Les mer om avtalen her.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har forhandlet fram et viktig inntektsløft for bonden i 2025. Det betyr mye for samfunnets matberedskap og den enkelte bonde økonomisk.

Vi ønsker å bidra til økt sjølforsyning, og vårt mål er å ha et aktivt landbruk over hele landet, slik at vi kan utføre samfunnsoppdraget vårt: Å produsere mat til den norske befolkningen, samstemmer leder Elisabeth Gjems og nestleder Bjørn Olav Søndrol i Innlandet Bondelag.

Avtalen legger til rette for økt sjølforsyning gjennom å øke de beregna/normerte inntektsmulighetene med 85 000 kroner per årsverk i 2025. 

- Gapet mellom landbruket og andre grupper tettes med 60.000,- kroner, dette monner for bonden, sier Gjems.

Avgjørende å snu trenden

Norsk landbruk har de siste årene opplevd en kostnadsvekst uten sidestykke, samtidig som den økonomiske situasjonen i næringa er alvorlig. Søndrol påpeker at arbeidet med tetting av inntektsgap på ingen måte er ferdig, men at man endelig nå kan se en reell inntekstvekst. Og han understeker at regjeringa har lovet en opptrappingsplan for næringa, noe også Stortings-flertallet har bedt om.
Bondelagsleder Gjems sier at det er helt avgjørende å snu den negative trenden.

- Vi trenger sterk politisk vilje for å få med oss alle i jordbruket, og de politiske løftene må bli fulgt opp og gjennomført. Det er viktig fordi den økonomiske situasjonen i næringa fortsatt er alvorlig, og det er et strekk i laget både i og mellom produksjoner, sier Gjems.

Økt norsk matproduksjon – viktig for beredskapen

Et nytt pristilskudd for melk er på plass og innføres allerede fra 1. juli, i tillegg til økt melkepris for å bedre produksjonsøkonomien.

- Vi har tatt et viktig steg og har fått på plass en nødvendig bedring av melkebondens økonomi. Vi må ha med alle videre om vi mener alvor med et livskraftig jordbruk over hele landet, sier Gjems.

- Inntektsnivået for sau og ammeku er fortsatt for lavt, selv om vi har løfta nivået gjennom disse forhandlingene. De store gras- og beiteressursene vi har i Norge må brukes til matproduksjon, også for å sikre norsk sjølforsyning, sier Søndrol. 

Avtalen viderefører satsingen på grøntproduksjon. 

- Vi vil levere på oppdraget om økt sjølforsyning. Avtalen tar noen viktige steg for å øke produksjon av matkorn, grøntproduksjon og for at enda mer av fôret til husdyra skal dyrkes i Norge, sier Gjems.

Redusere bondens risiko

Norske bønder tar en betydelig risiko for å produsere mat i hele landet. Tørke, flom eller sykdomsutbrudd rammer bonden hardt, også økonomisk.

- Denne avtalen sørger for bedre ordninger når dyra rammes av sykdom eller når det inntreffer annen produksjonssvikt på gården. Det er viktig å forebygge der vi kan, og et viktig grep i avtalen er en betydelig økning i midler til drenering, sier Gjems.

Det ligger også føringer om jordbrukskonto, som er viktig for å jevne ut ulemper mellom gode og dårlige år, jamfør fjoråret med ekstremværet «Hans» og kronåret på korn i 2022.

I avtalen er velferdsordningene styrket med 50 mill. kroner, og satser og tak er økt.

- Norges Bondelag har også lenge jobbet for flere risikoreduserende tiltak for bonden. Vi har i forbindelse med dette oppgjøret fått gjennomslag for målrettede endringer i skattesystemet for å jevne ut inntektene over år, og for å styrke de sosiale rettighetene til bonden, sier bondelagslederen.

Vi har kommet et viktig steg videre, men fortsatt er det avgjørende med god oppfølging i forhold til tetting av inntektsgap, slik at vi får de unge til å satse på matproduksjon i framtida, avslutter Gjems og Søndrol.

Kontaktinformasjon til leder og nestleder finner du her.