Lanserer beredskapstilskudd

Møteleder og gode årsmøte!

Velkommen til årsmøte i Innlandet Bondelag! Velkommen til Innlandets viktigste landbrukspolitiske verksted! Her skal vi diskutere næringas muligheter og utfordringer med hverandre, og vi har invitert listetoppene i partiene som stiller til Stortingsvalget til høsten til debatt i ettermiddag. Det er viktigere enn noen gang å møte hverandre og diskutere, ansikt til ansikt. Lytte til hverandres argumenter, og prøve å finne fram til gode løsninger på spørsmålene sammen. Eller være enige om å være uenige. Vi ser økende polarisering, både rundt oss i verden, i det norske samfunnet, men også i næringa vår. La årsmøtet være en arena for tillitsfull og respektfull meningsbrytning, som er grunnlaget for den demokratiske organisasjonen vår. Vi må ta spesielt godt imot dere som er på årsmøte for første gang, og vi har muligheten til å bli kjent på kryss og tvers av det store fylket vårt disse to dagene vi er samla.

Verden har rykka nærmere på oss de siste åra. Hendelser som starter langt borte, rykker plutselig nærmere og påvirker de politiske diskusjonene og prioriteringene, og de påvirker hverdagen vår. Vi ser faktisk at noen prøver å påvirke oss også. Falske nyheter kan være vanskelig å avsløre. Det er sterke krefter som vil svekke tilliten vi har til hverandre i samfunnet vårt. Desinformasjon og forsøk på destabilisering er en del av den tida vi står i, og vi i landbruket kan også være mål for slik virksomhet. Det er ikke krig, men det er heller ikke fred.

Det er et dystert bakteppe å tegne opp. Jeg gjør det fordi man blir mer motstandsdyktig når man er klar over hva som foregår. Vi i landbruket er en helt vesentlig del av Norges beredskap. Vi må være robuste, både som mennesker og i virksomheten vi driver. Det er ingen tvil om at vi bønder tåler en støyt. Vi lar oss ikke vippe av pinnen av ingenting. Under pandemien ble det slått fast at landbruket har en samfunnskritisk funksjon. Fokuset på beredskap har ikke blitt mindre etter Russlands angrep på Ukraina for tre år siden, og nå, etter at USAs president har bidratt til tvil om det som har vært trygge sannheter om hvem som er allierte, og med trusler om handelskrig. Da er det viktig å slå fast at landbruk er beredskap, både fordi vi produserer den livsviktige maten, og fordi vi som bønder er overalt, alltid – som heimevernet.

Men beredskap handler også om hvordan vi løser ting på den enkelte gard. Mange opplever ras og flom og timer eller dager uten strøm. Beredskapsplaner er blitt mer enn et dokument i en perm eller skuff. Flere lokallag jobber nå med dette i praksis, slik løser vi samfunnsoppdraget vårt!

Samtidig står landbruket i en helt spesiell posisjon nå i forhold til da jeg begynte som fylkesleder for seks år siden. Da hadde vi hatt landbruksministre i den blå-blå-regjeringa som tok harde grep for å få færre og større gardsbruk ved å svekke de strukturvirkemidlene vi hadde. Vi hadde magre jordbruksoppgjør og stadige brudd og aksjoner. De siste tre åra har landbruket vært høyt prioritert. Enorme summer har gått til å dekke kostnader. Samtidig ser vi nå at jordbruksavtalene gjør det mulig å investere og utvikle, og vi får anerkjennelse for den jobben vi gjør. Det er en utvikling som viser at vi blir sett og hørt, og vi må fortsette å kjempe for å beholde og styrke den posisjonen vi har oppnådd.

Verdiskapingsanalysen for landbruket i Innlandet ble publisert i 2024, og den viser at landbruket har en verdiskaping på 13,1 milliarder kroner i fylket vårt. Per 2022 var 6600 personer sysselsatt innen jordbruket og 3700 innen jordbruksbasert industri. I tillegg kommer alle vi holder i aktivitet rundt gardsdrifta vår. Vi produserer en fjerdedel av maten her i landet, og har 20 % av det dyrka arealet. Politikerne i fylket ser og anerkjenner hva næringa betyr, og de har gjort en betydelig satsing på næringa vår, med egen løsdriftspott som gjør andre fylker misunnelige, og en stor satsing på Matfylket Innlandet.

Landbruket er en bærebjelke i Norges matsikkerhet og beredskap, og det er vår oppgave å sikre at denne bærebjelken står trygt. Vi må sørge for at de politiske prioriteringene fortsetter å støtte opp om oss, at vi får de ressursene vi trenger, og at samfunnet forstår og verdsetter den viktige rollen vi spiller. I Innlandet får vi en voldsom oppbygging av forsvaret, både med Hæren og cyberforsvaret. Det er viktig at denne satsingen blir fulgt opp med en sikring av robust matforsyning til alle menneskene som skal jobbe og øve her. Det fokuset har vi i Innlandet Bondelag bidratt til å sette på dagsorden.

Det er tydelige tegn på oppgang i næringa nå. Innovasjon Norge melder om at det er på landbrukssektoren de ser størst optimisme. Så langt i år er det kommet inn hele 165 søknader om investeringsmidler, hvorav 30 søknader om investeringsmidler for å bygge nytt eller bygge om til løsdrift for storfe. Det er en dobling på løsdriftssøknader fra i fjor. Ca 90 jobber med forprosjekter. Snart vil vi få den første utbetalingen av ekstrapotten på 40 millioner kr som fylkeskommunen har satt av til løsdrift. Det ser ut som investeringsmidlene i fylket vil bli brukt før sommeren. Det er helt avgjørende for framtida i mjølkeproduksjonen at satsinga på løsdrift blir videreført og finansiert.

Det er utrolig gøy at etterspørselen etter mjølk og mjølkeprodukter går til himmels! På Frya investerer TINE i det ene ystekaret for cottage cheese etter det andre.

 For første gang siden nedtrappinga etter avslutning av Jarlsbergeksporten er mjølkeproduksjonen nå oppe på 1500 millioner liter. Det er også moro at vi klarer å produsere når vi blir bedt om det. Lagrene med svinekjøtt er nå tomme, etter en betydelig dugnadsinnsats blant produsentene, og etterspørselen etter norsk lammekjøtt er stor. Sjøl om det fortsatt er storfekjøtt på lager, går det an å glede seg over at importen var rekordlav i fjor, og at lagrene nå er i ferd med å komme under kontroll. Potetproduksjonen har fått et løft etter at det ble innført prosenttoll, og dyrkerne må henge i strikken for å fylle etterspørselen. Det er krevende å drive biologisk produksjon og skulle tilpasse seg at etterspørselen svinger mye mer enn før.

Det understreker bare det faktum at hvis man ønsker en høy sjølforsyning i krise, må man kjøpe og spise norsk mat til vanlig for å legge grunnlag for en høy produksjon.

Det siste jordbruksoppgjøret i denne stortingsperioden nærmer seg. Vi i styret vil gi en stor takk til alle lokallaga som har bidratt med gode innspill til årets oppgjør. Det er et enormt grasrotengasjement rundt jordbruksoppgjøret, og alle som bruker tid på dette arbeidet skal vite at det blir satt stor pris på, og lest nøye. Vi har mottatt skikkelig gode og grundige innspill fra flere av dere i tillegg til svar på enalyzer. Styrets innspill legger vekt på at vi nå må tette resten av inntektsgapet, eller en betydelig del av det. Som før må kravet bygges opp med dekning av kostnader og samme inntektsøkning om gis i lønnsoppgjøret – i kroner. Beredskap er en rød tråd også i jordbruksoppgjøret. Vi i styret lanserer et beredskapstilskudd som retter seg mot produksjonsveiledning og optimal drift. Vi er avhengige av inntektsopptrapping og investeringsstøtte for å opprettholde og styrke tilgangen på norsk mat. Vi legger vekt på at inntektsmulighetene i grovfôrproduksjonene må prioriteres – mjølk, ammeku og sau. Samtidig må det lønne seg bedre å produsere hvete, og vi må få på plass fraktordninger for å sikre aktiv matproduksjon over hele landet. Med prosenttoll på potet er det et potensiale for økt produksjon, som vi må følge opp med å stimulere til å lagre potet og bedre avrensordningen. Ikke minst må vi bedre sikkerhetsnettet for bonden gjennom styrking av velferdsordningene.

Vi er Bondelaget. Vi står på skuldrene til generasjoner før oss, og i år kan vi feire 75 år med jordbruksforhandlinger. Vi har mye å være stolte av – den norske landbruksmodellen er en suksess. Det er bare å ta en titt over på den andre siden av riksgrensen. Der ser vi resultatet av en annen politisk vilje enn her, og et landbruk som også innretter seg annerledes. Det meste i Norge er nord, vi har ikke Skåne som sammenligningsgrunnlag. Men det å stå imot sentralisering krever kontinuerlig arbeid og motivasjon. Utviklingskreftene fungerer på mange måter som tyngdekraft. Det er utrolig viktig å stå sammen i en sterk organisasjon. Vi må stå sammen i kampen for å ta vare på fundamentene i landbrukspolitikken.

Mange gir uttrykk for at man heller skulle tjent pengene i markedet ved å sette høyere priser på mjølk og kjøtt enn på tilskudd. Men hvor trygg kan man være på at man kan sette høye matpriser uten motreaksjon gjennom angrep på tollvernet. Vi er så heldige at vi lever i et samfunn der vi heldigvis slipper å betale full pris for et sjukehusopphold. Slik er det med den livsnødvendige maten også. Så har vi en jobb å gjøre med å hindre at mellomleddene skor seg på dette systemet.

Frihandel er ikke viktigere enn frihet sa Stoltenberg til NHOs årskonferanse mens han var NATO-sjef – Sikkerhet for matforsyning verner oss mot ustabilitet og konflikt, og gjør oss mindre sårbare overfor endringer i omverdenen. Det er viktig å holde fram nå som diskusjonene om toll kommer opp på en helt ny måte.

Et nytt stortingsvalg ligger foran oss. Partiprogrammene er kjernen for hva hvert enkelt parti står for, og grunnlaget for nye regjeringsplattformen slik vi har hatt Hurdalsplattformen i denne perioden. Vi i Bondelaget har gransket partiprogrammene med argusøyne, og jobba målretta med innspill om jordbruksforhandlingenes framtid og inntektsopptrapping, importvern, samvirkebasert markedsregulering, eiendomspolitikk – kort sagt grunnpilarene i landbrukspolitikken. Vi ser at arbeidet bærer frukter, og at det fins landbruksvennlige krefter i partiene som lytter oppmerksomt på våre innspill.

Innlandet Bondelag har folk overalt som er gode talspersoner for landbruksnæringa. Dere er flinke folk som står fram med erfaring, fagkunnskap og gir næringa vår stor troverdighet. Dette gjelder enten dere snakker med politikere, arrangerer Åpen gård, inviterer skoleklasser på besøk eller deler ut planter til barnehagene. Jeg vil takke dere alle sammen for den viktige jobben dere gjør hver dag for at resten av samfunnet skal få mat på bordet. Dere gjør det skikkelig bra, og dere gjør det skikkelig, og det skal dere være stolte over!

Jeg har mange å takke etter alle disse åra i fylkeslederstolen. Først og fremst alle dere medlemmer og tillitsvalgte som jeg har møtt rundt i fylket, eller som har ringt om ulike problemstillinger. Jeg har lært utrolig mye, og håper jeg har bidratt til å finne en vei gjennom noen av utfordringene. Så er jeg stor takk skyldig til alle styrekolleger i Innlandet Bondelag og før det i Hedmark.

Vi har hatt mange mange timer i møter og telefonsamtaler. Takk for mange interessante diskusjoner, og takk for mye moro. Alle de som har jobba og fortsatt jobber på kontorene våre fortjener en virkelig stor takk. Det er ikke alle som vet hvor flott og velsmurt apparat vi har i Bondelaget på fylket og i Oslo, man får veldig god hjelp til å sette seg inn i mangfoldet av saker vi håndterer, slå gjennom i media og mye mer. Jeg har også hatt stor glede av de tillitsvalgte i andre fylker og i Norges Bondelag. Sist men ikke minst, må jeg takke Thomas og jentene mine som har fått livene sin relativt kraftig påvirka av bondelaget og landbrukspolitikken – takk for tålmodighet og støtte.

Er glasset halvfullt eller halvtomt? Hvordan vi velger å se på det som skjer, har stor betydning for hvordan vi opplever hverdagen, også som bønder. Klarer vi å løfte blikket og se mulighetene?

Gode årsmøte, vi har kommet langt, men arbeidet stopper ikke her. Vi må fortsette å utvikle oss, tilpasse oss og stå sammen. Sammen kan vi sikre et robust landbruk som kan møte fremtidens utfordringer med styrke og mot. Vi har mange av løsningene på samfunnets problemer!

Takk for meg.