiske virkemidler gir store urettmessige forskjeller for deler av fylket vårt. Nå blir det egen sak på Bondetinget neste uke.
Soneproblematikken, spesielt AK-soneinndeling er velkjent i organisasjonen, med ulike innganger fra forskjellig regioner og fylker. Innlandet Bondelag (og tidligere Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag) har hatt problematikken høyt på sakskartet over svært lang tid. Årsaken er soneinndelingen rundt Mjøsa der kommunene på vestsida ligger i AK-sone 3, og på østsida i sone 1. Samtidig ligger en del av jordbruksområdene i disse kommunene høyt oppe i dalsida og opp mot fjellet der det helt klart ikke egner seg for kornproduksjon. Dette gjør at matproduksjon blir mindre attraktivt i disse områdene, og med det står i fare for å gå ut av matproduksjon og dermed landets matberedskap.
Nå har fylkesstyret i Innlandet satt saken på kartet igjen gjennom egen sak til årsmøtet. Årsmøtet er på Scandic Lillehammer, og herfra kan årsmøtelyden skimte åssida i vest og de har passert årssidene på begge sider av Mjøsa på tur nordover mot Lillehammer. Nettopp disse områdene er gjenstand for sakens kjerne: jordbruksareal for grasproduksjon som er plassert i sone for kornproduksjon.
Hele delegasjonen klare for årsmøtet
Innlandet har, som landets største fylke, også den største delegasjonen. 19 utsendinger skal representere medlemmene fra Innlandet på årsmøtet, og i dag var de samlet til utsendingsmøte. I tillegg var de tre første på vararekka med i møtet, og de sitter nå og venter på forfall for å få bli med på årsmøtet. Så her er Innlandet klare for to dager i organisasjonens høyeste organ!
I tillegg møter leder og nestleder til representantskapsmøte dagen før årsmøtet.
Sonesaken som er spilt inn fra fylkesstyret var selvsagt sentralt i dette møtet.
- Dette haster skikkelig, sa Maren Grini, utsending fra Veldre. Hun er bekymret for utviklingen hun ser i nordre deler av Ringsaker. Ringsaker ligger i sone 1, og nå er fire skoler vedtatt nedlagt i ytterkantene av kommunen. De som holder liv i utkantene nå er stort sett gardbrukere, og fraflyttinga er stor. Da er mulighetene for matproduksjon i disse områdene helt sentralt, og soneproblematikken gjør området sårbart, mener hun.
