Erling Aas-Eng takket Yngve Ekern for den rollen han har tatt i norsk jordbruksdebatt.

Yngve Ekern har vært matjournalist i Aftenposten i 20 år, og har selv fått en stadig større interesse for jordbruk, jordbrukspolitikk og utviklingen av matproduksjonen.

Han kom til Hedmark Bondelags årsmøte for å snakke om hvordan den urbane forbrukeren kan bli bondens bestevenn. Ekern mener vi ser en folkebevegelse, der forbrukerne bryr seg om hvor maten kommer fra, og de vet hva de vil ha og hva de ikke vil ha. Den urbane forbrukeren liker at norske bønder oppfyller dyrevelferdskrav og miljøkrav, og vil gjerne lukkes inn i fjøsvarmen for å stå ved bondens side i kampen for trygg mat.

Men til tross for forbrukernes matinteresse og strenge krav til hva de skal spise, er Ekern overrasket over hvor lite kunnskaper forbrukerne har.

- Mens folk før spurte meg om hvordan de skal lage ulike retter, spør de meg nå om hva de bør spise, fortalte han.

Og han var ikke nådig i sitt ordbilderike foredrag:

- Kunnskapsløsheten er som et Grand Canyon, et svært høl. Så det er bare for oss å begynne å hive oppi med kunnskap! sa Ekern.

Siden han fikk tilbakemeldinger om at han prater og maser for mye, har han begynt å kjøre mye quiz.

-  Og da begynner jeg helt enkelt. Hvor mange mager har ei ku? En firedel svarer sju mager - jeg aner ikke hvorfor. Og så spør jeg om hvor mange prosent av Norges landareal som er egnet som dyrket mark. Og de svarer at i denne steinrøysa her er det vel ikke mer enn 15-20 prosent. Når jeg da viser dem tallet tre med fingrene, så sperrer de opp øynene, fortalte Ekern.

Så gjør han det litt mer komplisert etter hvert:

- Jeg liker å ta for meg yoghurt. Folk vet ingenting ut over det som framkommer på de fargerike emballasjene. Og jeg forklarer at Tine er et samvirkeforetak som har pliktet seg til å hente melk hos alle produsenter, selv om det ikke lønner seg, og at de altså driver under mottoet alle skal MØ... Og så forteller jeg om konkurrentene i meierisektoren, hvor det er utenlandske eiere og import av melk, sa Ekern.


Ekern oppfordret bøndene til å ta forbrukeren med inn i fjøsvarmen.

Han la vekt på at det er svært positivt at interessen for andelsjordbruk øker.

- Dette bidrar ikke til økt matproduksjon i Norge, så klart. Men det bidrar til økt kunnskap om matproduksjonen, og det er også svært viktig. Dyrkingskasser i borettslag, potter på terrasser og balkonger, stadig flere kjøkkenhager - alt dette må vi omfavne. Og når de kommer til meg for å snakke om grasfed beef, så benytter jeg anledningen til å ta for meg norsk beite og dyrevelferd, sa han, og slo til med enda et herlig ordspill:

- 80 prosent av kjøttet vårt kommer fra jurbefolkninga, altså kyr som først gir oss melk, og så gir oss kjøtt. Det har folk heller ikke peiling på.

Han har også engasjert seg i landbrukspolitikken:

- Jeg er veldig spent på hva stortingsflertallet gjør med jordbruksmeldinga fra Jon Georg Dale, blant annet når det gjelder økomålet. Jeg er opptatt av at matproduksjonen prioriteres. Det hjelper ikke å ha F-35 til å fly med i luftrommet over Norge, hvis det ikke er noen som produserer G-35 på landjorda under dem! sa Ekern til stor applaus.

Hedmark Bondelags leder, Erling Aas-Eng, roste Yngve Ekern for den rollen han har tatt i norsk jordbruksdebatt.

- Du har funnet ut at du er glad i norsk mat, og du kommuniserer det på en fortreffelig måte. Takk for et svært inspirerende foredrag. Jeg ser for meg helt nye tekster på plakatene neste gang det blir brudd i jordbruksforhandlingene: JURBEFOLKNINGA REISER SEG! ALLE SKAL MØ! sa Aas-Eng til humring og latter.


Ekern brukte den såkalte smørkrisa som eksempel på hvor galt det kan bli når kunnskapen mangler.