Erling Aas-Eng, Ingrid Bentzen og Kristofer Dybeck la fram Bondelagets budskap overfor klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Foto: Margrete Nøkleby

Tre dager etter at han la fram et høyst omdiskutert forslag til endring av Naturmangfoldloven vedrørende felling av ulv, besøkte Klima- og miljøminister Vidar Helgesen den sterkt ulveutsatte kommunen Trysil.

Trysil Høyre hadde hånd om opplegget, og Bondelaget var ikke invitert til å delta i det formelle programmet. Men Trysil Bondelag ville gi uttrykk for sitt syn, og sørget for markering med løpeseddel og plakater ved vegen i Slettås. Like ved driver Ingrid Bentzen gård med ammekyr. Bentzen er sekretær i Trysil Bondelag, og har lenge vært engasjert i rovviltsaker. Rundt Slettås har Slettås-flokken sitt revir. Dette er en av tre ulveflokker i ulvesona som rovviltnemndene vedtok å ta ut gjennom lisensfelling, men som Helgesen altså stanset før jul.
Ingrid Bentzen hadde i forkant av besøket laget plakater der hun viste fram de 50 kyrne sine, og plassert dem ut i vegkanten, som et symbol på bekymringen som ulveflokken skaper.


Ammekuprodusent Ingrid Bentzen fra Slettås viste fram kyrne sine på bilder i vegkanten.

Også leder Erling Aas-Eng og organisasjonssjef Margrete Nøkleby tok turen til Trysil mandag 6. mars for å synliggjøre sin frustrasjon mot politikken som klima- og miljøministeren har ført de siste månedene.

Klima- og miljøministerens bil stanset da han kom til Bondelagets markering i Slettås. I samtale med ministeren la Ingrid Bentzen vekt på det menneskelige aspektet, og hvor vondt det er å gå og være så mye redd når hun fører tilsyn med dyra sine. Hun ba derfor om  å få tilgang på oppdaterte data fra de merkede ulvene og varsling når ulv nærmer seg, samt tillatelse til å bruke pepperspray ved tilsyn av dyr og annet arbeid i utmarka.

Erling Aas-Eng la blant annet vekt på at ulvene fortsatt har et stort skadepotensial.

Her er dokumentet som Trysil Bondelag og Hedmark Bondelag hadde med seg til markeringen i Trysil, og som Helgesen fikk overlevert:

Krever mulighet til å drive beitenæring

Det hevdes at det ikke er skadepotensial på husdyr innenfor sona. Midt på 80-tallet beitet det nesten 6000 sauer i Trysil kommune. Med et stadig økende rovdyrpress har flere og flere blitt tvunget til å gi seg. De fleste har gitt seg uten at ertatning er utbetalt. Næringsgrunnlaget blir tatt fra bøndene, og storsamfunnet har ikke gjort opp for seg.

Nå hevdes det at det ikke er skadepotensial innenfor sona, og derfor er det ikke hjemmel for å forvalte ulvebestanden innenfor sona. Det kan bli riktig på sikt hvis rovdyrene skal få fritt spillerom og myndighetene redusere antall rovdyr. I 2016 var det 80 ammekyr/ melkekyr, 77 øvrige storfe og 527 sauer og 111 geiter på utmarksbeite i Trysil. Det er derfor fortsatt et stort skadepotensial innenfor sona i vår kommune.

Det er også viktig å se på skadepotensialet totalt sett. Stor tetthet av ulv innenfor sonen påvirker også skadepotensialet utenfor sonen. Rendalssaken viser i all sin tydelighet at ulv som er født og oppvokst innenfor sonen gjør stor skade utenfor sonen også. Vi krever at myndighetene gjør helhetlige vurderinger og utnytter de muligheter som lovverket faktisk gir i dag.

 For å lette hverdagen her og nå krever vi også:

  • Tilgang på oppdaterte data fra de merkede ulvene og varsling når ulv nærmer seg.

  • Legalisering av pepperspray for folk som har arbeid i skogen (og gjerne turgåere også) for å øke tryggheten for de som ferdes i skog og mark

Kontaktinfo:
Trysil Bondelag: Ingrid Bentzen, tel 90 56 85 69, e-post: ibentzen@bbnett.no
Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, tel 40 23 28 37, e-post: erling@radhusetvingelen.no