Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag, er overrasket over at regjeringa i sitt tilbud ikke følger opp den dryppende ferske jordbruksmeldinga.

Aas-Eng er skuffet over at regjeringa ikke viser vilje til å følge opp Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, og ikke svarer på de største utfordringene i norsk landbruk.

Statens tilbud har en ramme på 410 millioner kroner, og vil utgjøre en inntektsvekst på cirka 9000 kroner per årsverk. Dette i kontrast til jordbrukets krav, som utgjør en inntekstvekst på 31.700 kroner per årsverk. Bondelaget har forholdt seg til Stortingets helt ferske jordbruksmelding ved utforming av kravet. Stortinget vedtok at inntektsavstanden til andre grupper skal reduseres.

- Det er overraskende at ei regjering ikke følger opp et nytt stortingsvedtak, som denne dryppende ferske jordbruksmeldinga er. Dette tilbudet legger opp til at inntektsavstanden til andre grupper vil øke betydelig, sier Aas-Eng.

Kravet fra jordbruket hadde en tydelig profil til fordel for små og mellomstore bruk, som har sakket akterut med politikken fra Høyre-Frp-regjeringa. Regjeringa viser ingen ambisjoner om å løfte de små og mellomstore brukene.

- Dette er vi også skuffet over. For å øke den norske matproduksjonen må det lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Regjeringas politikk for stordrift fører til at små og mer tungdrevne jorder går ut av produksjon, sier Aas-Eng.

Omkamp fra regjeringa

- Tilbudet er ei videreføring av politikken denne regjeringa har forsøkt å føre de tre siste årene. Her tar regjeringa en omkamp på landbrukspolitikken som Stortinget ikke ville vedta. Dette er ei ideologisk markering fra regjeringa, sier Aas-Eng. 
 
Han er skuffet over at det ikke er noen satsing på kornproduksjon, som er svært viktig for å sikre bruk av norsk areal, og en tydelig oppgavefordeling mellom utkantjordbruket og flatbygdene. I regjeringsperioden har gjennomsnittsbruket for korn hittil fått redusert sine inntektsmuligheter. Tusenlappen de nå legger inn på gjennomsnittsbruket er ikke egnet til å styrke kornproduksjonen.

Tilbudet slår svært negativt ut for bønder som produserer svin, kylling, kalkun og egg, fordi regjeringa vil øke kraftfôrprisen med så mye som 12 øre per kilo. Disse bøndene kan ikke dekke kostnaden med økt pris på sine produkter, og det er et dramatisk grep overfor allerede hardt pressede produksjoner.
 
Tilbudet innebærer at det gjøres en omprioritering innen ulike beitetilskudd. Å fremme utmarksbeite er positivt, men slik det er lagt opp, slår det svært negativt ut i rovdyrfylket Hedmark. Beitebrukere i Hedmark vil bli dobbelt straffet siden arealtilskudd for grovfôr blir avviklet eller redusert, avhengig av geografien. I Hedmark er det mange som kun kan ha beite på innmark på grunn av rovdyr.
Omprioriteringen slår også kraftig ut for dem som har ku på innmarksbeite i sentrale områder på Hedmarken og dels i Glåmdalen. Disse bøndene kan få redusert sine inntekter med mange titusener. 

Vanskelig utgangspunkt

Jordbrukets organisasjoner mottok tilbudet fra staten fredag klokka 10.00, og skal nå vurdere om det er grunnlag for videre forhandlinger.

- Regjeringa skryter stadig vekk av hvor bra det går med norsk landbruk, men de er ikke villig til å satse på det. Tilbudet tar verken landbruket eller Stortinget på alvor, og det er et vanskelig utgangspunkt for forhandlinger, sier Aas-Eng.