Einar Myki hadde Trygve Magnus Slagsvold Vedum på plass både på storskjerm og bakerst i salen da han kom med sin skarpe oppfordring fram mot årets jordbruksforhandlinger.

Her følger hele talen som leder Einar Myki i Hedmark Bondelag holdt under første del av fylkesårsmøtet i dag:

Ordfører – Årsmøte - Gjester!

Det er en ære for meg å representere bøndene i Norges største landbruksfylke, Hedmark! Vi produserer bl.a. en vare som vi alle er avhengige av hver dag, nemlig mat. Vi kan derfor med stor grunn si at vi har verdens viktigste yrke.

Landbruket er viktig for Hedmark. Fylkesmannen og fylkeskommunen la i 2012 fram en rapport som beskriver verdiskapning i landbruket og landbruksbasert virksomhet i fylket. Den viser oss mange ting. Den viser at bruttoproduktet fra primærnæringene er 2,5 mrd kr, eller 5 % av fylkes totale bruttoprodukt. Den viser videre at bruttoproduktet fra landbruksbasert industri er enda større, 2,6 mrd. Det totale bruttoproduktet fra primærnæring og industri er 11 % av fylkets totale bruttoprodukt. I 6 kommuner er det totale bruttoproduktet over 20 %, med Alvdal på topp med 35 %. Vi er nå i Ringsaker, landets største landbrukskommune. Primærleddet står allikevel kun for 6 % av bruttoproduktet i kommunen. Ringsaker er også en viktig industrikommune, men hva slags industri er det Ringsaker har? Jo det er i hovedsak landbruksbasert industri med Moelven, Tine, Nortura, Grillstad og Strand Unikorn i spissen. Den landbruksbaserte industrien står for 15 % av Ringsakers totale bruttoprodukt, og landbruket er dermed totalt oppe i 21 % her i kommunen. Faktisk er den landbruksbaserte industrien her i Ringsaker nesten like stor som i hele Oppland!

Sysselsettingsmessig betyr landbruket enda mer. 16 % av arbeidstokken i fylket jobber i landbruksrelaterte jobber. Dette inkluderer ringvirkningseffekter, men det er forsiktige anslag som er lagt til grunn for dem. I Tolga og Os står primærleddet alene for over 22 % av sysselsettingen!

For et år siden var vi midt oppe i debatten omkring Landbruk og matmeldingen - Velkommen til bords! Stortinget rakk akkurat å behandle den før jordbruket leverte kravet til jordbruksforhandlingene. Regjeringspartiene og KrF fulgte opp og bekreftet de mål som landbruksmeldinga hadde dratt opp. Vi hadde sagt oss godt fornøyd med målet om økt matproduksjon, og meldinga slår også fast at inntekt er det viktigste virkemidlet for å nå målet! Skuffelsen var derfor stor når staten ikke var i nærheten av å følge opp landbruksmeldingas mål med sitt tilbud til jordbruket. For Bondelaget var det uaktuelt å signere en avtale som ikke inneholdt noe tetting av gap, og vi valgte derfor å bryte.

I perioden som fulgte var det en fryd å være leder i Hedmark Bondelag. For en organisasjon vi er, når vi alle står opp og drar i takt. Vi hadde punktmarkeringer over hele fylket, brødaksjonen som vi alle hadde vært tvilende til effekten av, ble en kjempesuksess, og aksjonen i Oslo ble en folkevanding. Og det beste av alt var at vi hadde publikum og presse med oss! Tusen takk til dere alle som bidro i disse dagene!

Jeg ble spurt av en journalist om vi var ferdige med jobben når vi avsluttet aksjonen i Oslo. Mitt svar var Nei, det er nå jobben begynner. Vi står nå framfor en maraton i politisk jobbing. Vi satte oss fire mål etter fjorårets brudd. Det var å få på plass prosenttoll, få matmaktrapporten over i handling, jordbruksoppgjøret 2013 og stortingsvalget 2013!

Første jobben var prosenttollen. Der var det mange som gjorde en stor jobb. Faglag, landbrukssamvirke, tillitsvalgte i industrien og politikere i flere partier gjorde en kjempejobb for å vinne fram her. Vi fikk i løpet av sommeren ny landbruksminister, og Trygve Magnus skal uten tvil ha sin del av æren for at regjeringen gikk inn for dette. Jeg er også rimelig sikker på at veldig klare signaler fra LO/NNN og ikke minst Arbeiderpartiet her i Hedmark var avgjørende.

Regjeringen valgte å slippe vedtaket som en lekkasje noen dager før budsjettet ble lagt fram. De viste nok at det ville bli bråk, og håpte nok det skulle gå over når resten av budsjettet ble presentert. Slik gikk det dessverre ikke. Mediestormen varte og den rakk. Jeg er spesielt imponert over hvordan vår nye utenriksminister og tidligere generalsekretær i Europabevegelsen Espen Barth Eide stod opp og forsvarte norske interesser mot EU og Høyresiden i denne saken.

Siste ukers hendelser mellom Ica og Norgesgruppen viser med all tydelighet at matmaktrapportens konklusjoner må settes ut i livet. Kjedenes motstand mot rapporten burde være god nok grunn alene. Når 3 innkjøpssjefer skal bestemme hva vi skal spise her i landet, hva det skal koste og hva de skal betale for det, er en lov om god handelsskikk det minste vi kan forlange.

Vi står framfor et nytt jordbruksoppgjør. Vi har skrevet vårt krav og til uka samles vi til representantskapsmøte i Bondelaget. Deretter er det forhandlingsutvalget som har styringen. Vår kjære landbruksminister har vært kjempeflink, og reist land og strand rundt og snakket landbruket opp i hele vinter. Fjorårets brudd er jeg rimelig sikker på sendte mange av hans velgere inn i sofaen. Det er nå Senterpartiet og resten av regjeringspartiene skal legge grunnlaget for høstens valg. Hvis de i år ikke skal bidra til å oppfylle landbruksmeldingas mål, når skal de da gjøre det? Jeg forventer derfor et offensivt krav fra jordbruket, og jeg forventer at Regjeringen også møter det med et godt tilbud og en stor forhandlingsvilje. Det holder ikke å rasle med sabelen og henvise til at de andre partiene ville kommet med noe som er mye verre. Årets jordbruksoppgjør vil være en avgjørende prøvestein for hva Regjeringen i praksis vil med norsk matproduksjon!

Stortingsvalget til høsten er av flere beskrevet som et skjebnevalg for norsk matproduksjon. Det er ikke uten grunn. I debatten som fulgte av landbruksmeldinga, og som fortsatt går med full styrke har spesielt Høyre vist at de vil gjennomføre store endringer. Svein Flåtten har flere ganger sagt at han vil reversere tollendringene før han har fått av seg frakken, og Ine Eriksen Søreide var for et par uker siden i Brussel og gjorde sine hoser grønne, eller skal vi heller si blå! Det er tydeligvis viktigere å tekkes EU enn å stå opp for norske næringsinteresser. Høyre ønsker også å evaluere markedsordningene. Det skal vi tåle, men da er det viktig at ikke konklusjonen er laget før evalueringen er gjort. Høyre har gått langt i å si at de vil frata samvirke markedsreguleringen og overføre den til Staten. Det er i seg selv et merkelig standpunkt fra et parti som vil privatisere det meste. En av de viktigste tingene i markedsordningene er mottaksplikten. Hvordan skal det kunne gjennomføres med statlig markedsregulering? Sveinung Svebestad fortalte på kretsmøte i Løten forrige onsdag at slaktekostnaden for 1 kg storfekjøtt er 10 kr høyere i Karasjok enn på Rudshøgda. Ønsker Høyre at Staten skal betale hele den forskjellen, eller ønsker de en utvikling slik vi ser på kylling, at all produksjon konsentrerer seg rundt slakteriene i sentrale områder. Jeg tør påstå at et av landbrukspolitikkens viktigste mål med landbruk over hele landet, står på spill! 

Vi skal ha landbrukspolitisk debatt senere i dag. Jeg håper det blir en god debatt som gir oss mange svar!  Vi har som ambisjon at vi skal ha landbruk på dagsorden i valgkampen i Hedmark. Det er flere viktige arrangementer framover, bla.  på Tolga på fredag med Vedum og Flåtten og på Nes rett etter påske med Schjøtt-Pedersen. Vi planlegger en konferanse sammen med LO den 24. juni der matproduksjon, matindustri, matmakt og valgdebatt vil være den røde tråden. Jeg er meget glad for det samarbeidet vi har med LO og NNN. Verdiskapningsrapporten jeg berørte i starten av talen dokumenterer jo tydelig hvor avhengige vi er av hverandre.

Det er gjort en stor jobb i Bondelaget med først å gi innspill til partienes programarbeid, for deretter å drive påvirkning i de prosessene som nå går, fram til partiprogrammene blir vedtatt på landsmøtene i løpet av våren. Deretter vil Bondelaget lage materiell som viser hva vi mener er bra og dårlig med de forskjellige partienes programmer. Dere i lokallagene har også fått deres arbeidsoppgaver, og til sammen skal vi bidra til at vi får et godt valgresultat for norsk matproduksjon, og vi skal ikke minst sørge for at flest mulig avlegger stemme på valgdagen.  Bondelaget er partipolitisk nøytrale, men vi er ikke nøytrale mht landbrukspolitikk. Vi skal være klare og tydelige på hva vi mener på det området!

Som grisebonde har jeg hatt en bratt læringskurve mht rovdyr. Som eneste fylke sliter Hedmark med alle typer rovdyr. Jerven har vært den største skadegjøreren de siste åra, og det er helt uholdbart at vi har dobbelt så mange ynglinger som bestandsmålet. Lisensjakta er rimelig vellykket og SNO har også gjort ekstraordinære uttak. Allikevel klarer vi ikke å få bestanden ned på bestandsmålet. Jeg forventer at det nå settes inn kraftig lut for å gjøre noe med dette.

Bjørneskadene har vist positiv utvikling de siste åra. De er imidlertid fortsatt rent for høye. Rovviltforliket slår fast at det bare skal være 1,5 hannbjørn/binne. Det er de streifende hannbjørnene som er vår største utfordring, og det kan fortsatt tas ut betydelig med hannbjørn uten at det går utover antall ynglinger. Rovviltforliket slår også fast at bestandsmålet for antall ynglende bjørn skal reduseres fra 15 til 13. Nå har MD brukt over et år siden denne saken var ute på høring, og det føyer seg inn i rekken med hva regjeringen gjør med vanskelige saker, de gjør ingen ting!

De store diskusjonene knytter seg til ulv. Skadene pga ulv er økende, og nærmer seg skadetallene for bjørn. Det er en utvikling som ikke kan fortsette. Vi snakker om ulv av russisk avstamming, og som på ingen måte er truet i global sammenheng.  Når svenskene nå setter ut dyreparksulv for å få inn nye gener, blir det rett og slett for dumt at vi skal måtte avvikle vår beitenæring pga ulven. Den pågående debatten om ulvesonen vekker sterke følelser, og viser at ulven er et uholdelig problem på mange andre måter også. Det viste den debatten vi hadde på vårt ledermøte i Trysil i høst, og det viste også den debatten som har pågått i forkant av og under Arbeiderpartiets fylkesårsmøte.

Norges Bondelag er helt klare på at vi ikke ønsker ulv i Norge. Der er dessverre ikke det politiske Norge, og det er sterke krefter som vil øke den norske ulvebestanden betydelig. Vi har derfor en jobb å gjøre med å nå fram med våre synspunkter. Første skritt må være at norske myndigheter snarest får avklart grenseulvene med Sverige, og vårt klare krav er at bestandsmålet ikke må økes selv om vår halvdel av grenseflokkene regnes med. Det vil i neste omgang føre til at vi også kan begynne å jakte ulv innenfor ulvesonen.

Petter Wabakken har flere ganger vært ute og mer enn antydet at ulver han ikke har kontroll på, er ulovlig avlivet. Jeg hadde satt stor pris på om Herr Wabakken hadde satt like store krav til vitenskapelig sikkerhet for slike påstander som for sin øvrige forskning. 

Jeg abonnerer på Dagens Næringsliv. Det er greit og lese sine motstandere i korta også. I desember hadde de et oppslag som belyste verdens befolkningsutvikling, velstandsutvikling og klimautfordringer. Alle tre forhold som utfordrer verdens matvaresituasjon. Med andre ord gode argumenter for hvorfor opprettholde norsk matvareproduksjon. Det manglet faktisk bare at de trakk den konklusjonen selv!

Kun 3 % av Norge er dyrket mark. Til tross for det må vi stadig kjempe mot at veier, jernbane, boligfelt og industri/handel skal bygges på dyrket mark. Hvorfor er det då vanskelig for politikere, presse og folk flest å forstå at det er en samfunnssak og verne om den dyrka jorda vi har? Jeg aksepterer at vi trenger bedre veier og jernbane, og jeg forstår også at det i visse tilfeller er vankelig å kombinere mest mulig rette veier med ikke å treffe på et jorde. Rv 2 i Sør-Odal og Rv 4 på Hadeland viser imidlertid at jordvernet taper så det holder selv om det finnes alternativer som er mye mindre konfliktfylte mht jordvern.  Hos oss er jeg fortiden mest bekymret for utviklingen i og omkring Hamar. Området mellom her og Nydal er nå pekt på som mulig utbyggingsareal for bilbasert handel. Det er 450 da dyrket mark på et av de aktuelle arealene. Det alternative arealet har godt dyrkbar skog. Vi har sammen med Furnes Bondelag sendt en skarp reaksjon til Ringsaker kommune, og forventer at både de og Fylkesmannen sørger for at disse områdene ikke bygges ut. Hvis vi ikke vinner fram her, er jeg livredd for at resten av dyrkajorda innenfor Hamar by er tapt i løpet av noen år.

Akershus Bondelag gjorde en meget spennende studie sammen med arkitektfirmaet Snøhetta for å se på framtidig byutvikling i Akershus. De skisserte bl.a. en ny by på Minnesund som berører svært lite dyrket mark. Det er plass for mange slike byer sør for uthuskrysset i Stange. Derfor har vi engasjert oss for opprettholdelse av Tangen Stasjon. I det område er det store utbyggingsmuligheter uten at dyrket mark berøres i særlig grad. Det finnes også muligheter i de andre kommunene også. I Hedmark er kun 4 % dyrket mark, og selv her på Hedmarken er kun ca 12 % dyrket.

E6 gjennom Åkersvika begynner å bli en farse. Saken har ligget på regjeringens bord lenger enn jeg har vært fylkesleder. Min klare oppfordring er at Regjeringen nå lander denne saken, og følger dagens trase!

En del av oss fikk et brev fra Eidsiva i høst der vi ble varslet om at nettariffen for vanningsanlegg og korntørker ble sagt opp, etter det de hevder er pålegg fra NVE. Det er faktisk ingen sak det siste året som har ført til en slik telefonstorm som dette gjorde. Vi har tatt tak i denne saken, og har jobbet mot både Eidsiva og Regjeringen. Eidsiva gjorde noen endringer, og ga oss litt bedre tid til å tilpasse oss. Fortsatt så innebærer dette betydelig dyrere nettleie for disse anleggene, og jeg er redd at dette kan få folk til å slutte å vanne, og i verste fall kutte ut poteter og grønnsaker. Dette er stikk i strid med regjeringas mål om økt matproduksjon. Innenfor Eidsiva sitt område finnes faktisk nesten 40% av landets potetproduksjon og ca 18 % av grønnsaksproduksjonen.

Vi hadde møte med Vedum om dette i november, Norges Bondelag er på saken og vi følger stadig opp saken med Vedums rådgiver. Siste melding er at det nå har vært møte mellom LMD og OED, og at de avventer skriftlig tilbakemelding fra OED.

En av de positive tingene fra fjorårets tekniske jordbruksavtale var 100 millioner til nytt grøftetilskudd. Nå holder dette imidlertid på å bli en kattepine for statsråden. Riksantikvaren og miljøverndepartementet mener tydeligvis at økt matproduksjon er underordnet arkeologiske interesser. Jeg må innrømme at jeg ikke ble veldig overrasket, når vi ser hvordan de skal grave på jordene våre i forbindelse med vegbygging, langt utenfor der vegen noen gang kommer! Vi har lenge møtt arkeologiske hindre i forbindelse med nydyrking. Nå er det på tide at Regjeringen manner seg opp og får satt skapet på plass! Fortsetter det på denne måten vil landet vårt bestå av 50 % rovdyrpark og 50 % museum om noen 10-år.

Regelverket for grøftetilskudd må på plass snarest, og det er viktig at det blir minst mulig byråkratisk. Hvis tilskuddet stort sett skal brukes på konsulenter, er ikke hensikten oppnådd! Da blir det ikke økt grøfteaktivitet.

Skal landbruk og matproduksjon ha noen framtid her i landet, så må vi sikre rekruttering til næringa. Da må ungdommene få tro på at det er langsiktig vilje til å satse på norsk matproduksjon, og det må skapes inntektsmuligheter og ordnede forhold for ferie og fritid. I tillegg trenger vi kompetente folk. Da er det viktig at våre unge skaffer seg god utdanning. Mange går inn i næringa uten landbruksutdanning, og det er meget bra at vi nå har fått på plass voksenagronomtilbud på både Storsteigen og Jønsberg.

Jeg er imidlertid opptatt av at vi i større grad bør anbefale våre unge å velge naturbruksutdanning som videregående opplæring. I min tid kunne vi først ta allmennfag eller studiespesialiserende som det heter i dag, og så ta et år på landbruksskolen etterpå hvis vi hadde godkjent praksis. Slik er det ikke i dag. Imidlertid er det mulig å få generell studiekompetanse på naturbruksskolene for de som ønsker det. Derfor er det fortsatt mulig å få både landbruksutdanning og studiekompetanse i løpet av tre eller fire år. Den studiekompetansen kan brukes til å studere hva som helst som krever generell studiekompetanse. Dette var bakgrunnen for at vi fikk med oss landbruksministeren på et PR stunt på Jønsberg for 14 dager siden, og Trygve uttalte at du kan gå på Jønsberg for etterpå å studere til prest! Jeg oppfordrer lokallagene til å sette dette på dagsorden på for eksempel et medlemsmøte!

Bondelaget er en medlemsorganisasjon. Hele vår drift er basert på medlemskontingenten. Vi er derfor opptatt av å ha høy oppslutning blant både bønder og sympatisører. Hedmark Bondelag har hatt positiv medlemsvekst over flere år. Etter en liten dropp i 2011, var vi i 2012 et av tre fylker som hadde netto vekst. Det er kjempebra, og takk til alle som bidro i vervekampanjen Tørre og Spørre. Dere skal nå ha pekt ut verveansvarlige i lokallagene, og hensikten er å ha fokus på medlemsutviklingen i lokallagene.  Vi har allerede arrangert et kurs for de verveansvarlige. Det er også ansatt en person i Oslo i et toårig prosjekt for å utvikle organisasjonens vervekultur. Det skal bli en naturlig del av den daglige jobben. Selv om vi har hatt positiv utvikling, er det fortsatt et stort potensial i å verve flere bønder som medlemmer. Denne plansjen viser organisasjonsgraden i våre kommuner. Den neste plansjen viser antall som søker produksjonstilskudd og antall bruksmedlemmer. Fortsett å sette fokus på verving framover, alle har noe å hente!

Det blir ellers gjort veldig mye bra arbeid ute i lokallagene. Dere viste til fulle at aksjonsviljen var tilstede da det ble nødvendig i fjor. Til daglig blir det gjort veldig mye flott arbeid, både faglig og sosialt! Fortsatt med det!

Det har skjedd store endringer blant våre ansatte i det siste. Ludvig har trådd over i pensjonistenes rekker, Margrete har tatt over som organisasjonssjef, og Guro har begynt som rådgiver. Ludvig har jobbet i Hedmark Bondelag i over 30 år og gjort en utrolig innsats for bønder og tillitsvalgte i Hedmark. Anne, Guro og Margrete gjør alle en kjempejobb for Hedmark Bondelag. En stor takk til resten av styret som også står på for Hedmark Bondelag sent og tidlig.  Jeg synes vi skal gi dem alle en skikkelig applaus.

Da vil jeg ønske dere alle et godt årsmøte, og håper på en frisk debatt i generaldebatten og ellers i møtet. Jeg har stor tro på at det blir stinn brakke på den åpne deler av møtet i ettermiddag, og jeg oppfordrer dere til å tenke ut gode spørsmål til politikerne. La det virkelig få merke at det skal lønne seg å være opptatt av og levere på landbruk fram til valget og i neste stortingsperiode!

Godt Årsmøte!

Einar Myki