Norsk dyrehelse er en suksess - reklamer for det!

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Klar beskjed fra toppledelse fra Veterinærinstituttet og Folkehelseinstitutt på Hedmark Bondelags årsmøte: Norsk dyrehelse er en suksesshistorie, som bør brukes mer i omtale og markedsføring av norsk mat.


Line Vold fra Folkehelseinstituttet, Erling Aas-Eng fra Hedmark Bondelag og Gaute Lenvik fra Veterinærinstituttet var enige om at trygg, norsk mat er et fortrinn som bør fremmes i markedet.

Årsmøtets hovedforedrag ble holdt av Gaute Lenvik, direktør ved Veterinærinstituttet, og Line Vold, direktør for avdeling smitte fra mat, vann og dyr ved Folkehelseinstituttet. God helse er viktig for både dyr og folk var tittelen på deres felles foredrag.

Og duoen etterlot ingen tvil om at norske bønder jobber i ei næring som kan – og bør – slå seg på brystet med unik, trygg mat:

-    At dyrehelsesituasjonen i Norge er god, er uomtvistelig. Norsk dyrehelse er en suksesshistorie. Mange sykdommer er aldri påvist i Norge, og mange er utryddet. Og dette skyldes i stor grad et godt grunnarbeid i norsk jordbruk. Det dreier seg om jobben som gjøres hver eneste dag på hvert eneste bruk. Det er altså takket være at vi har et godt smitteregime og gode rutiner på norske gårdsbruk og i norsk matproduksjon, sa Gaute Lenvi, og ga Hedmark Bondelag ros for å ta opp dyrevelferd:

- Det er veldig bra at dere løfter dette opp som et hovedtema på årsmøtet deres.

Under plansjetittelen Norsk dyrehelse – "helt unik" trakk Lenvik og Vold fram at 90 prosent av norsk antibiotika brukes på mennesker, og kun 10 prosent på dyr. Det er ganske spesielt i internasjonalt. På verdensbasis brukes 70 prosent av antibiotikaen på dyr, og 30 prosent på mennesker. 

De forklarte at Norge blir ansett som unikt også i verdenssammenheng, og at statsminister Erna Solberg i 2017 deltok på G20-møtet med foredrag om antibiotikaresistens. Også Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet deltar i arbeidet internasjonalt. 

-    Om en måned går ferden til Kina, hvor vi skal snakke med myndighetene om antibiotikabruk. Kina står for halvparten av verdens antibiotikaforbruk. Skal vi løse nasjonale utfordringer, må vi også jobbe internasjonalt, sa Lenvik.

Line Vold la fram plansje etter plansje som viser lav forekomst av sykdommer fra dyr og sykdomsframkallende bakterier i Norge. Nesten all salmonella i Norge kommer fra smitte utenlands. 

- Ut fra dette kan en spørre seg om norske matprodusenter kan reklamere mer for fordelene med norske produkter. Folk er jo opptatt av trygg mat, så at det går an å spille mer på dette i markedsføring er iallfall en tanke fra meg, sa Line Vold.

Gaute Lenvik viste fram reklame for norsk laks i USA, der det står at fisken er rik på antioksidanter og omega3, og at det ikke er brukt antibiotika og tilsatt hormoner.  

-    Det er et spørsmål om jordbruket kan ha noe å lære fra sjømatsiden. Tør kjøttprodusentene å gå tydelig nok ut med fortrinnene i markedet? Det er verdt å merke seg at sjømatbransjen spiller på dette, og gjør det godt, sa Lenvik.

Samtidig kom han med en utfordring til næringa som helhet:
-    Er vi aktive nok og tar nok stilling til dyrevelferd for vår egen del? Vi i Veterinærinstituttet har tatt til orde for å få til en dyrevelferdsmerking også i Norge. Her må det i så fall brukes objektive velferdsindikatorer. Det er det behov for. I dag overlates diskusjonen i stor grad til opinionen og interesseorganisasjoner, og vi ser at det vokser fram en del disneyhistorier som ikke bygger på objektive fakta, sa Lenvik.

Det ble et svært godt engasjement fra salen, der mange stilte spørsmål.

Erling Aas-Eng sa blant annet dette om dyrevelferd i sin årsmøtetale:

-    Mange har dessverre et helt urealistisk syn på hva det vil si å drive husdyrbruk for å produsere mat. Færre og færre har erfaring fra landbruket eller innsikt i hvordan dette foregår. Vi må framover bli flinkere til vise fram det dyreholdet vi driver. Det er ikke lett å kombinere med et økt fokus på smittevern, men den utfordringa må vi ta. Vi skal møte forbrukerens fokus på dyrevelferd imøtekommende og med åpenhet, sa Aas-Eng.

Han ønsker dialog også med de som har et helt annet interessefelt:

-    Jeg trur vi må skape en bedre dialog med bl.a. Dyrevernalliansen, hvor vi må ha fokus på hva vi kan få til innenfor de rammene vi driver husdyrholdet vårt i dag. Dyrevelferdsdebatten trenger sårt et større innslag av realisme. Det er jo ikke bare å slippe kyllingen ut i friluft eller grisen til skogs. Vi en stor jobb å gjøre overfor forbrukeren for å vise fram den gode dyrehelsa vi har, samtidig som vi møter spørsmålene om dyrevelferd med mest mulig åpenhet., sa Aas-Eng, og kom også med en gjengs oppfordring:

-    Alle bør ha som rettesnor at mitt fjøs og mitt dyrehold hver dag skal ha en standard som tåler et avisoppslag. Det er en test jeg tror de fleste dyktige husdyrbrukere i Hedmark består, men som vi også MÅ bestå! sa Aas-Eng.

Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag, sa det slik: 

-    Det som var god dyrevelferd på 80-tallet er ikke god dyrevelferd i dag. Og det som er god dyrevelferd i dag, er ikke god dyrevelferd i 2028. Vi bønder driver et særdeles omfattende utviklingsarbeid, og det må vi synliggjøre. Det er stor interesse for dette temaet, og vi må sjøl ha styring i debatten, sa Usland.
 

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Fullt gjennomslag i tilskuddssak

Harald Finden, Henrik og Hans Mikal Kise unngår å miste produksjonstilskudd på over en halv million kroner etter at Landbruks- og matdepartementet snudde etter påtrykk fra Bondelaget. – En gledens dag. Vi har nå fått erfare hva det betyr å være medlem i en organisasjon som har innflytelse, sier Harald Finden.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Koronavirus og dyr

Mattilsynet vurderer situasjonen slik at koronaviruset ikke utgjør en fare for dyrehelsen i Norge. Norske dyr utgjør heller ikke en smittekilde for mennesker.

Våre samarbeidspartnere