Bjørn Iversen fra Vestre Toten ble utnevnt til æresmedlem av Norges Bondelag på organisasjonens årsmøte 10. juni 2021.
Iversen var leder i Norges Bondelag fra 1991 til 1997. Forut for dette var han fylkesleder i Oppland Bondelag (1989-1990).

- Å bli anerkjent med æresmedlemskap betyr svært mye for meg. Jeg har lagt omfattende arbeid i Bondelaget, og bærer Bondelaget i ryggmargen den dag i dag. Arbeidet har i det store og de hele gitt meg vesentlige perspektiver på samfunnet, sier Iversen, som også har hatt en rekke verv for Norges Bondelag i andre landbruksorganisasjoner i tida etter at han var leder. 

Som del av utnevnelsen ble det framhevet at Iversen er en aktiv debattant og skribent i landbrukssaker, og ofte bidrar til forståelse av de lange linjer i landbrukspolitikken. 
Dette lykkes han med ikke minst takket være en særegen evne til å sette ord på situasjoner og på historien.

Det aktuelle årsmøtet satte han farge på ved å ha forfattet en jubileumsprolog til markeringen av Norges Bondelags 125-årsjubileum på årsmøtets første dag, 09.06.21.. 
Der sammenfatter han Bondelagets særpreg og sjel på beste vis (utdrag): 

«Ingen kan påstå at norske bønder er en grå og ensartet flokk
Kontrastene er store, og motsetninger mange nok
Fra gavmildt og grøderikt lågland og til karrig jordsmonn ved breen
De fleste ganske små, mens noen har lindetrær i alleen
Det er ikke sjølsagt at alle disse skal spille på samme lag
Men Bondelagets mantra er gyldig - helt fram til denne dag
For samme hvor du dyrker din jord, og hva du ellers bestiller
Vår tru er at det som samler - er sterkere enn det som skiller
(…)
Vår rolle er kanskje lik Sisyfos, som ruller sin stein opp bakken
Den triller tilbake hver eneste gang, men han krummer like fullt nakken
Og tror at neste gang når jeg målet, på toppen av den bratte skrent
Der samfunnet verdsetter strevet, og bonden får lønn som fortjent.
 
Likevel, noen ganger, er det slutt på vår tålmodighet
Når de som styrer ikke forstår seg på bondens virkelighet
Da velger vi heller konflikt, med våpengny og aksjon
Til kamp for våre verdier, og for neste generasjon
For sjøl om vi tror på samarbeid, og at det kan løse det meste
Er det kanskje i stridens hete, at Bondelaget er på sitt aller beste
Når vi kan mobilisere, med banner og opptog og møkkalass
Så hele Norge får merke vår harme, fra Nordkapp til Eidsvolls Plass»

Les hele jubileumsprologen her.

Bondelaget som kamporganisasjon har han sterk erfaring med sjøl, siden han var leder under EU-kampen på 90-tallet.

- Jeg kan tidfeste på eksakt klokkeslett hva som var det største øyeblikket for meg som leder i Norges Bondelag. Det var klokka 20.57 den 28. november 1994, på valgvaken til Nei til EU. Da ble jeg bedt om å kommentere første valgdagsmåling på NRK radio, og fikk vite at den viste 53 prosent nei i EU-avstemmingen. Da skjønte jeg at vi hadde klart det. Den følelsen jeg fikk da – det var veldig stort. Jeg vil beskrive det som en blanding av lettelse og euforisk glede, sier Iversen.

Bondelaget hadde satset alt på et nei i folkeavstemmingen, og hadde brukt store deler av organisasjonen til dette arbeidet i fem år. 

- Vi hadde isfront mot myndighetene, og sa blant annet nei til å delta i forhandlingsdelegasjonen med EU for å ha ryggen fri til å kritisere forhandlingsresultatet. I denne perioden hadde vi også tre brudd i jordbruksforhandlingene på fire år, sier Iversen.

Betydningen av seieren i EU-avstemmingen nyter jordbruket godt av den dag i dag.

- Hadde Norge blitt medlem i EU, hadde vi mistet all handlefrihet, og vi hadde fått en sterk reduksjon i matproduksjonen i Norge. Vi hadde ikke klart kampen i markedet. Det var jeg sikker på den gang, og jeg mener det står seg like sterkt i dag, sier Iversen.

Iversen var også ansvarlig for en annen storaksjon, som fant sted under bruddet i jordbruksforhandlingene i 1996. 

- Dette hadde vi forberedt godt i forkant av forhandlingene, og da det ble brudd kjørte vi tre dagers blokade av alle distribusjonsanlegg i hele landet, og fikk stoppet utkjøring av varer. Det var en kraftfull aksjonsform, og det oppsto noen tilspissede situasjoner. Det var riktig å gjøre det den gang, men jeg vil ikke anbefale det i dag. I dag er blant annet medieverdenen en helt annen, og det er mange måter å nå ut til befolkningen på, sier Iversen.
Selv om det var harde kamper på 1990-tallet, er han også godt kjent med forhandlinger – del to av tofrontstrategien kamp/forhandling som Iversen sjøl forfekter.

- I GATT/WTO-saken var ikke nei en farbar veg. Her var vi sikre på at Norge ville delta, og vi måtte forhandle og bidra til å få det best mulige ut av det. Her fikk vi landet en viss handlefrihet, som har stått seg i flere tiår etterpå, sier han.

I dag er han opptatt av klima- og miljøutfordringene.

- Jeg mener at vi må øke fokus på bruk av jord. Vi må øke produksjonen av frukt, bær, grønt og korn. Tenk på at kornarealet vårt er redusert til 2/3 av arealet i 1990, sier Iversen.

For organisasjonen Norges Bondelag i jubileumsåret (125 år) er han optimist, selv om utfordringer og kamper står i kø:
- Bønder er et hardført folkeferd, og Bondelaget er en sterk organisasjon. Hold fast ved disse to tingene: Det som samler er sterkere enn det som skiller. Og: Matproduksjon er og må være ei politisk næring, råder æresmedlem Bjørn Iversen.

Les også talen som Iversen holdt under Innlandet Bondelags konstistuerende årsmøte 1. desember 2020., samt hans tilbakeblikk i 2015. 

I tillegg til Iversen ble også Kirsten Indgjerd Værdal og Bjarne A. Undheim utnevnt til æresmedlemmer i Norges Bondelag.