Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, tar et oppgjør med feil tallbruk om ulv fra WWF og Naturvernforbundet.

Tull med tall om ulv

WWF fikk ikke medhold i sitt søksmål mot Staten om at lisensfellingen av ulv måtte stanses. Kjennelsen i Oslo Tingrett gir en viktig og riktig føring for kommende diskusjon om ulveforvaltningen.

Vi ser i denne debatten stadige forsøk på å skape et forvrengt bilde av situasjonen. I sine bestrebelser etter å stanse lisensjakta på ulv, forsøker Naturvernforbundet og WWF å danne en feilaktig forestilling om en utrydningstruet «helnorsk» ulvestamme. Ifølge Naturvernforbundets leder Sile Ask Lundberg «… vil de skyte 42 av maksimalt 56 norske ulver, 75% av bestanden. Det utrydder nesten all ulv i Norge». Dette er ikke annet enn tull med tall.

Temperaturen i ulvedebatten er høy. Det forsvarer likevel ikke WWFs og Naturvernforbundets omtrentlige omgang med det tallgrunnlaget som forvaltningen av ulv i Norge bygger på. Det gir liten mening å snakke om «helnorske ulver». Ulven bruker store arealer og har ingen begreper om hvor norskegrensa ligger. Det viser også de siste årenes skadefellinger. Her finner en like mange «svenske» som «norske» ulver. Derfor er det mest relevant å fokusere på antall ulv som helt eller delvis oppholder seg i Norge framfor såkalte «helnorske» ulver. Uansett tilhold representerer disse en alvorlig trussel for beitedyra i Norge.

Rovdata har ansvaret for å overvåke utviklingen av den skandinaviske populasjonen av innvandret finsk-russisk ulv, og skal gi grunnlaget for forvaltningen av ulv i Norge og Sverige. Med sporsnøen kom også de første bestandstallene fra Rovdata 14. desember. De viser en betydelig vekst i antall telte ulv sammenlignet med tellingen i desember 2016. Det samme gjør antall helnorske ynglinger. Dette har økt fra én registrert yngling i 2013 til sju i 2017. Samtidig viser historien at antall registrerte ulver øker for hver telling gjennom vinteren, slik at de endelige tallene ligger 50-100% høyere enn bestandsregistreringen i desember.


Legger vi dette til grunn vil et nøkternt anslag kunne gi 130-150 ulv med helt eller delvis tilhold i Norge foran beitesesongen 2018 hvis bestanden får vokse fritt. Og med flere ulver øker sjansene for flere dyretragedier slik vi opplevde det på Hadeland i 2017 og i Rendalen i 2016, hvor hundrevis av sau ble drept og skadet. Vinterens uttak av 42 ulv tar knapt nok ut tilveksten fra de helnorske ynglingene i en situasjon hvor antall ynglinger ligger godt over Stortingets bestandsmål. 

Videre er det slik at kun 16 av de 42 ulvene skal felles innenfor etablerte helnorske ulverevir; Osdalsreviret og Julussareviret. De øvrige 26 ulvene kan kun felles utenfor ulvesona i områder hvor det ikke er fast forekomst av ulv, og som forutsetter innvandring av streifulv fra Sverige.

Likevel hevder noen at vinterens lisensjakt nesten vil utrydde ulven i Norge. Det sliter sindige hedmarkinger med å forstå…

Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag