Det sa nestleder Bjørn Olav Søndrol under generaldebatten på årsmøtet i Norges Bondelag.

Bjørn Olav Søndrol under generaldebatten på Bondetinget

- I flere fjellbygder i Innlandet begynner nå bøndene å stille spørsmål til realismen i omstillinga til løsdrift. Temaet var hardt debattert i vårt årsmøte i vinter.

- Bakgrunnen er over tid svak økonomi, høye byggekostnader og utilstrekkelig omstillingstiltak. I tillegg viser mange av driftsplanene i området at driftsomfanget og besetning må økes betraktelig for å i det hele tatt kunne forsvare en investering. Det passer dårlig for gårdene hvor dyrka mark er en knapphet, men utmarka er en stor ressurs.Gårdene er små.

- Selv om det er gjort noen grep både i mjølkeøkonomien og investeringsstøtta, er vi enda ikke i mål. Jeg frykter at det i enkelte fjellregioner og kommuner kan bli et stort så stort frafall av mjølkebønder at det blir vanskelig å opprettholde produksjonsmiljøa. I Innlandet har vi regioner der båsfjøsandelen er 71%. Men vi har enkelt-kommuner med som har båsfjøsandel helt opp til 89 %. Dette er ikke unikt for Innlandet, det finnes slike marginale områder i flere plasser i landet.

- Vi må skape framtidstro og investerinstrygghet basert på gårdens egne ressurser, også for de små bruka. Vi trenger alle bruksstørrelse spredt utover hele landet. Skal vi levere på bestillinga om økt selvsforsyning og på samfunnskontrakten, må disse brukene være med.  Jeg ber oss alle i bondelaget om å være ekstra på vakt for disse marginale områdene der omstillinga til løsdrift ikke er kommet langt og investeringstakten er lav. Vi bør evaluere og vurdere om tiltaka og grepa som er allerede er tatt, er tilstrekkelig og/eller fungerer som tenkt. Eksempelvis har det kommet forslag fra salen i dag om øke investeringsstøtten ytterligere for disse områdene. Innlandet Bondelag har tidligere tatt til ordet for en særskilt investeringspakke utenfor rammen i jordbruksforhandlingene for å realisere løsdriftskravet, basert på den enkelte gårds ressursgrunnlag.

- Bare i vårt fylke vil det være behov for 200 millioner i året dersom alle søkere skal få 5 millioner i støtte - og det selv med avskalling på 35%.