Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

Jordbruket overleverte i formiddag sitt krav til årets jordbruksoppgjør til staten. Kravet legger vekt på gode og langsiktige løsninger som styrker mangfoldet i norsk landbruk, og foreslår virkemidler som kan løse dagens utfordringer i næringa. 

- Jordbrukets krav møter dagens utfordringer i landbruket med gode og framtidsretta løsninger. Vi prioriterer tilskuddsordninger som reduserer kostnader, som sikrer bruk av jordressursene, og som investerer i mangfoldet, sier Aas-Eng. 

Små og mellomstore bruk blir prioritert.

- De små og mellomstore brukene er ryggraden i norsk landbruk, de står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele landet og skaper ringvirkninger ut over gårdsbruket. Dette mangfoldet må vi ivareta i framtidas landbruk, understreker Aas-Eng. 

Jordbrukets krav har en ramme på 1830 millioner kroner, hvorav hele 1415 millioner kroner dekker opp beregna kostnadsvekst.  

- Bakgrunnstallene for årets jordbruksoppgjør viser inntektsnedgang og kostnadsvekst i næringa. I kravet vårt dekker vi kostnadene og bidrar til inntektsutvikling, og løfter de mindre brukene spesielt.  Når vi løfter inntektene for jordbruket, gjør vi det gjennom tiltak som skal bidra til å bruke jorda, til bedre velferdsordninger og til investeringer tilpassa naturressursene, sier Aas-Eng. 

Han legger ikke skjul på at utgangspunktet for forhandlingene er ekstra krevende i år:

Kalkylene fra Budsjettnemnda for jordbruket, som er anerkjent av begge parter i jordbruksforhandlingene, viste svært stor inntektsnedgang innen flere produksjoner. Fjørfeproduksjon og svin/korn, som er store produksjoner i Hedmark, har en svært alvorlig negativ utvikling, med nedgang på over 150 000 kr per årsverk fra 2016 til 2018. Det samme gjelder blant annet brukstypen som er kalt «mellomstort melkebruk med om lag 30 kyr på flatbygdene på Østlandet», med forventet inntektsnedgang på 40 000 kr per årsverk fra 2016 til 2018.
En vesentlig årsak til inntektsnedgangen er en stor kostnadsøkning for drivstoff, mineralgjødsel og kraftfôr. I tillegg er det ingen volumvekst i norsk matproduksjon, og tilnærmet ingen prisvekst i markedet som bonden har fått utbytte av.
Inntektsnedgangen er i snitt beregnet til 14 500 kr per årsverk fra 2016 til 2018.

Kravet tar hensyn til at det er overproduksjon i flere produksjoner, og landbruket krever å få ta i bruk flere virkemidler for å balansere markedet.
Overproduksjonen har oppstått nettopp fordi regjeringen tidligere har vedtatt å heve produksjonstakene innen flere deler av næringa. Nå har vi fått se konsekvensene av disse vedtakene, og nye tiltak må settes inn.  

- Når det kommer til stykket har næringa selv ansvaret for at markedet er i balanse, men det må være en sammenheng mellom ansvar for overproduksjon og muligheten for å regulere markedet. Vi foreslår løsninger som vi forventer at regjeringa vil bli med på, avslutter Erling Aas-Eng.

Dette er grep vi foreslår i jordbrukets krav: 

  • Etablere et driftsvansketilskudd for å opprettholde produksjon på marginale arealer.
  • Innføre et nytt målretta tilskudd innretta mot melkebruk med 15 til 30 kyr, som utgjør halvparten av de norske melkebrukene. 
  • Styrke husdyrtilskuddene for melk og ammeku for Sør- og Vestlandet og Nord-Norge, for å styrke husdyrholdet i grasområdene. 
  • Styrke investeringsvirkemidlene for å fornye driftsapparatet, særlig på små og mellomstore bruk.
  • Innføre et øvre tak på husdyrtilskudd og arealtilskudd
  • Stimulere til økt produksjon av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær og økologiske produkter for å dekke behovet i markedet.
  • Korn, areal: Økt arealtilskudd med 18 kroner per dekar
  • Kornpris: 8 øre per kg for fôrkorn og 10 øre per kg for matkorn
  • Beredskapslager korn: 3,72 millioner kroner
  • Frakttilskudd korn: 10 millioner kroner
  • Bær:     2 kr/kg for industribær
  • Potet:     Prisnedskriving 2 millioner kroner
  • Øke tilskuddet til avløsing og sykepengeordning

Fakta om den økonomiske ramma:

Ramma for kravet er 1830 millioner kroner. Kostnadsdekning utgjør 1415 millioner kroner. Økte målpriser utgjør 198 millioner kroner og budsjettoverføringer 1462 millioner kroner. Jordbruksfradraget og frie midler utgjør 170 millioner. Kravet vil gi ei inntektsøkning på 25300 kroner per årsverk.