2024 – landbruk er beredskap!

Elisabeth Gjems takker nå for seg som leder av Innlandet Bondelag. Det har vært tøffe tider, men det har også vært mye glede og godt samarbeid. For et lag! For noen muligheter! Her er hennes ord til årskavalkaden.
Etter flere års prosess rundt tallgrunnlag og økende fokus på sjølforsyning, kom Stortingsmelding nummer 11: "Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket" endelig på bordet i 2024. Her er et mål om økt sjølforsyning knytta tett sammen med opptrapping av bondens inntekt.
Stortingsmeldinga fikk en kaotisk behandling i Stortinget. Oppsummert fikk vi allikevel et tallgrunnlag på måling av inntektsnivå som ble lagt til grunn for jordbruksforhandlingene, og Stortinget stilte seg bak målsettingen om sjølforsyning på 50%.
Det ligger nå an til en ny stortingsbehandling der et flertall vil stille seg bak de ulike elementene i tallgrunnlaget, og dermed gi forhandlingsinstituttet legitimitet, slik Stortinget sjøl etterlyste ved behandling av jordbruksoppgjøret i juni.
Diskusjonen om tallgrunnlaget har engasjert mange i Innlandet i hele vår tid som sammenslått fylkeslag. Det var stor enighet om innspillet vi leverte i 2022. Den langdryge prosessen har satt tålmodigheten på prøve, og mange har ment at Bondelaget, både på fylket og sentralt, burde gjort mer for å få gjennomslag. Samtidig med denne prosessen, har vi også gått gjennom den kraftigste kostnadsveksten næringa har opplevd i moderne tid, og sjøl om vi har kjempa gjennom gode tilleggsforhandlinger, strømstøtte og oppgjør med kostnadskompensasjon, inntektsutvikling som andre i kroner og tetting av gap, er det ingen tvil om at hver enkelt av oss har kjent på dårlig økonomi – og mange gjør det fortsatt.
Dessverre fikk vi også kjenne på værgudenes krefter i 2024, med en ny styrtregnepisode som førte med seg skred og ødeleggelser. For mange kom ødeleggelsene på toppen av fjorårets skader fra uværet Hans, og det oppsto nok en naturskadesak før den forrige var løst.
Vi sliter fortsatt med tap til rovdyr og med rein på innmark. Dette er saker vi har jobba mye med gjennom året.
Av høydepunkt dette året vil jeg nevne at vi er i ferd med å lykkes i å etablere en egen lokalmatsatsing gjennom Matfylket Innlandet, at ulven fikk en lavere vernestatus i Bernkonvensjonen, at vi klarte å beholde alle fylkets naturbruksskoler, og at det nå er bevilget en egen fylkeskommunal tilleggspott på 40 millioner kroner for løsdriftsfjøs.
Styret i Innlandet Bondelag består av årsmøtevalgte representanter fra alle de åtte regionene vi har delt fylket vårt inn i, pluss møtende første vara. I tillegg har vi representanter for bygdekvinnelaget og bygdeungdomslaget. Sakene vi behandler, blir forberedt av de flinke folka på kontorene våre. Jeg vil takke alle sammen for godt samarbeid gjennom styreåret. Vi er mange, og det er absolutt ulike meninger og interessante diskusjoner. Vi har stor styrke i den bredden vi representerer som styre og som fylkeslag.
Beredskap er viktig på mange plan, både hos hver enkelt bonde og på samfunnsnivå. Som bønder har vi et mål om å klare oss sjøl i 72 timer i forhold til strømutfall, vannmangel osv. Stadig hyppigere uværepisoder minner oss om å oppdatere beredskapsplanen. Vi husker også pandemien. Samtidig er vi bønder også samfunnets viktigste beredskapsvenn! Både fordi vi lager maten alle trenger, men også fordi vi er «overalt alltid» på samme måte som HV, vi følger med på endringer og bistår ved flom og brann. Det er fortsatt behov for å avklare ansvar rundt slikt arbeid. I vår tid sier myndighetene «vi ikke er i krig, men det er heller ikke fred». Det er viktig å ha en bevissthet rundt farene som truer, og ha en beredskap også mot desinformasjon og destabilisering av samfunnet. Vi bønder kan også være ofre for slike strategier. En av våre viktigste styrker under korona-pandemien var at vi beholdt tilliten som holder samfunnet vårt sammen.
I ei tid der det kan se ut som verdensordenen rykker i sine grunnvoller, er det godt å se at det lysner. Ikke bare går det mot vår og ny vekstsesong, det er også økende optimisme og satsingsvilje i næringa vår. Det møter jeg ute hos mange gardbrukere, og vi ser det av søknadstallene hos Innovasjon Norge. Det er dobbelt så mange søknader om investeringsmidler til tradisjonelt landbruk nå som på samme tid i fjor, og det er rundt nitti som har fått midler til forprosjekter de to siste åra. Det er et veldig godt tegn, og det er helt nødvendig for at Innlandet skal beholde sin posisjon som Matregion nummer én, med nesten 30 % av landets matproduksjon. Så må opptrappingsplanen for inntekt fullføres, og vi må fortsette å dekke kostnadene og ha en inntektsutvikling som andre krone for krone.
Jeg takker med dette for meg som leder av Innlandet Bondelag. Vi bor i et fantastisk landbruksfylke og er viktige for landets sjølforsyning. Jeg er takknemlig for å ha hatt tilliten som fylkesleder gjennom disse åra, og jeg takker for alle gode samtaler, utfordringer og besøk rundt i hele fylket.
Det har vært tøffe tider, men det har også vært mye glede og godt samarbeid.
For et lag! For noen muligheter!
Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag.