Foto: Ann-Helen Bergan Amundsen

Tale til 25 års-jubileum for Fellesforbundet på Tynset.

President, kjære forsamling!

Først vil jeg benytte anledningen til å gratulere med dagen! Jeg setter stor pris på at jeg har blitt invitert.

Vi i Hedmark Bondelag og LO i Hedmark har sett at vi har felles interesser på mange områder. Derfor har vi også utviklet vårt samarbeid over de siste årene. LO blir invitert som gjest til våre ledermøter og årsmøter, og vi blir invitert til LOs fylkeskonferanser. Vi har også hatt flere felles arrangementer de siste åra. Det vakte betydelig oppmerksomhet langt utenom Hedmark da vi inviterte til felles næringslivskonferanse på Hamar foran fylkes- og kommunevalget for to år siden. Dette fulgte vi opp nå i vår med en meget vellykket konferanse der Norgesgruppens Torbjørn Johannson var det største trekkplasteret. Det er derfor med glede jeg nå registrerer at tilsvarende samarbeid nå utvikles i flere fylker.

Vi stod også sammen om et møte i fjor med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i Trygve Magnus Slagsvold Vedums hjembygd Romedal. Dette fulgte vi så opp i år med åpent møte med Espen Barth Eide og Vedum. Nærmere 300 personer kom da til Herredsvang i Romedal.

Landbruket er viktig her i Nord-Østerdal. Det representerer en stor verdidskapning og sysselsetting i seg selv, og det genererer også mange andre arbeidsplasser.

I Rendalen og Tynset er mellom 10 og 15 % av alle sysselsatte sysselsatt i landbruket. I de fire andre kommunene, altså Tolga, Os, Alvdal og Folldal er mellom 15 og 20 % i landbruket. Verdiskapningsmessig varierer prosentandelen mellom 7% i Tynset via 10% i Alvdal til 14 og 15% i de andre fire kommunene. Dette er tall som kom fram i en rapport som fylkeskommunen og fylkesmannen fikk laget i 2011 som heter Verdiskapning i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark.

Flere av kommunene har også meget betydningsfyll landbruksrelatert industri. For Alvdals del, med Synnøve Finden som en meget viktig aktør, så dokumenterer rapporten at Alvdal er den kommunen i hele fylket som har størst andel av sin verdiskapning fra landbruket og landbruksrelatert industri, med hele 35 %.

Vi blir stadig flere folk her i landet. Da jeg gikk på skolen, var vi ca 4 millioner. I fjor passerte vi 5, og prognosene til SSB viser at vi skal passere 6 om knapt 20 år. Våren 2012 ble landbruks- og matmeldingen Velkommen til bords lagt fram og vedtatt i Stortinget. Den slår fast at norsk matproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten, ca 1% i året. Vår sjølforsyningsgrad er kun på ca 45 %, så det er viktig at vi klarer det målet. Vi har ikke klart det i den 10-års perioden som ligger bak oss. Meldinga slår også fast at økte inntektsmuligheter i jordbruket vil være det viktigste virkemidlet for å nå målet.

Skuffelsen over regjeringen var derfor stor da de la fram et tilbud til jordbruksoppgjøret i fjor som på ingen måte fulgte opp landbruksmeldingas ambisjoner. Det endte i brudd, og det ble aksjoner. Det var da meget flott å oppleve den støtten vi møtte i folket og pressen for vårt syn.

I Bondelaget satte vi oss fire mål etter bruddet. Det var styrket tollvern, få matmaktutvalgets konklusjoner realisert, et godt jordbruksoppgjør i år og et resultat i stortingsvalget som sikrer norsk matproduksjon på best mulig måte.

Tollsaken kjenner dere resultatet av. Og det er mange som har gjort en stor jobb i den saken. At vi og LO stod sammen om den saken var meget viktig. Vi jobbet begge parter aktivt overfor regjeringspartiene, og jeg er heller ikke i tvil om at et meget klart syn i Arbeiderpartiet i Hedmark og Oppland var viktig i den saken.

Tolldiskusjonen har jo fortsatt nå inn i valgkampen. Frp, Høyre og Venstre har alle sagt at ostetollen skal reverseres. De er mer opptatt av svensk og dansk matproduksjon, enn av norsk!  

Ostetollen handler om å sikre avsetning av norskprodusert hvitost som Tine Norvegia og Synnøve gulost. Ca 40 % av all norsk melk brukes til dette. Ifølge NNN hadde Coop startet import av EMV gulost fra Sverige før tollen ble endret. Den osten produseres i dag av Synnøve Finden .

Kronetollen på ost er ca 27 kr, og den har stått fast siden det ble avtalt i WTO-forhandlingene i 1995. Vi vet alle at vi får mindre for 27 kr i dag enn vi gjorde da. Verdien av en kronetoll blir derfor svekket etter hvert som prisene stiger. I henhold til WTO-avtalen står vi fritt til å velge kronetoll eller prosenttoll utfra hva om gir oss best beskyttelse. Det var dette handlingsrommet regjeringen brukte. For å sikre at vi fortsatt skal ha tilgang til et rikt mangfold av spesialoster ble ikke tollen økt på halvmyke og myke oster. I tillegg har Norge og EU en avtale gjennom EØS-avtalen som sikrer EU en eksportkvote til Norge på 7200 tonn uten toll. Det er ca 1,5 kg til hver og en av oss, og betydelig mer enn vi spiser av den type utenlandske oster i dag. Importstatistikken viser også at skremselspropagandaen om tomme ostedisker og rådyr ost er gjort til skamme.

Et fungerende tollvern er en forutsetning hvis landbruket skal kunne øke sine priser i takt med kostnadsveksten. På mange måter fungerer tollvernet for oss som tariffavtalen for dere. Men tollvernet er like viktig for næringsmiddelindustrien som for oss bønder.  Vi er to ledd i en kjede som begge er totalt avhengige av hverandre. Vi er helt avhengig av næringsmiddelindustrien for å få foredlet våre varer, og industrien er også helt avhengig av tilgang på norske råvarer. Jeg tror det er få som tror at Synnøve Finden kommer til å kjøre tankbiler med melk fra Danmark til Alvdal hvis de kan få produsert tilsvarende ost i Tyskland med østeuropeiske arbeidere på luselønn.

Jordbruksoppgjøret i vår ble av en helt annen kaliber enn de foregående. Det ble blant annet mulig pga handlingsrommet som tollendringene ga. Vi har også bitt oss merke i Vedums utsagn da avtalen ble signert om at dette er ledd i en opptrappingsplan som han akter å følge opp de neste fire åra. Det trenger norsk jordbruk om landbruksmeldingas mål skal nås.

Valget om 14 dager er et skjebnevalg for norsk matproduksjon. I Bondelaget har vi jobbet med stortingsvalget i et og et halvt år: Vi har gitt innspill i alle partiers programarbeid, og vi har analysert hva alle partiers standpunkter betyr for framtidig norsk matproduksjon. Vår konklusjon er at valget er et matvalg!

Frp og Høyre vil kutte drastisk i overføringene til norsk landbruk. Frp, Venstre og Høyre vil alle reversere tollendringene fra i fjor, og de to førstnevnte vil også redusere tollvernet ytterligere. Dette vil være en katastrofe for norsk jordbruk om det blir gjennomført. KrF er et hederlig unntak på den borgelige side, men jeg er ikke sterk nok i trua til at jeg tør å stole på at de får nødvendig gjennomslag i landbrukspolitikken. De har en del andre områder som er viktige for seg også!  

For norsk matproduksjon er det derfor ingen tvil om at vi er best tjent med en fortsatt rødgrønn regjering. I denne regionen hvor landbruket betyr så mye, og som av klimatiske grunner absolutt er avhengig av en god landbrukspolitikk, er det enda viktigere. Det er det viktig at flest mulige forstår.

Dette må også vektlegges av alle som direkte eller indirekte er tilknyttet landbruket. Det er like viktig for f.eks automasjonselektrikeren på Nortura, landbruksmekanikerne på AK og Felleskjøpet, sjåførene til f.eks Olsbakk transport, elektrikere, rørleggere og tømrere som har oppdrag i landbruk eller landbruksrelaterte bedrifter, som det er for meg.

Vi må alle stå på til det ytterste de dagene som er igjen, og informere alle i våre nettverk om hva som står på spill, og sørge for at alle bruker stemmeretten sin.

Husk, det er et matvalg!  

Takk for meg, og lykke til med valget!

 

Av: Guro Breck