"Husmannsmel" fikk Innovasjonsprisen 2024

Studentoppgaven til Elisabeth Mikalsen Egelid, Martin Figgè Eilertsen og Vinthujah Langeswaran, som går Bachelor i Agronomi, med faget Landbruksøkonomi og grønt entreprenørskap ved Høgskolen i Innlandet, stakk av med Innovasjonsprisen 2024. En pris som Innlandet Bondelag og Sparebank 1 Østlandet deler ut for å stimulere til innovasjon og utvikling i landbruksnæringa.

- Det har irritert meg at så mye av kornet ikke blir mat til folk. Den strenge klassifiseringen er uheldig for bonden, og da ble det en passende sak for vår oppgave, forteller Martin.

Han er opprinnelig fra Hvaler, og i tillegg til å studere på Blæstad, er han avløser for en sauebonde i Åmot. Elisabeth er opprinnelig fra Kongsberg, men hun trives så godt i Innlandet at hun har gjort løtensokning av seg. Vinthujah er opprinnelig fra Sri Lanka, men hun har bodd store deler av livet i Oslo. Begge er også avløsere ved siden av studiene. Ingen av de tre har vokst opp på gård, men nå føler de at de er på rett vei og alle tre har tanker om en framtid innen landbruket.

- Jeg har et ønske om å drive med sau, og kanskje også korn da, sier Martin.

Studentene forteller at de testet ut en pilotprøve med mel, og at tanken er å kunne bruke melet i hovedsak innen matindustrien, der det er behov for store volum.

Fra fôr til menneskemat

Oppgaven til studenten har fått tittel Husmannsmel, og de har sett på utfordringen rundt ressursutnyttelse og selvforsyning. Deres forretningsidé er å produsere mel til menneskeføde av hvete som i dag klassifiseres som fôrhvete.

For andelen norsk korn som havner på spisebord i Norge kan variere mye, og ofte er det været som avgjør. I 2018, da det var så varmt og tørt om sommeren, gikk det svært dårlig med norsk kornproduksjon, inkludert matkornet. Mens i 2022 kom hele 72 prosent fra norske jorder, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet.

I studentoppgaven mener de at mer at kornet som blir brukt til fôr heller kan brukes som menneskemat. For det var ikke før på tidlig 1900-tallet at det ble satt en standard for kvaliteten til hvete. Standarden gjorde at all hveten som ikke nådde de satte kravene til protein og falltall, (kvalitetsmål for brødkorn som viser stivelsens kvalitet), ikke kunne selges og brukes som mat til mennesker, men heller ville bli solgt som fôr til dyr. Disse kravene mener studentene er unødvendige og fjerner en stor potensiell matkilde fra befolkningen.

Beredskap og ressursutnyttelse

Leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems, sa under prisutdelingen at Husmannsmel ble utpekt som vinner på bakgrunn av beredskapsperspektiv, økning av selvforsyningsgraden og utnyttelse av fôrråvare og ressurser.

- Naturligvis er det utfordringer og ikke et fullstendig bilde i oppgaven, men juryen mente at oppgaven setter fokus på viktige temaer knyttet til dagens matvaresituasjon, og det er en fortjent vinner, sa Gjems.

I tillegg til heder og ære, får studentene 10 000,- kroner i prispenger, men hva de skal brukes til, det er foreløpig ikke helt avklart.

- Det får vi ta et møte om, men kanskje det kan være en liten start på noe større, smiler studentene.

Fra forretningsplan Husmannsmel:

Av Elisabeth Mikalsen Egelid, Martin Figgè Eilertsen, og Vinthujah Langeswaran,
Bachelor i Agronomi Landbruksøkonomi og Grønt entreprenørskap.

Husmannsmel AS produserer Husmannsmel som er laget av og på norske ressurser til det norske folket som er klima- og prisbevisste. Dette er en flerproduksjonsbedrift, hvor vi produserer mel i 1 kg og 0,5 kg forpakninger av hvete med fôrkvalitet. Ideen er basert på den lokale bonden, klimaendringer og selvforsyningsgraden til et land som Norge.

Målet vårt er å belyse det norske folket om viktigheten av selvforsyningsgraden i landet vårt og bondens uforglemmelige arbeid. Dermed revolusjonere markedet med en bevisstgjøring innen klima, selvforsyningsgrad, og at hvete av fôrkvalitet er GODT NOK.