Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag.


- Vi har forhandla fram bedre muligheter til å bruke jorda over hele landet.  Skal vi få folk til å satse på landbruk er det prinsipielt viktig at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper reduseres. For første gang siden oppgjøret med de rødgrønne i 2013, har vi lyktes med det, sier leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems.

Hun framhever planteproduksjon som ekstra viktig i år.

- Vi har fått gjennomslag for en god del av våre prioriteringer. For Hedmark er det viktig at det ble en satsing på grøntproduksjonen, men her hadde vi håpet på mer arealtilskudd på potet. Når det gjelder korn, har vår holdning vært at kravet på 17 øre/kg var et minimum for å få til en styrking, sier Gjems.

Hun legger til at det likevel er en god del elementer i avtalen som er positive for små og mellomstore bruk.

- Vi er også glad for at det i områdene nord for Elverum fikk en liten styrking for å produsere gras og korn, sier Gjems.

Mer grønt og mangfold
Jordbrukets krav i forhandlingene prioriterte frukt, grønt og korn, og styrket små og mellomstore gårdsbruk. Partene er enige om en omfattende innovasjons- og vekstpakke for norsk frukt, bær, grønnsaker og potet. I tillegg øker prisen på korn og virkemidler rettet mot små og mellomstore gårdsbruk blir styrket. 

- Vi utnytter markedsmulighetene som ligger i forbrukernes ønske om mer norsk frukt, bær og grønnsaker, og vi bedrer mulighetene for de viktige små og mellomstore gårdsbrukene våre, sier Gjems.

Resultater, tross tøffe tak
Norges Bondelag arbeider for et mangfold av bønder fra gårdsbruk med ulike størrelser og produksjon over hele Norge. Slik mener vi at framtidens norske landbruk skal være, understreker Norges Bondelags leder, Lars Petter Bartnes. 

-  Vi vil at våre bønder skal bruke jorda og skape verdier over hele landet, og vi vet hva som kreves for å få dette til. Gjennom forhandlingene har vi klart å dra regjeringen nærmere våre løsninger enn utgangspunktet har vært de siste årene, sier Bartnes.

Heller ikke han er helt fornøyd med resultatet for korn:

- Når det gjelder kornprodusentene har vi klart å bedre inntektsmulighetene, men dessverre ikke så mye som vi skulle ønsket. Økt kornproduksjon er viktig for sjølforsyning og bruk av jorda, sier Bartnes. 

Viktige gjennomslag for næringa i årets jordbruksavtale:
- Kronemessig høyere inntektsutvikling enn andre grupper
- Lanserer innovasjons- og vekstprogram på frukt og grønt
- Skattelette gjennom økt jordbruksfradrag
- Styrker ordninger til fordel for små og mellomstore bruk 
- Stimulerer til mer beiting i utmarka

Fakta, økonomisk ramme
- Ramme: 1240 mill. kr
- Gir 20.600 kr per årsverk i 2020, andre grupper får 20.000 kr.

Utvalgte elementer:

  • Økt jordbruksfradrag gir en skattelette på nær 4000 kr for produsenter med mer enn 90.000 kr i næringsinntekt.
  • Kornpriser øker med
       - 14 øre for matkorn
       - 12 øre for fôrkorn
  • Arealtilskudd korn øker med kr 10 pr daa i sone 1, 15 kr i sone 2 og 3 og 20 kr pr daa i sone 4-7.
  • Økt pris på potet 25 øre/ kg
  • Økt melkepris 3 øre/ liter
  • Økt sats for driftstilskudd
    - Sone 1-4: 25 kr/dyr for 6 til 39 mordyr.
    - Sone 5-7: 316 kr/dyr for 6 til 39 mordyr.
  • Økt husdyrtilskudd til ammeku på 300 kr/dyr opp til 50 kyr.
  • Økt sats på utmarksbeite med 114 kr pr dyr og det generelle beitetilskuddet med 50 kr pr dyr.
  • Økt arealtilskudd grovfôr med 5 kr/daa i sonene 5A og 15 kr i sone 5B, 6 og 7, tilsvarende 44 mill kr.
  • Kraftforprisen øker med 2 øre/kg

Sluttprotokollen kan leses her.