Vedtaket i årsmøtet sier blant annet:

..."Årsmøtet i Norges Bondelag vil at styret skal arbeide aktivt inn mot utvalget slik at det blir utreda og foreslått endringer i grunnlagsmaterialet som synliggjør de økonomiske realitetene dei aktive bøndene i jordbruket står overfor, og gir et korrekt bilde av jordbrukets kostnader og inntektsutvikling. Leie av melkekvote og jordleie må inn som en del av kostnaden i totalkalkyla.

 Årsmøtet vil at styret arbeider for et nytt tenelig resultatmål «Vederlag til arbeid», der det er gitt egen avkastning for egenkapitalen, i tillegg til resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital. Videre må det arbeides for at stortinget vedtar et inntektsmål der inntektsnivået i jordbruket skal sammenliknes med lønnsmottaker.

Årsmøtet i Norges Bondelag vil at det jobbes for at dette grunnlaget skal innarbeides i grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene i 2022."

 

- Høsten og vinteren 2020/2021 gikk det ei kule varmt i flere av årsmøtene rundt i Innlandet, sa Elisabeth Gjems i sitt innlegg da hun presenterte saken fra Innlandet Bondelag. Hun ga årsmøtet en stemningsrapport fra Innlandet siste år:

- Vi har en enorm velstandsutvikling i samfunnet rundt oss. Mange har svært høye lønninger, og veldig mye fritid. Da lock-down hadde vart en stund, hørte vi diskusjoner på radioen om hva folk skulle bruke pengene sine til – nå som de ikke fikk reist utenlands, og mulighetene for shopping var begrensa. Forskjellene mellom oss i primærnæringa og de andre ble satt i et grelt lys. Vi hadde avstått fra å stille de kravene vi mente var riktige i jordbruksoppgjøret 2020, siden landet var i krise. For vår del var situasjonen at vi fortsatt hadde hverken inntekt eller fritid.

Grunnlaget for saken ble lagt foran og på årsmøtet i Innlandet Bondelag i mars.

- I sosiale medier gikk diskusjonene, slik de alltid gjør. Men på et tidspunkt skjedde et skifte. Fra de stolte historiene på «Nettverk for kvinnelige bønder» der gjennomgangstonen var «vi har nesten aldri ferie, tjener veldig lite, men er stolt av den viktige jobben vi gjør», forandra tonen seg. Folk begynte å stille spørsmål om hvorfor vi skal tjene så mye mindre enn alle andre? Hvorfor skal vi ikke sitte igjen med mer når vi jobber så vanvittig mange timer?

- Virkningen av Ernas politikk ført via diverse FRP-statsråder var begynt å vise seg. 8 år med Stoltenberg hjalp heller ikke, sjøl om Vedums innsats det siste året ga oss ei matpakke med på veien som hjalp gjennom de første blå-blå åra.

- Store deler av landbruksnæringa kneler på grunn av lavt inntektsnivå.

- I Bondelagets studiehefte var diskusjonen rundt grunnlagsmaterialet og skillet mellom vederlag til arbeid og egenkapital drøfta. Her var vi på ballen, og løfta opp en diskusjon som hadde begynt å røre på seg blant medlemmene. 68 % av lokallaga i Innlandet mente at vi måtte jobbe for et resultatmål som skiller ut vederlag til egenkapitalen. #Bondeopprør21 tok tak i denne ballen, og resten av historien kjenner vi. Årsmøtet i Innlandet Bondelag fattet vedtak som ligger til grunn for forslaget til årsmøtevedtak som ligger til behandling i dag.

- Vi ønsker et grunnlagsmaterialet som gir et så riktig bilde av bondens økonomiske stilling som mulig, og vi ønsker endringer før neste års forhandlinger. Og aller viktigst: vi ønsker en anstendig inntekt som legger grunnlaget for at landbruket føres videre i hele Norge, slik at vi kan løse samfunnsoppdraget vårt. Det står på spill nå.