Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

Tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser inntektsutviklingen i næringa som skal legges til grunn for hvert års jordbruksoppgjør (https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/budsjettnemnda-for-jordbruket/grunnlagsmateriale-til-jordbruksforhandlingene).

Den ferske prognosen fra Budsjettnemnda viser at bonden i snitt kan forvente en samlet inntektsnedgang på 14 500 kr per årsverk fra 2016 til 2018. Nedgangen rammer blant annet melkebruk på Østlandet, fjørfeprodusenter og gårdsbruk med kombinert korn- og svineproduksjon. Slår prognosen til, vil inntektsgapet mellom jordbruket og resten av samfunnet øke med over 40 000 kr per årsverk i samme periode.

- Prognosene er svært alvorlige. Inntektene til bonden går ned, mens resten av samfunnet drar fra. Det gir et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, sier Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag.
Den forventa inntektsnedgangen for bonden skyldes særlig en stor kostnadsøkning for drivstoff, mineralgjødsel og kraftfôr, ingen volumvekst i norsk matproduksjonen, og tilnærmet ingen prisvekst i markedet som bonden har fått utbytte av.

Stor nedgang ventes for melkebruk på Østlandet og fjørfeproduksjon

Gjennom et utvalg av såkalte referansebruk viser Budsjettnemda for jordbruket hvordan inntektsutviklingen fra 2016 til 2018 varierer mellom produksjoner, landsdeler og bruksstørrelse.

- Tallene fra Budsjettnemnda viser at et en mellomstort melkebruk med om lag 30 kyr på flatbygdene på Østlandet må forvente en inntektsnedgang på over 40 000 kr per årsverk fra 2016 til 2018, sier Aas-Eng.

Referansebrukene for fjørfe og for svinehold kombinert med kornproduksjon viser en svært negativ forventet inntektsutvikling, med nedgang på over 150 000 kr per årsverk fra 2016 til 2018. 

- Dette skyldes i hovedsak at gårdbrukere som produserer svin og kylling rammes særlig hardt av høyere kostnader grunnet økt kraftfôrpris, sier Aas-Eng.

Tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda viser også et gjennomgående lavt inntektsnivå for kornbonden.

- Det lave inntektsnivået for kornbonden bidrar til at kornarealet i Norge igjen går vei ned. Dette er alvorlig for norsk selvforsyning og bør vektlegges i årets jordbruksoppgjør, sier Aas-Eng.

Bakgrunn:

  • Budsjettnemnda for jordbruket utarbeider årlig grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene. Nemda har som hovedoppgave å legge fram materiale som kan danne grunnlag for vurdering av jordbrukets økonomiske stilling, først og fremst til bruk under de årlige jordbruksoppgjørene. Materialet brukes av begge parter i forhandlingene. Medlemmene i nemnda oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet. 
  • Budsjettnemnda legger fram Totalkalkylen som er et totalregnskap og budsjett for jordbruket i Norge. I tillegg legger de fram en oversikt over utviklingen for utvalgte referansebruk, som består av regnskapsresultater for et utvalg av bruk i ulike områder, driftsform og størrelse i Norge.
  • Jordbruksforhandlingene mellom jordbrukets faglag (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) og staten starter i slutten av april. Forhandlingene skal etter planen ende i avtale eller brudd innen 17. mai.