På Vestre Toten, nærmere bestemt Eina, har vi et aktivt lokallag som jobber godt og grundig med forskjellige saker som er viktig for bønder og grunneiere. De siste tre årene har de engasjert seg i utfordringer med feil i digitale grenser, og konsekvenser av dette. Flere grunneiere har oppdaget feil på sine grenser.

Vi har fått erfare at dette får store konsekvenser, sier Erlend Amlie, leder i Eina Bondelag.

Det er godt kjent blant fagfolk som advokater og jordskiftedommere at feilmarginen på de digitale kartene er stor. I den praktiske hverdagen som bonde støter vi stadig på utfordringene dette gir.

Vi som bønder forholder oss i første omgang til egen kommunes landbrukskontor og planavdeling. Vi rapporterer i digitale skjemaer som forutsetter at de digitale grensene stemmer. På naturbruksskolene lærer ungdommen vår å forholde seg til de digitale grensene som en sannhet. Dette brukes som utgangspunkt i grøfteplanlegging, skifte- og gjødselplanlegging. 

Ved eiendomsoverdragelser gjennom megler kan det bemerkes at det er usikkert om grensene er korrekte. I enkelte tilfeller vil det kunne bemerkes at deler av bygninger står på annen manns grunn, men dette er ikke nødvendigvis rett - kanskje er det grensestrekene som er feil.

Åge Martin Kløvrud og Erlend Amlie viser eksempel på en digital grensefeil på Eina

Snakk om grenser

Jordskifteretten har myndighet til å fastsette grenser og koordinatfeste de for ettertiden. Gjennom årene har flere saker kommet hit. Dette er nyttig, men det må påregnes noe ventetid og saksbehandlingen må betales. For naboskapets skyld kan det være vel anvendt tid å slå av en prat med naboen, og gå gjennom grensene i fellesskap. 

De digitale kartene er myndighetenes ansvar, og de skal holde disse oppdatert. Kommunen skal være behjelpelig med å tegne opp igjen grenser der alle involverte parter er enige. Likevel kan en frivillig sak for jordskifteretten være lurt, selv om det er enighet mellom partene. En jordskiftetekniker vil da bli med ut i terrenget og sette de nye fysiske grensemerkene i samråd med partene. 

Store konsekvenser

Den digitale verden vi i dag forholder oss til på alle plan, gjør at konsekvensene av feil på digitale kart forplanter seg inn i hverdagen til alle grunneiere. 

Her på Eina har feil i digitale kart gitt avslag på byggetillatelse fra kommunen. Grunneierne på begge sider av eiendomsgrensen er enige om hvor grensen går, men det blir likevel avslag på byggetillatelse fordi kommunen påpeker at tiltaket er delvis inne på naboens eiendom, sier lederen i Eina Bondelag.

Videre vil det for bonden i praksis bli utfordrende å følge opp lover og forskrifter der grensene er feil. Hvordan vil eksempelvis Mattilsynet stille seg til en elektronisk sprøytejournal der du har GPS-merket at du har sprøytet egen eiendom, men kartet også vil vise at du har sprøytet godt innpå åkeren til naboen som driver økologisk. Hva skjer da?

Viktigheten av korrekte grenser gjelder for alle tiltak vi skal drive med på eiendommen vår. Vi kan se på gårds- og avlingsveier nært grensene, hvor vi tar grensa for gitt, uten å sjekke om dette stemmer med de digitale kartene. En dag blir kankje en eller flere av eiendommene solgt ut av slekta, og vi havner i en situasjon hvor ingen av de nye brukerne har kjennskap til denne lokalkunnskapen.

Stadig flere landbrukseiendommer selges på det åpne markedet. Problemstillingen vil gjelde flere steder, og potensialet for konflikt vil øke i takt med dette.

Bli kjent med grensene

Ta dere tid til å bli kjent med grensene på egen eiendom. Ta temaet opp rundt kjøkkenbordet med både yngre og eldre generasjoner til stede – det ligger mye kunnskap hos den eldre generasjonen som kan gå tapt.

Tida nå før snøen kommer er ideell for å oppdatere seg på egne grenser. Ta med både kårfolk og kommende generasjon ut i terrenget og se etter gamle grensemerker. Dette kan være alt fra skigarder med grensestaur og gamle grensetrær til røyser og grensesteiner. Gamle kart med påtegnede varige fysiske punkt i landskapet er også verdt å ta med seg. I senere år kan det også være satt opp grensemerker ved bruk av plastikkstikker. Ved å benytte oss av dette kombinert med kunnskapen fra den eldre generasjon, vil vi kunne fram til hvor de opprinnelige grensene faktisk går.

Har du ikke egne kårfolk, er det lurt å forhøre seg litt om rundt i grenda. Sannsynligheten for at noen i nærområdet har kjennskap til gamle grenser, er stor. Ta en gjennomgang av egen eiendom, før du tar kontakt med naboen og spør om å ta en felles runde hvor dere ser på grensene sammen. Gi naboen tid til å vurdere litt på egenhånd før dere tar en tur sammen.

Klarhet i grenser er svært viktig, både for dagens og fremtidige grunneiere. I tråd med digitaliseringen av samfunnet og alt vi skal gjennomføre og rapportere, blir behovet for at de digitale grensene er riktig stadig større.

Følg derfor oppfordringen fra bøndene i Eina Bondelag:

Ta tak på egen eiendom allerede i høst. Bruk litt tid på det nå, og sørg for at de digitale kartene for eiendommen din stemmer. Det vil spare både deg og kommende generasjoner for mye trøbbel og kostnader.