Filmen er en del av informasjons-kampanjen om GMO (forkortelse for genmodifisert organisme). Kampanjen er finansiert gjennom jordbruksavtalen, og skal sørge for økt kunnskap om genmodifiserte organismer i matproduksjon.

Filmen er tatt opp på Amund Spangens gård, Spangen, i Løten, og består av et møte mellom Løten-bonden og den amerikanske bonden David Runyon.

Runyons historie har skapt oppmerksomhet verden over. Runyon utfordret Monsanto, verdens største produsent av både frø og plantevernmidler. Monsanto beskyldte Runyon for å ha brukt deres patentbeskyttede såkorn, hvilket han nektet for. Frøproduksjonsselskapet truet med søksmål, og det ble en årelang kamp med press og trusler fra Monsanto, ifølge Runyon. I dag dyrker Indiana-bonden GMO-fri soya, mais og hvete.

Noe av bakgrunnen for vanskelighetene er at GMO-såkorn blir patentbeskyttet. GMO-selskapene kan dermed nekte en bonde å bruke deler av egen avling til såkorn senere.

Løten-bonde Amund Spangen er forundret over mye av det han har fått innsikt i.

- Jeg ble spurt om å være med i filmen som en helt vanlig bonde, og hadde lite greie på GMO fra før. I utgangspunktet kan en tenke at det er bakstreversk å være imot det nye. En vil jo gjerne være moderne og ta i bruk ny teknologi. Men dette er jeg så definitivt imot. Med GMO-produkter får frøprodusentene styre mye mer av produksjonen. De vil si hvordan jeg skal bruke plantevernmidler, og hvordan arbeid skal utføres gjennom sesongen. Da ville jeg bli mer av en maskinentreprenør enn en bonde som legger sjela i å lage et produkt å være stolt av, sier Spangen.

Han tror at mange har et fjernt forhold til GMO, slik som han sjøl hadde i utgangspunktet.

- Det er viktig at bøndene blir bevisst hva som kan skje, og at flest mulig gjør seg opp en mening tidlig i utviklingen. Da er det lettere å stå han av, sier Spangen.

I USA har utviklingen gått fryktelig langt, ifølge Runyon, og mye av produksjonen går etter den enkle GMO-oppskriften: Plant! Spray! Høst!

- GMO handler om et forenklet landbruk, om å gjøre ting på den enklest mulige måten. Men dét skaper problemer. Fordi landbruk – og naturen selv – er kompleks. Det er unge bønder i USA i dag som ikke forstår noen ting om ugrashåndtering, annet enn å dyrke Roundup Ready såkorn og spraye Roundup. Det er alt de vet om sitt arbeid!

Dit vil Amund Spangen for all del unngå at vi kommer her i Norge.

Se videoen på YouTube her.

Fakta:

GMO (forkortelse for genmodifisert organisme) er en organisme som har fått endret sitt arvemateriale ved bruk av genteknologi. Gjennom genteknologi kan man flytte gener mellom ulike arter og tilføre organismer nye egenskaper, for eksempel gi planter bedret motstandsdyktighet mot plantevernmidler, tørke eller insekter. Kritikere hevder det er stor usikkerhet rundt de langsiktige effektene for natur, miljø og helse.

Ingen genmodifisert mat og fôr er i dag godkjent for bruk i Norge. Flere søknader venter på avgjørelse hos myndighetene. En godkjennelse vurderes i hvert enkelt tilfelle utfra genteknologiloven og matloven. GMO’er som kan spire skal godkjennes etter genteknologiloven. Mat og fôr skal også godkjennes etter matloven. I tillegg til norske lover må vi på grunn av EØS-avtalen også følge EU sitt GMO-regelverk ved godkjenning. EØS-avtalen har imidlertid tatt inn at vi kan vektlegge genteknologi-lovens særnorske bestemmelser om etikk, bærekraft og samfunnsnytte ved vurdering av GMO-søknader. Rett før jul i fjor sa Regjeringen nei til godkjenning av oljerapsen GT73 fra Monsanto.