- Grisen er sosial og veldig intelligent!

Vi befinner oss i landbruks- og turistkommunen Øyer. Gillebo-gardene ligger sørvendt med jordene ned mot Lågen og er med den beliggenheten de gardene i bygda der våren kommer først.

Ida har vokst opp med gris, og hun mener det er en del av identiteten hennes. Det har vært gris på garden i nærmere 70 år. - Bestefaren min tok toget med gris til Oslo der de skulle leveres til slakt og kom hjem med mynter i en pung og leker til ungene sine, forteller hun. – Jeg er glad Nortura kommer på garden nå, sier hun.

Et intelligent dyr

-Grisen er et fint dyr, mener hun. – Et intelligent dyr som gir mye respons, og det er moro å gå i fjøset sammen med dem. - Samtidig trenger de mye stimuli, og det går med mye grovfôr, aviser, papp, løv, trevirke og planteavfall fra grønnsaksåkeren min, sier hun. For mye grovt materiale kan gi oss noen utfordringer når møkka skal ut, da det fort kan tette seg. - Men de blir jo lei av å få det samme hver dag, så jeg må variere litt, sier hun, - og jeg tror de har en ekstra forkjærlighet til Nationen og Bondebladet. - At de kan vise slik glede av bare å få ei avis, er veldig fascinerende, synes hun.

Sugen på kunnskap

Etter videregående tok Ida Gillebo bachelor i internasjonale studier og historie og begynte på en master i innovasjon med vekt på produkter og tjenesteutvikling. – Jeg ble ikke ferdig med master’n, men studiene var utrolig interessante, og de har gitt meg et godt grunnlag for kritisk tenkning og innovasjonstankegang. Som bønder trenger vi å følge med og sette oss inn i det som foregår rundt oss, mener hun.

Det hun likevel finner mest glede i, er praktisk arbeid.

Etter bacheloren tok hun derfor turen til Island for å arbeide på en gard med Islandshester, hennes andre lidenskap. – Tida på Island ga meg et skikkelig puff i retning bondeyrket, sier hun. - På Island har bønder en høyere status enn her, og de er mye bedre enn oss på å spise det de produserer sjøl, i sesong, både på planter og animalske produkter, sier hun.

Ida mener kunnskap er viktig, og hun tok derfor voksenagronom på Storsteigen videregående etter at studiene ble avsluttet. Og hun har tatt enkeltemner i økologisk landbruk på Høgskolen i Innlandet, på Blæstad. – Jeg trengte mer kunnskap om plantebiologi og det plantefaglige, sier hun. - Og selv om jeg ikke driver økologisk, er det mye god og allmenn agronomi i det studiet, synes hun. Det siste året har hun også deltatt i mentorordningen for landbruket, i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Her har hun hatt Sofia Maria Bang Elm fra Avdem Gardsgrønt som mentor. - Sofia og jeg driver ganske forskjellig med grønt, hvor hun har faste bed som i en markedshage, driver jeg mer ensidig med brokkoli og blomkål på friland, sier Ida. - Jeg har etter samarbeidet og i mentorarbeid med henne blitt mer bevisst jordliv og fordelene med å drive vekstskifte i faste bed. Hun har gitt meg nyttig kunnskap om vekstplanlegging og en del praktiske tips med jobb i kulturen, kan hun fortelle. - Selv om min produksjon nå er større enn hva jeg klarer å håndtere med faste bed, vil jeg utvikle deler av produksjonen min på andre typer grønnsaker i den retning, sier hun. - ”Kunnskap er lett å bære” er et utrykk som sier, og jeg har vært utrolig heldig som har fått muligheten til å ha en egen mentor til å veilede meg, synes Ida.

-Vi er inne i ei voldsom brytningstid i landbruket, med stor innovasjonsgrad, både på genetikk og på teknikk, og det skjer jo mye spennende på klimafronten med karbonlagring og klimakalkulatoren. - Vi må bare henge med, mener Ida.

Blomkål og brokkoli fra Øyer

Innovasjon ligger langt framme i pannebrasken hos den unge bonden på Gillebo Systun. Jordene neda garden brukes i stor grad til grovfôr som hun selger i rundball. Men; for to år siden startet hun med å dyrke blomkål og brokkoli på ett mål. I år doblet hun arealet, og mens hun i fjor kjøpte ferdige planter, har hun i år sådd og alet fram planter sjøl i et nytt drivhus på garden. Det er fortsatt blomkål og brokkoli som er hovedgrønnsaken, men hun prøver ut andre grønnsaker også, og litt salat.

– Jeg selger grønnsakene privat fra garden eller gjennom Rekoringer, til hoteller i bygda, og en del selges gjennom Gudbrandsdalsmat oppover Gudbrandsdalen. – Det er jo stor etterspørsel etter lokal mat her omkring, og målet er å få til mer helårsdrift på grønnsaksproduksjonen. - I år har jeg også investert i kjøle- og pakkerom, sier hun.

-I det siste har jeg snust litt på systemer for hydroponisk dyrking av salat og urter, og kanskje også litt mer næringskrevende vekster, sier hun. - I Nederland dyrkes jo både purre, brokkoli og blomkål på denne måten, og en rapport viser at det er lavere klimaavtrykk å produsere tomater i Norge på denne måten, under kunstig lys, enn å importere dem fra Spania i vinterhalvåret!

Hydroponisk dyrking betyr å dyrke rett i vann (tilsatt næring), uten jord. Men lys må til for at det skal vokse.

-Det hadde vært moro å få til noe mer av dette her, sier hun tankefullt. Når vi er inne på temaet klimaavtrykk; grisefjøset på Gillebo er vendt slik at hun kan få mye energi ut av solceller på taket. Og grisen sørger for en god energikilde i møkka. - Vi kan legge sløyfer i grisemøkka for å hente ut varme der. Alt dette kan jo gi et godt bidrag til dyrking av grønnsaker, mener hun.

-I og med at jeg har en relativt liten grisebesetning, må jeg jo ha noen flere bein å stå på, sier hun. I tillegg til gris og grønnsaker, driver hun med både brøyting og strøing og er innom hotellbransjen på vinteren. Grisen står for 30-40% av inntekta til Ida.

Gris og dyrevelferd

Ida er inne hos grisen minst to ganger om dagen. – Jeg måker møkk og gir dem gårsdagens nyheter fra papiravisa. – De er nok like sugne på nyheter som meg, smiler hun. Det går ikke lange tida, så er avisa både ferdiglest og ferdigtygd, Kraftfôr får de i en automat og har fri tilgang. Ellers er jeg sammen med dem og ser at alle har det bra.

Hun leverer ca 600 griser i året, og har 130 pr innsett fordelt på 10 grisebinger. I tillegg har hun fire binger som kan brukes som avslastnings- eller rehabiliteringsbinger. Hun kjøper smågris på spotmarked, men det legges til rette for å få gris fra samme besetning ved hvert insett. – Vi har stort fokus på smitte og helse, og det er godt å ha én smågrisbesetning å forholde seg til, mener hun. Det er satellittene som er med i Rompa purkering Ida først og fremst får gris fra. Navet ligger et par kilometer lenger opp i bygda fra Gillebo. –Han som driver purkeringen er også min veterinær og er veldig dyktig på gris, sier hun. Hun er også godt fornøyd med rådgiveren i Nortura. - Jeg har mye flinke fagfolk rundt meg, det er viktig, sier hun.

– Grisen er hos meg i ca 2,5 mnd, og går da videre til Rudshøgda. – Jeg har også levert litt nisjeslakt til Hafjell slakteri, noe som er populært.

-Vi har et høyt fokus på dyrevelferd og dyrehelse her i landet, sier hun. Vi har avlet fram en gris som produserer godt, er fôreffektiv, men ikke på bekostning av helse, mener hun. Genmaterialet som er utviklet her i Norge er svært ettertraktet i verden, nettopp fordi den har god helse og godt lynne, kan hun fortelle. - Far sier at grisen i dag er svært forskjellig fra da han startet opp. Nå er grisen mer aktiv og den vokser fortere, sier hun. Når grisen kommer hit er den 30-35 kg, og den er vokst til 120 kg når den slaktes.

Her roser hun arbeidet til avlsorganisasjonen Norsvin der hun også har engasjert seg som tillitsvalgt.

Bringe naturen inn

Hver binge er på 18 kvm og fungerer som et revir. – Grisen er jo et flokkdyr, forklarer Ida. Ved å gi dem stimuli som gjør at de kan grave, lete og leke rundt, bringer vi naturen inn i bingen, mener hun. Hver enkelt produsent har sitt driftsopplegg, noen foretrekker utegående gris. Det er fordeler og ulemper ved begge deler, og Ida mener at bingen har noen klare fordeler opp mot frigang ved at dyra oppholder seg i et sikkert miljø og at det er lettere for bonden å passe på dem. - Jeg vil ha kontroll på dem til enhver tid, og ønsker derfor å ha dem inne, det er også klart en fordel ovenfor smittevern sier hun.

Tar godt vare på dyra og bidrar til matproduksjon

-Det er krefter i samfunnet som taler mot svinenæringa, og de er aggressive, synes Ida. Dette er urovekkende, vår stemme blir borte, mener hun. - Det er krevende å stå i det. Her går jeg og er glad i grisen min, sørger for at den har det bra mens den er i live og bidrar videre til matproduksjon. - Er det egentlig noe som er viktigere, spør hun.

Gillebo – et helt lite bygdesamfunn

Nå er hun 6. generasjon på garden, og hun har alltid vært interessert i historie. Før vi går, viser hun fram ei tegning som viser Gillebo-gardene rundt 1890. Det viser et helt lite bygdesamfunn. - Mye har skjedd her siden den gang, sier hun, men vi er fortatt fire Gillebogarder. - Nå kan folk passere her for å komme lenger opp i bygda uten at det stor folk og ser etter deg i alle glas, smiler hun.

Gjøvik, Land og Sør-Gudbrandsdalen

Etter Fylkesmannens regioninndeling må vi her innom to regioner; Lillehammer-regionen og Gjøvik-regionen, mens i Bondelaget består Gjøvik, Land og Sør-Gudbrandsdalen av kommunen Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Lillehammer, Gausdal og Øyer.

Lillehammer-regionen

Regionen består av kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer. Her er det kombinasjonsbruk på Lillehammer og et mer aktivt husdyrmiljø i Gausdal og Øyer. I Lillehammer er den sentrumsnære dyrkamarka under press fra andre interesser. Regionen har kornarealer i lavereliggende strøk og betydelige grasarealer lenger opp. Gausdal har den største mjølkeproduksjonen i Oppland, men er også store på ammeku. Q-meieret har anlegg i kommunen, Gausdal har også et stort tremekanisk miljø (Gausdal Bruvoll og Pretre).

Gjøvikregionen

Består av kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Regionens kjennetegn er skog, fl atbygder, kornproduksjon, lyse kjøttslag (inklusive eggproduksjon), ammeku og eggproduksjon. Østre Toten er Norges største grønnsakskommune. Gjøvik og Toten er «Potetlandet» i Oppland. Gjøvik er stor på mjølkeproduksjon. Dette er også en viktig skogregion med stor avvirkning. Litt i underkant av 50 prosent av avvirkningen i Oppland skjer i denne regionen. Her ligger også en betydelig tremekanisk industri.

Kilde: Fylkesmannen i Innlandet

Areal og dyr* i Gjøvik, Land og Sør-Gudbrandsdalen

* telling av dyr 1. mars 2020 - antall dyr for hele året blir dermed høyere

Kilde: Landbruksdirektoratet

Og dette er en del av presentasjonen

• 8 bønder
• 8 produksjoner
• 8 Innlandsregioner

Innlandet – Matregion nummer 1 – med en smak av mangfold!

Film: Guro Breck

Foto: Guro Breck og Astrid Simengård