Gripende og lærerike innlegg fra Ukraina og Finland

Under årsmøtet i Innlandet Bondelag fikk rundt 150 delegater og andre gjester høre direkte fra bondelaget i Ukraina. Via Teams fortale Mariia Didukh, Ukranian National Agrarian Forum, om en svært krevende situasjon under krigen de siste fire årene. Noen har måttet forlate sine gårder som befinner seg i okkupert land.

I en hverdag med miner på jorder, truende missiler, mangel på infrastruktur som blant annet veier og bruer, og også mangel på folk til å gjøre arbeidet med matproduksjon, så har bøndene i det krigsherjede landet likevel tilpasset seg så godt de kan.

- Ukrainas løpende matproduksjon har vært helt avgjørende, både for å fø egen befolkning, men også for å kunne opprettholde egen handel, og ikke minst eksport for å finansiere krigen, fortalte hun.

Men alle disse utfordringene har ført til en svekket økonomisk drift, også fordi varene må skipes ut til andre land for bearbeiding. De har også måttet finne nye kanaler for å få varene ut av landet, da havner og de tradisjonelle utskipingsområdene er blokkerte eller ødelagte. 

- Mangel på strøm og kulde gjennom vinteren har også skapt ekstra store utfordringer, men vi holder ut. Nå er en ny vår i anmarsj, og i sør er de allerede i gang med våronna, fortalte hun.

- Krigen har gjort oss sterkere

Didukh fortalte at før krigens utbrudd i 2022 var bøndene forberedte med en del beredskapslager av gjødsel og diesel. Men etter alt de nå har vært igjennom, sier hun at de står sterkere, selv om kostnadene på innsatsfaktorer har økt med 15%.

Samtidig som de befinner seg i denne krevende krigssituasjonen, jobbes det også med søknad og tilpasninger for opptak som fullverdig medlem i EU. Matproduksjonen må da også tilpasse seg EU i forhold til krav og spesifikasjoner. Hun snakket om hvordan overleve og samtidig ha fokus på fremtiden.

- De ukrainske bøndene er robuste og viser høy motstandskraft. Selv med 20% mindre areal som er okkupert. Vi fortsetter vår strategi om både lokal og global matforsyning, fortalte hun.

Avslutningsvis takket hun for all støtten landet har fått av Norge, hun var tydelig på at også det har vært helt avgjørende for Ukrainas motstandskamp og matproduksjon.

Blant annet bidrar Norge med 40 millioner kroner til FNs arbeid i Ukraina, for å gjenopprette matproduksjon i områder rammet av krigshandlinger, det kan du lese mer om her:

Norge øker støtten til ukrainske bønder og gjenoppretting av matjord i Ukraina.

Det ble også under årsmøtet gjennomført loddsalg til støtte for bønder i Ukraina og Malawi.

- Hele samfunnet må tenke beredskap

Også søsterorganisasjonen til Bondelaget i Finland deltok direkte på Teams under årsmøtet. Beredskapsdirektør Markuss Lassheikki fortalte om hvordan de jobber med beredskap.

- Verdensordenen har blitt noe annet, og også det som skjer langt borte fra oss, påvirker oss, sa han og viste til nok en ny krig i Midtøsten.

Han mener det er stor likhet mellom beredskapsarbeidet i Norge og Finland, men noen forskjeller finnes likevel. I Finland har de i lang tid vært opptatt av å involvere hele samfunnet i beredskapsarbeid, og de har etablert en beredskapssentral – Forsørgningsberedskapsentralen, denne sørger for samhandling mellom ulike aktører.

- Hele samfunnet har vitale funksjoner, så det er viktig at alle er med i samarbeidsmodellen, påpekte han.

- Viktig med robust landbruk

Ikke minst understreket han at det er vesentlig å tenke beredskap under normale tider, slik at man er forberedt til ulike kriser. Og da ikke minst med kontinuerlig matproduksjon. I Finland har de 80% selvforsyning, de har beredskapslager av korn og andre vesentlige faktorer som energi o.l. for 90 dager. I Norge har vi til sammenligning ca. 40% selvforsyning av mat og beredskapslager for 20 dager. Selv om han understreket at lønnsomhetene i matproduksjon i Finland er krevende, har de på tross av at landet ble medlem i EU i 1995 holdt matproduksjonsnivået høyt. Han påpekte at Finland er å anse som en øy i forhold tilførsel av varer fra andre deler av verden.

- Mat trengs hver dag, jordbruket er strategisk viktig, ikke bare i dag, men for framtida.

Det er viktig med et fungerende og lønnsomt landbruk i eget land, det gjør oss mer hardføre for å møte ulike kriser, sa han.

Finland har dobbelt så mye landbruksareal som oss, 6%, og de har i motsetning til Norge overskudd på matjord i forhold til egen befolkning. Det betyr at de ikke er så sårbart stilt knyttet til produksjonsareal, og han svarte derfor opp på spørsmål om at tilskudd til naturskade ikke er noe stort tema i Finland. Men likevel, han var tydelig på at klimaendringer er en av de største truslene for oss.

- Mange forbrukere har blitt mer opptatt av at egen matproduksjon er viktig for både beredskap og klima, de mange krisene de siste årene har ført til mer bevissthet i befolkningen, sa den finske beredskapsdirektøren.