SV leverte et alternativt forslag til statsbudsjett uten investeringspakke til løsdriftsfjøs. 

– Dette er overraskende svakt av SV. De har gode programformuleringer, men dette budsjettet lever ikke opp til det, sier leder Elisabeth Gjems i Innlandet Bondelag etter at SV leverte et alternativt forslag til statsbudsjett uten investeringspakke til løsdriftsfjøs. 

Stortinget har vedtatt et krav om løsdrift for alle storfe innen 2034. Kostnadene til dette er beregnet til mellom 18 og 23 milliarder kroner. I Innlandet er 60 prosent av fjøsene båsfjøs. Det er mer enn 800 fjøs som må bygges om før 2034 for å innfri myndighetenes krav. De fleste av disse er små og mellomstore bruk. 

- De små og mellomstore brukene som ikke har fått bygget om til løsdrift trenger investeringsstøtte for å kunne gjøre denne nødvendige og myndighetspålagte investeringen, sier Per Lindholt, leder i Hedmark Bonde- og småbrukarlag.

- Det er viktig at disse bøndene får mulighet til å bygge om til løsdrift uten å måtte øke mjølkekvote utover det ressursgrunnlaget de har på gården. Fram til nå har de fleste vært nødt til å øke produksjonen og dermed også leie inn mer dyrka jord for å forsvare en investering. Denne utviklingen må snu, og det vil økte investeringsvirkemidler bidra til, sier Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag.

Regjeringa foreslo i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet å gi 200 millioner i investeringsmidler, hovedsakelig til løsdriftskravet. 

- Hvis disse 200 millionene blir fjerna, bremses investeringsnivået i landbruket til det nivået Erna Solbergs regjering hadde lagt opp til. Det vil gå altfor sakte hvis vi skal få med flest mulig av matprodusentene i Innlandet videre, sier Randi Hasvoldseter, leder i Oppland Bonde- og småbrukarlag.
– Landbruket er viktig i Innlandet. For å opprettholde det trenger vi mer investeringsmidler, ikke mindre.