I 1975 bygget kornbonden ved Hernes i Elverum ny korntørke, og trengte større strømkapasitet. El-verket la inn strøm og alt skulle være såre vel. Det ble starten på 39 år med et rent h….. i følge han sjøl.

Flere livsfarlige hendelser der kun flaks og årvåkenhet reddet hus og liv, et utallig bruk og kast av elektriske artikler og et ukuelig tålmod. Nå har han fått rett spenning, nettselskapet måtte bøye av, og han har hjulpet mange i tilsvarende situasjon.

Nå har han fått støtte fra Bærekraftfondet til Norges Bondelag og Gjensidige med forventninger om å dra ut å spre det viktige budskap. Det gjør Sørlie gladelig, og tidligere i vinter hadde han foredrag på medlemsmøte i Innlandet Bondelag på teams. Her er hans historie:

 

- I 1975 bygget jeg ny korntørke, og jeg trengte mer strøm. E-verket la inn mer strøm med et anleggsbidrag på 20.000 (fikk prutet ned fra 40’). Tørkene gjorde at jeg trengte 12,5 kw. – Jeg hadde nå fått hovedsikringer på 63A, og jeg fikk forsikringer på at dette skulle klare seg bra. Det viste seg at jeg fikk ut mellom 6 og 8 kw. Spenningen var på 190v og selvsagt altfor dårlig. Beskjeden var klar: skulle jeg ha noe mer, måtte jeg betale det sjøl. - Ung og dum som jeg var da, trodde jeg på dem, og da startet et 39 år med store problemer, sier Sørlie.

- Elevatormotoren havarerte etter en times kjøring, jeg kunne ikke bruke den andre tørka annet enn på natta da det var lite strømforbruk i området.

 

Lav spenning er farlig

Vi gjør et hopp fram til 1988. - Jeg var tilfeldigvis hjemme da en ny vifteovn hos mora mi som bodde i kårhuset tok fyr. - Hadde jeg ikke vært hjemme, hadde huset brent ned og mor mi hadde antakeligvis brent inne, sier han.

Igjen tok han kontakt med nettselskapet med bønn om at de foretok nødvendige oppdateringer, men det ville de ikke.

Noen år senere tok Sørlie sjansen på å sette på kaldluftstørka da det ikke var folk hjemme i nabolaget og strømforbruket var lite. - Etter en liten kveldstur kom vi hjem, og det luktet brent. Da var det like før den vifta tok fyr, sier han.

Gjentatte forsøk på å få nettselskapet til å oppgradere førte ikke fram. Mantraet derfra var at de ikke hadde plikt på seg til å gjøre. Skulle det skje noe, måtte jeg betale det sjøl.

 

Søndagsmiddagen ga sot og røykskader og en ødelagt stekeovn

Nok et hopp noen år, og vi er kommet til 2004.

De hadde satt en stek i stekeovnen og gikk en liten tur. Heldigvis var kona operert og orket ikke å gå så langt. De snudde og kom hjem til et hus som var røyklagt. Vi kastet ut stekeovnen og luftet ut for å unngå røykskader, men det var for seint. Sot og røykskader ble taksert til 70.000. Jeg fikk senere beskjed om at hvis vi ikke hadde fått kastet ut ovnen så fort, ville huset brent.

Tre alvorlige hendelser, og en ny forespørsel til nettselskapet ble gjort.

Igjen var beskjeden klar: Hvis det skulle gjøres noe, måtte Sørlie sjøl betale det, og det ville koste 1 million kroner!

-Det var helt uaktuelt å ta opp lån og ruste opp dette for egen regning. Vi var hele tiden på tå hev og i beredskap, sier han.

 

Hjelp fra Bondelaget

I 2014 tok jeg kontakt med Bondelaget for å høre om det fantes lover og regler for hvilke forpliktelser nettselskapene har. Endelig løsna det!

Her fikk jeg hjelp med en gang og fikk tips om å kontakte NVE som er tilsynsmyndighet og få tak i Leveringskvalitetsforskriften med veileder. Aldri har jeg hatt så god betaling for å lese dokumenter. Veilederen er forøvrig lesbar for vanlige folk, mener han. (lenke nederst i artikkelen)

 

Spenningen skal være mellom 207 og 253 volt og det er nettselskapets ansvar

I forskrift og veileder står alt du trenger å vite, også om faremomenter. Om faren ved varmgang ved for høy spenning og for lav spenning. Er spenningen under 207 og over 253 volt, da er det fare på ferde. Alt elektrisk utstyr skal tåle spenning i intervallet 207 til 253 volt.

Nettselskapets driftssjef ga meg nå en måler som skulle stå på ei uke. Her skulle det prøves ut både lavt og høyt strømforbruk. Spenningen varierte mellom 193 og 249 volt. Nå skjedde saker og ting raskt.

Jordkabel og ny transformator kom på plass til en verdi av 1,5 mill. Ny måling ble gjort, og spenningen varierte mellom 230 og 241 volt, altså helt innenfor normalen.

 

- Det tok 39 år, og jeg kunne senke skuldrene…….. det var godt å slippe flere farlige episoder, sier Sørlie. Uten flaks hadde begge husene og låven brent ned, og flaks skal man ikke gå rundt å håpe på, sier han.

 

Oppe i Stortinget

Det har vært flere medieoppslag etter at Sørlie fikk medhold fra nettselskapet etter 39 år. Og henvendelser fra andre fortvilte forbrukere har strømmet på. Oppmerksomheten gjorde også at Sps Geir Pollestad sendte skriftlig spørsmål til daværende olje- og energiminister Terje Søviknes . Her kom det klart fram at det er nettselskapenes ansvar, for deres regning, at det er rett spenning fra strømnettet. Etter dette fikk også Sørlie erstatning fra nettselskapet for utstyr som ble ødelagt pga for lav spenning.

Klipp fra medieoppslag i Aftensposten, Bondebladet, Huseierne og Østlendingen

 

Samtidig har han også fått kontakt med el-takstmann Jon Henrik Leehre.

Leehre er el-takstmann, er blitt brukt som sakkyndig i flere rettsaker og er rådgiver i Landbrukets Brannvernkomitè. Han har hjulpet folk som urettmessig har fått en dom eller mistet forsikring pga brann, der aktoratet mener vedkommende har forvoldt brannen sjøl, mens det viser seg at det handler om feil spenning på nettet.

 

Sørlies sjekkliste

- Jeg har hjulpet mange, men det er et stort behov for å vite hva du skal se etter og hva du har krav på, sier Sørlie. Det kan gi livsfarlige hendelser, og bønder og strømforbrukere ellers vet ikke hva de skal gjøre, eller om det er noe de har krav på. – Her er sjekkliste på hva du bør sjekke, og hva du kan gjøre:

 

Sikre tegn på at noe er galt:

  • Veldig varierende lysstyrke («discolys»)
  • Svak lysstyrke
  • Lyspærer som stadig ryker. Dette er tegn på spenningstopper
  • Linjer fra 1940 og 50-tallet med tre tynne uisolerte koppertråder festet på hvite porselensisolatorer

 

Dette må du gjøre hvis spenningen er feil eller nettselskapene ikke kan levere det hovedsikringene er dimensjonert for:

  1. Forlang spenningsmåling over minst sju dager. Varier strømforbruket fra maks (hovedsikringens kapasitet) til min gjennom perioden
  2. Nettselskapet analyserer måleren og gir det skriftlig tilbakemelding
  3. Gir resultatet under 207V og/eller over 253V, er nettselskapet forpliktet til å oppgradere tilførselen for egen regning.
  4. Du får bare tatt ut en del av hovedsikringenes leveringspotensiale; i Sørlies tilfelle fikk han bare tatt ut 7kw av de 19,9kw hovedsikringene på 3x50A skulle levere. Dermed betalte han om lag dobbelt fastavgift nett enn det det var mulig å levere. For mye betalt fastavgift skal tilbakebetales.
  5. Etter oppgraderingen av tilførselsnettet må nettselskapet utføre ny kontrollmåling over sju dager. Følg deretter framgangsmåte som punkt 1 og 2 osv.

 

Ole Kristian Sørlie med resultatet av en spenningsmåling

 

Kort om leveringskvalitetsforskriften

Får du ikke god nok kvalitet på strømmen som leveres, har nettselskapet ditt plikt til å utbedre dette.

Spenningen du får levert skal over tid være innenfor +/- 10 prosent av 230 volt.

Hvis du mistenker at spenningen i ditt nett avviker fra dette, kan du få nettselskapet til å gjøre en måling av spenningen.

Veileder til leveringskvalitetsforskriften gir forklaringer på de ulike bestemmelsene er, hensikten med dem og hvordan de skal forstås.

kilde: NVE og Lovdata

Leveringskvalitetsforskriften