Hans Mikal Kise og Harald Finden er strålende fornøyde med at saken nå ser ut til å ha fått en løsning, slik at de ikke mister over en halv million i produksjonstilskudd. Foto: Espen Syljuåsen.

Saken dreier seg om søknader som ikke har gått gjennom i det elektroniske systemet til Landbruksdirektoratet (eStil PT). Søknader om produksjons- og avløsertilskudd leveres inn via elektronisk søknadsskjema til fastlagte fristdatoer. Normal praksis har hittil vært at søknader som ikke er levert innen frist, avslås i sin helhet. Dette kan innebære tap på mange hundre tusen kroner. Harald Finden og familien Kise driver sine korn- og grasarealer gjennom Kisegrenda Samdrift DA, og feilen som oppsto var i ferd med å koste dem om lag 550.000 kroner i tapt produksjonstilskudd.

Driverne av Kisegrenda Samdrift DA har lang erfaring med gårdsdrift og søknadshåndtering, og hadde ingen grunn til å tro at søknaden ikke var i orden da de sendte inn på vanlig vis 15. oktober i fjor. Det er normalt at kvittering ikke plinger inn med det samme, så de reagerte ikke da det ikke kom i løpet av dagen.
De sendte samme dato inn søknader på Regionalt miljøprogram, samt på produksjonstilskudd på hhv kyllingproduksjon hos familien Kise og på svineproduksjon hos Harald Finden. Det skulle i etterkant vise seg at disse øvrige søknadene (som omhandler vesentlig mindre penger), hadde gått greit igjennom.

I god tro

- Vi handlet i god tro ut fra hvordan vi har erfart at systemet fungerte. Vi ble senere gjort oppmerksom på at det ikke forelå noen søknad fra Kisegrenda Samdrift fra landbrukssjefen i Ringsaker kommune. Det kom som en stor overraskelse på oss, forteller Harald Finden.

De handlet med andre ord i god tro i henhold til regelverket, men søknaden har ikke gått igjennom.

Det er i disse tilfellene Landbruksdirektoratet nå har snudd:
«Dersom foretaket har vært inne i søknadsskjemaet i eStil PT i den aktuelle søknadsomgangen, men ikke sendt inn søknad, vil dette utgjøre et «særlig tilfelle» som gir grunnlag for dispensasjon fra søknadsfristen» skriver Landbruksdirektoratet i et ferskt rundskriv til kommuner og Fylkesmenn.

Harald Finden var strålende fornøyd da Hedmark Bondelag varslet om endringen.

- Dette er en gledens dag. For oss handler det om veldig mange penger, så det betyr svært mye for oss. Det er helt suverent at det nå har kommet en løsning. Men vi venter med feiring til pengene har kommet på plass, sier Harald Finden.

Fordel å være medlem

Bondelaget har jobbet på flere plan for å få til en løsning. Det er flere bønder i ulike deler av landet som har vært rammet av dette. Torill Sværd og Bjørn Tore Lindset fra Steinkjer sto fram i Bondebladet om at de hadde tapt 429.000 kroner i tilskudd. Trøndelag Bondelag og Hedmark Bondelag jobbet sammen om å framskaffe informasjon. Deretter er det gjort et omfattende arbeid i Norges Bondelag. Bondelaget tok blant annet opp saken i brevs form til landbruksmyndighetene, før Geir Pollestad fremmet den i Stortingets spørretime.

- Vi har virkelig fått erfare at det er en stor fordel å være medlem i en organisasjon som kan gi trøkk og har innflytelse. Dette er noe helt annet enn hva vi kan få til som enkeltbønder. Bondelaget har også trykket på overfor de som har tatt tak i saken på Stortinget og overfor ministeren, sier Harald Finden.

Første steg i Findens tilfelle var at juridisk avdeling i Bondelaget bisto med å skrive en klage (dispensasjonssøknad) på vegne av Kisegrenda Samdrift. Da klagen ble avslått, startet felles framstøt på vegne av flere i samme situasjon.

- Jeg må også få si at det var veldig godt å lese i Bondebladet om gårdbrukerne fra Steinkjer som hadde opplevd akkurat det samme som oss. Vi ser her at det elektroniske systemet ikke er helt sikkert. For framtida kan jeg garantere at jeg skal levere søknad i god tid før frist og dobbeltsjekke kvittering i etterkant, sier Finden.

Ettergås i systemlogg

I de nye retningslinjene er det et krav at Landbruksdirektoratet i sin systemlogg kan finne at foretaket har vært inne i søknadsskjemaet i det aktuelle tilfellet. I disse sakene blir det nå gitt mulighet for å behandle og innvilge søknad om tilskudd. Saker av denne typen, hvor det er gitt avslag på dispensasjonssøknad, skal nå behandles på nytt. I tillegg kan de som vitterlig har vært inne i skjemaet og forsøkt å sende inn, men likevel ikke har søkt dispensasjon (klaget), også fremme sin sak nå.
De nye retningslinjene for praktisering av dispensasjon fra søknadsfristen gjelder for perioden 2017-2019. Praksisendringen gjelder ikke etterregistreringsfristen som var den 10. januar 2020, siden den nye meldingstjenesten var tatt i bruk på dette tidspunktet.
Saker der foretaket ikke har vært inne i søknadsskjemaet i søknadsperioden for den aktuelle søknadsomgangen, skal behandles etter «vanlig» praksis, og vil etter alt å dømme bli avslått.
Se mer informasjon fra Landbruksdirektoratet her.