Bondeting med alvor og humor for norsk mat

Innlandet Bondelags leder Camilla Rostad ønsket naturligvis alle velkommen til Bondeting i Innlandet 10. juni.

Hun framhevet at Innlandet er matregion nummer én, og også et lite stykke Norge.

“Innlandet er et lite stykke Norge. Her finner vi hele bredden av norsk landbruk – fra korn, grønnsaker, frukt og poteter til egg, melk, kjøtt, skog og utmarksressurser, både på flatbygdene og i fjellet. Vi har sterke landbrukstradisjoner og stolte matprodusenter som hver dag bidrar til verdiskaping, bosetting og beredskap.”

For ikke minst er Innlandet viktig med tanke på verdikjeden for mat. Men lederen av Innlandet Bondelag kom selvfølgelig inn på utfordringer som hverdagen før bønder og næringa preges av, og ikke minst viktigheten av samfunnsoppdraget for selvforsyning og totalberedskap.

Lese hele åpningstalen av Camilla Rostad til Bondetinget til høyre under relaterte filer.

Tørråtetrøbbel – tre avgjørende uker!

- Vi har tre uker på oss å finne en måte å håndtere tørråteresistens, sa potetbonde og styremedlem i Innlandet Bondelag, Magnus Mo Opsahl fra replikkmikrofonen under Bondetinget.

Han la ikke skjul på at nye opplysninger fra NLR og Fagforum Potet de siste timene har gitt betydelig bekymring.

- Vi trodde at vi hadde noenlunde kontroll på tørråteresistens på potet, men i går viste det seg at det har vi ikke, sa potetbonden fra Solør.

Han sa videre at det på nåværende tidspunkt ikke finnes godkjente plantevernmidler i Norge som gjør at produsentene 
kan bekjempe den nye tørråte-genotypen på en god måte. (Phytophthora infestans)

- Potetene er i jorda, og får vi en varm og bløt sommer, da snakker vi virkelig om risiko for potetproduksjonen, sa Opsahl.

Det haster med å få godkjent nødvendige plantemidler, i tillegg må de også skaffes da de ikke finnes i landet. 
Opsahl var tydelig på at han skulle ta en prat med landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen som også var til stede under Bondetinget 2026.

Bondelaget har sammen med Fagforum Potet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sendt hastebrev til Landbruks- og matdepartementet med kopi til Mattilsynet,
det kan du lese her.

Rovdyr og Statsforvalter-praksis

Ingvald Landet holdt et brennende innlegg om rovdyrproblematikk i Innlandet, og ikke minst knyttet til den såkalte ulvesona og tilhørende gjerdesaker i Trysil den siste tiden.

Han var ikke nådig i sin kritikk av Statsforvalteren i Innlandet, noe han får stor støtte for, ikke minst av fylkesordfører i Innlandet, Thomas Breen. 
Han har også vært tydelig i sin tale i rollen som leder av Rovviltnemnda region 5, gamle Hedmark.

Rovviltnemnda i Hedmark, Beitebruk | Trysil koker: Kommunen og rovviltnemnda ut mot Statsforvalterens rovdyrforvaltning

“For beitenæringene er utmarksressursene uvurderlig. Utmarka er selve indrefileten i distriktsjordbruket. En ressurs som i stor grad også er grunnen til at det oppsto jordbruk og bosetting øverst opp mot fjellet og lengst inne i skogene. Utmarka, som ikke kan høstes av noen andre enn beitedyra, har evnen til å produsere høyverdig næring om det så skal være tørke, flom, handelsblokader eller enda verre; invasjon. Noe som ikke bare er en helt avgjørende beredskap for beitebrukeren, men også forbrukeren.”

Les hele innlegget som Ingvald Landet holdt under Bondetinget 2026 til høyre under relaterte filer.

Norske bønder er ikke mot miljøkrav

“Vi lever av jorda, vannet og naturen. Ingen har større interesse av å ta vare på ressursene våre enn vi som skal overlate gården videre til neste generasjon.Men jeg er bekymret for at avstanden mellom politiske mål og praktisk virkelighet blir stadig større. De siste årene har vi fått regionale miljøkrav, strengere regler for jordarbeiding, flere dokumentasjonskrav, klimakrav – og nå et nytt gjødselregelverk. Målene er gode. Vi skal redusere avrenning og utnytte næringsstoffene bedre. Det er det ingen som er uenig i. Men det er sikkert flere enn meg her i salen som stiller det samme spørsmålet: Når kommer kravene som faktisk gjør det enklere å produsere mat?”

Det var starten på innlegget til representant Maren Grini fra Innlandet. Hun påpekte at vi har blant verdens laveste antibiotikaforbruk, noen av verdens friskeste husdyr og en av verdens mest klimaeffektive melk- og kjøttproduksjoner. Grini ber om at miljøkravene utformes slik at de styrker – og ikke svekker – målet om økt norsk matproduksjon og 50 prosent selvforsyning. Les hele innlegget til høyre under relaterte filer.

Reinproblematikk, veterinærer og avløsning

Tine Nestvold, styremedlem i Innlandet Bondelag, løftet nok en gang reinroblematikken i Nord-Østerdalen.

"Jeg har stått på hver eneste tilgjengelige talerstol siden 2019 og fortalt om fortvilende situasjon. 
Tusenvis av tamrein fra østsiden går ut av beiteområdet og inn i bygdene i Os, Tolga og Engerdal. Dette varer flere måneder hvert år.

Forvaltningen er passiv og sier det er umulig å hindre dette, samtidig som de sier de ikke kan anvende loven og kreve utdriving eller gi bøter. 
Nettopp fordi det er umulig å kontrollere reinen.

For en tid siden bestemte regjeringen at fjellområder vest for oss skal utredes for å flytte 2100 rein fra Fosen i tillegg. For å bøte på menneskerettighetsbrudd der. Nå utføres en KU i ekspressfart, uten at viktige interessenter blir hørt eller involvert. Bygda mi blir pålegget i sandwichen, med rein på alle kanter."

Nestvold var tydelig på at folk er forbannet, de ble lovet medvirkning, men det har de ikke sett noe til. Reinproblematikken fører til store konsekvenser for driftsforholdene for bøndene i området. Les hele hennes innlegg under relaterte filer.

Også leder i Norges Bygdeungdomslag, Sigrid Heringstad, slo et slag under Bondetinget for å få flere veterinærer og avløsere til hjelp for bønder med å sikre norsk matproduksjon i framtida. Heringstad er innlending og hun skal som kjent tre fra ledervervet og begynne i jobb hos oss i Innlandet Bondelag til høsten, vi gleder oss til å få henne med på laget.

Statsråden sa med et smil at han så for seg at Magnus kunne ønske seg posisjonen som energiminister, da potetbonden fra Solør er godt kjent som tydelig talsperson for flomvern av dyrket mark.

 

Soneproblematikk

Innlandet Bondelag løftet nok en gang soneproblematikk under Bondetinget i år. Dette har vært en betent sak i Bondelaget, da det naturlig nok er store topografiske forskjeller, både i Innlandet og landet.

En grovmasket inndeling av arealsonene for landbrukspolitiske virkemidler gir store urettmessige forskjeller for deler av fylket vårt. Soneproblematikken, spesielt AK-soneinndeling er velkjent i organisasjonen, med ulike innganger fra forskjellig regioner og fylker. Saken var på dagsorden 11. juni og det ble fullt gjennomslag for oppfølging av soneproblematikk.

Se egen sak om soneproblematikk her.

Her finner du også flere saker fra Bondetinget 2026.