- Innfrir ikke på inntektsløft

Publisert

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret møter jordbrukets krav et godt stykke på kostnadskompensasjon, men ikke på inntektsløft. – Vi skal opp fra knestående etter mange år med manglende lønnsomhet. Da trengs et kraftig inntektsløft nå, sier Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag.

Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag, under pressekonferansen der Staten la fram sitt tilbud i jordbruksforhandlingene.

Staten la i dag fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Det er et svar på kravet fra jordbruket om betydelig tetting av inntektsgapet, kompensasjon for kraftig kostnadsvekst og et løft for alle bønder for å sikre matproduksjon og fortsatt matsikkerhet.

Det skiller i underkant av 3 mrd.kr mellom jordbrukets krav og statens tilbud.

– Regjeringa innfrir ikke sine egne løfter på inntektsløft. Vi forventer mer av denne regjeringa, etter hva de sjøl har sagt og lagt inn i Hurdalsplattformen. Situasjonen i næringa er særdeles alvorlig. Det kreves mer for å snu situasjonen og skape nødvendig trygghet for å satse framover. Det gjelder å komme opp fra knestående etter mange år med manglende lønnsomhet, sier Gjems.

Hun understreker at jordbrukets krav er en start på en helt nødvendig snuoperasjon i landbruket for å trygge matproduksjonen.

- Med dette tilbudet har regjeringen forstått alvoret med den store kostnadsveksten som næringa står i. Skal vi klare snuoperasjonen, vil det kreve mer for å håndtere den alvorlige økonomiske situasjonen, sier Elisabeth Gjems.

Jordbruket la i sitt krav på 11,5 mrd.kr. til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 100.000 kr. Det sammenliknbare tilbudet på 8,9 mrd.kr. legger opp til å tette inntektsgapet med 30.000 kr.

– Vi må sørge for at de som er i næringen blir med videre, og at unge tør å ta steget inn. Det er en vesentlig avstand mellom kravet på 100.000 kr i tetting av inntektsgap, og tilbudet på 30.000 kr. Dette vil utgjøre en stor forskjell for bonden, sier Gjems.

– Oppgjøret må bidra til at bondens inntekt faktisk kommer nærmere andre grupper i samfunnet. Slik tilbudet er lagt opp, vil jeg karaktere det som museskritt i retning av å tette gap. Vi er i startgropa på noe, men vi trenger mer - nå, understreker hun.

Staten følger jordbrukets vurdering av kostnadsutviklingen

I tilbudet følger regjeringen langt på vei den ekstraordinære kompensasjonen i 2022 som jordbruket krever, og kostnadsutviklingen i 2023.

– Kostnadsveksten er uten sidestykke. Det ser ut som regjeringen har forstått alvoret i den situasjonen næringen står i. Nå er det viktig at den ekstraordinære utbetalingen for 2022 kommer raskt. Det er viktig for å sikre årets matproduksjon i en urolig tid, sier Gjems.

– Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye, det er omfattende. Oppgjøret i år er komplisert, det er mange elementer som skal må på plass. Bondelaget vil vurdere nøye på hvordan dette slår ut for bonden og norsk matproduksjon. Tilbudet gir et bra grunnlag for videre jobbing, sier Gjems.

På bakgrunn av gjennomgangen vil jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, beslutte om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.