Foredragsholdere fra venstre: Arne Rørå (Norskog), Bjørn Gimming (Norges Bondelag), Gunnar A Gundersen (Glommen Mjøsen Skog, ordstyrer), Arne Sandnes (Landbruks- og matdepartementet), Carl Andreas Grøntvedt (Veterinærinstituttet) og Harald Øverby (Mattilsynet).

Møtet torsdag 06.02.20 var i regi av Bondelaget, Norskog og Glommen Mjøsen Skog, med tema «Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge».

På tampen av 2019 kom en nasjonal handlingsplan mot villsvin. Målet i planen er minst mulig villsvin på et minst mulig areal. Nå skal planen settes ut i livet, samtidig som det er en kraftig framvekst av villsvin i Østfold, Akershus og Hedmark.

Det er et drøyt år siden Hedmark Bondelag sist arrangerte møte om villsvinframvekst sør i Hedmark, høsten 2018. Administrerende direktør Arne Rørå i Norskog var ærlig på at han har fått et ytterligere skjerpet syn på villsvin i løpet av året som har gått siden forrige møte.

- Årsaken til dette ligger i afrikansk svinepest. Her må vi vise solidaritet. Norge har en av verdens beste svineproduksjoner. Ved et eventuelt utbrudd av afrikansk svinepest vil tapene i norsk svineproduksjon være så enormt mye større enn hva som kan ligge i inntekter på jakt på villsvin. Villsvinet gir oss en veldig risiko for spredning av sykdommen. Derfor er vi nødt til å ta tak i dette nå. Vi må kontinuerlig drive uttak av to tredeler av villsvinbestanden for å ha kontroll. Dette er grunneiernes ansvar. Den store trusselen tilsier at vi må dra dette sammen, og at vi må handle raskt. Dette gjelder alle. Skal vi lykkes, bør 80-90 prosent av grunneierne i et område inngå i samarbeidet, sa Rørå.


Gledelig mange ekstrastoler måtte finnes fram da så mange som 200 personer møtte opp på villsvinmøtet.

Rørå var ikke alene om å legge vekt på at det ikke lenger er noen gangbar tanke for grunneiere å bygge lokale stammer av villsvin for å tilby jakt. Dette var en gjennomgangstone i møtet.

Første nestleder Bjørn Gimming i Norges Bondelag la også vekt på at det nå må til et høyt jakttrykk.

- Erfaringene fra Sverige gjør at det er slutt på å anse villsvin som en ressurs som jaktbart vilt. Total kostnad er så mye større enn gevinsten. I Sverige er det nå over 300.000 villsvin. Kostnaden er beregnet til over 1 milliard kroner årlig. Svenskene feller rundt 100.000 villsvin årlig. Det holder ikke for å unngå ytterligere framvekst. De burde felt 200.000. Uttak av to tredeler av stammen årlig innebærer at en må felle alt en ser av villsvin, sa Gimming, og la til:

- Om vi får afrikansk svinepest står vi overfor et potensielt tap i flere 100-millionersklassen. Derfor må vi nå gjøre et krafttak for å få minst mulig villsvin på minst mulig areal. Vi trenger et grunneiersamarbeid og et samarbeid med jegerne. Min appell er at vi klarer å stå samlet på grunneiersida. Vi har en rett til å felle høstbart vilt, og vi har også et samfunnsansvar når så store trusler står på utsida av døra. Jeg er veldig glad for at vi har greid å få til et samarbeid mellom Bondelaget, Norskog og Glommen Mjøsen om «Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge», sa Gimming.

Med så mye villsvin i våre nærområder er trusselen fra afrikansk svinepest overhengende. Carl Andreas Grøntvedt, svinehelseansvarlig i Veterinærinstituttet, viste fram kart over hvordan villsvin og afrikansk svinepest har spredt seg østfra og utover Europa. De tre baltiske landene, Polen, Romania, Ungarn, Bulgaria, Belgia og Tsjekkia har fått afrikansk svinepest. Kun ett land har greid å utrydde det: Tsjekkia. I de aller fleste landene har afrikansk svinepest-smitten kommet fra villsvin. I landene med smitte i villsvinpopulasjonen sprer sykdommen seg med en kilometer per måned. Derfor har Danmark nå satt opp et 70 km langt gjerde mot Tyskland til 45 millioner kroner for å holde villsvin ute.

- Et vesentlig risikomoment når det gjelder spredningen av afrikansk svinepest er at sykdommen kommer fra et svært stabilt virus. Viruset kan holde seg 1000 dager i frosset kjøtt. Dermed kan smitten spres fra for eksempel matpakkerester som turister og utenlandske arbeidere kaster fra seg. Det at vi som befolkning reiser mye og kan ta med smitte fra andre land er også en stor utfordring, sa Grøntvedt.

Seniorrådgiver Harald Øverby fra Mattilsynet la vekt på hvor vanskelig det blir å bli kvitt afrikansk svinepest hvis smitten først har kommet inn i Norge.

- Får vi pesten i en villsvinpopulasjon i norsk skog vil et stort område måtte bli gjerdet inn, det blir null jakt, null bærplukking, null skogsdrift. Vi må sette alt inn på å skyte ut smittede dyr og brenne ut. Så må området stå tomt lenge. Når det gjelder svinebesetninger i matproduksjon, blir det full sanering. Dette er enormt krevende. Derfor: Dra for guds skyld ikke denne smitten inn i landet! sa Øverby.


Bonde Erlend Røhnebæk fra Brandval fortalte om villsvinproblemer og -bekymringer lokalt.

Bonde Erlend Røhnebæk fra Brandval fortalte om hvordan villsvin i Kongsvinger-regionen allerede forårsaker stor skade.
Han viste fram bilder av skade på potetåkre og grønnsaksproduksjon fra Brandval østside. Han forklarte også hvordan utendørs lagring av fôr vil bli problematisk med villsvin som blant annet tar hull på rundballer.

- Det er overveldende å komme hit og se så mange frammøtte. Det er veldig gledelig, i likhet med at vi nå har fått en handlingsplan mot villsvin. Nå gjelder det å sette den effektivt ut i livet i våre lokalsamfunn. Vi har mye verdiskapning i jordbruket i vår region, som nå bærer høy risiko, sa Røhnebæk.

Overveterinær Peer Ola Hofmo fra Norsvin tok til orde for en nullvisjon for villsvin.

- En stor svakhet ved handlingsplanen er at den ikke inneholder noen tallmessige og tidsmessige mål. Da blir det også vanskelig å vurdere om tiltakene fungerer og om en lykkes. Jeg frykter at vi nå står overfor en ny konflikt på linje med ulv, sa Hofmo.


Ordstyrer Gunnar A Gundersen sammen med nestleder Bjørn Gimming og seniorrådgiver Finn Erlend Ødegård fra Norges Bondelag.

Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag, leder styringsgruppa for prosjektet «Grunneierbasert tiltaksplan for kontroll av villsvin i Norge». Alle hjortevald/elgvald og grunneierlag fra Halden til Elverum vil nå få henvendelse om prosjektet, og med oppfordring til å starte arbeidet lokalt.

- Det er om å gjøre å få i gang et lokalt samarbeid, og lage tiltaksplaner/handlingsplaner i hvert lag. Aksjonsgrupper med lokale jegere som kan rykke ut, avtaler for slakting/håndtering av felt villsvin, håndtering av fellingsdata, skytetrening, jegeropplæring, hundetrening – det er mye som må på plass i hvert område, og det er viktig å komme i gang nå, sa Ødegård.

Arrangementet ble avsluttet med en tydelig appell fra Johan Aarskog, leder i Brandval og Vinger Bondelag:

- Jeg anmoder alle frammøtte til å orientere om prosjektet lokalt, og bidra til å sette sammen gode grupper og skape samarbeid mellom grunneiere og jegere. Vi må sammen gjøre alt vi kan for å unngå villsvinspredning og sykdomssmitte, sa Johan Aarskog.