- Dette er et slag i ansiktet, tilbudet gir ikke økt matproduksjon!

Vi hadde virkelig forventet mer, samstemmer leder og nestleder i Innlandet Bondelag, Camilla Rostad og Bjørn Olav Søndrol.
Statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger svarer ikke ut Stortingets bestilling om økt selvforsyning og styrket beredskap.
– Dette fremstår som et tilbud som ikke er i tråd med den tiden vi står i overhodet.
Vi hadde virkelig forventet mer, samstemmer leder og nestleder i Innlandet Bondelag, Camilla Rostad og Bjørn Olav Søndrol.
Med tilbudet fra staten med en ramme på 805 millioner kroner, mot jordbrukets krav på 2 milliarder kroner, foreslås det å gi bonden lavere inntektsvekst enn andre grupper. Det fører til et inntektsgap på 8700 kroner per årsverk.
- Staten legger bevisst opp til at forskjellene i samfunnet vil øke, og bønder vil igjen sakke akterut økonomisk. De skyver risiko over på bonden som allerede bærer betydelige kostnader for å utføre dette samfunnsoppdraget som matproduksjonen er. Det blir ikke økt selvforsyning og beredskap av dette. Det bringer oss tvert imot i helt i feil retning, sier fylkesleder Rostad.
- Det er overraskende at de ikke ønsker å jevne ut inntektsmulighetene og minske forskjellene i samfunnet ved å løfte de produksjonene med lavest inntekt, særlig med sau og ammeku. Vi ser ikke at staten deler denne ambisjonen med oss, sier Søndrol.
Beredskapen må styrkes, ikke svekkes
Fylkeslederen i Innlandet påpeker at vi nå står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
- Likevel svekker dette tilbudet matberedskapen, midt i en tid hvor samfunnet forbereder seg på kriser. Dette er absolutt ikke tidspunktet for å kutte i matberedskap, sier Rostad.
Produksjoner basert på norske arealer og fôrressurser må prioriteres for å sikre mat til egen befolkning.
- Sau og ammeku utnytter gress og utmark og har stort potensial for bærekraftig produksjon.
Men det er også disse produksjonene som ligger lengst unna inntektsmålet, påpeker Søndrol.
Jordbrukets krav styrker også ordningene ved svangerskap, fødsel og sykdom som er avgjørende for rekruttering og likestilling.
- Også bønder må få lov til å være mer enn bare bønder. Dette handler om likestilling og trygghet i livets viktigste faser. For de unge som vil satse på et liv i landbruket, er det skuffende at staten ikke møter oss på dette i tilbudet, sier Rostad.
Matberedskap krever framtidstro
Jordbrukets organisasjoner har levert et samlet krav som bygger videre på den positive utviklingen de siste årene.
Vi har fått et tilbud fra en Regjering som dessverre ikke gjør det som trengs. Det er stor avstand mellom partene, både på ramme og prioriteringer. Vi håper at forhandlinger i større grad gir grunnlag for økt framtidstro blant bønder, avslutter leder og nestleder i Innlandet Bondelag.
Kontaktpersoner:
Camilla Rostad, leder i Innlandet Bondelag, 97765397
Bjørn Olav Søndrol, nestleder i Innlandet Bondelag, 99690783