- Nordens appelsin i store mengder på Toten

Publisert

Jøran Narum produserer kålrot, den mest c-vitaminrike grønnsaken vi har. Han er ekstra blid i år, for nå ser det ut til å bli rekordavlinger og høsteforholdene er svært gode.

Kålrot er en fin grønnsak, den er proppfull av c-vitaminer og veldig god på smak, sier Jøran Narum

Det har blitt høst når vi besøker Jøran Narum på Narum Søndre Nordre i slutten av september. Ja, du leste riktig. Her i Narumsgrenda i Kolbu ligger gardene, hele 13 stykker tett, og navnene er til å bli lettere forvirret av. Garden Jøran driver blir populært kalt Mons-Narum etter en tidligere eier som het Mons.

Høstfargene på trærne gir noen gode fargeklatter midt i et åpent Totenlandskap der jordene begynner å bli lysegule og grå etter at innhøstingen er sluttført og det nærmer seg vinterdvale for jorda. Fra Kolbu kan vi se mot kornsiloen på Lena som nå bugner av korn etter en vekstsesong med svært gode kornavlinger.

Høstfargene har kommet til Kolbu, og vi ser her utover mot Lena

Jøran er 57 år og driver garden sammen med kona Åse Marit. Døtrene har flyttet ut og første barnebarn har kommet til verden. – To av døtrene med svigersønner er interessert i garden, og det er gledelig, sier Jøran, og han får både landbruksglede og bestefarstolthet over seg.

Vi møter Jøran på et jorde ved Narumsbrua, og her er kålrotopptakinga godt i gang.

Jøran Narum har 93 daa med kålrot, det er litt mindre areal enn i fjor, men mengden blir helt klart større i år.

Arbeidsgjengen til Jøran Narum har kaffepause Foto: Jøran Narum – Jeg har faste folk som deltar i opptakinga år etter år. Sebastian som kjører opptakeren har vært hos oss i 22 år, og alle vet hva de skal gjøre, sier Jøran. Det gjør denne arbeidsintensive perioden gjennomførbar, mener han. – Jeg er helt avhengig av gode folk.

Sebastian jobber også på gården store deler av året ellers mens de andre tre er med i sesongen.

Når vi kommer, har de kaffepause, og en fornøyd arbeidsgjeng får en velfortjent pust i bakken, før de kjører i gang igjen. - Med dette været er det en sann fornøyelse å høste kålrot, sier Jøran. Han husker godt høsten i fjor. Da var det bløtt vær hele september, og det var svært vanskelige innhøstingsforhold. Ei skikkelig kline, sier han.

Jøran er opptatt av at maskinparken skal passe til jorda, ikke nødvendigvis være så stor. – Jeg har en traktor på 60 hk. Den fungerer mye bedre her enn en på 150, sier han. Utstyret til kålrotopptakinga er ikke det nyeste på markedet. - Det viktigste er at det fungerer, mener han, og det gjelder å ta vare på jorda og unngå jordpakking.

Vi får se hvordan toppløfteren fungerer, et skjær går nede i jorda, og toppløfteren bokstavelig talt løfter kålrota etter toppen. - Ei fabelaktig enkel og fin maskin, sier Jøran. Hvordan denne fungerer, kan du se nærmere i filmen som ligger lenger ned i artikkelen.

Han har drevet med kålrot siden 1995. Årsaken til at det ble kålrot er litt tilfeldig. – Jeg har prøvd både gulrot og kruspersille tidligere, men så ble det altså kålrot, sier han. Det var et godt kålrotmiljø rundt her, og det betyr mye, sier Jøran. Og kålrota er en god grønnsak.

- Mange land bruker svært mye av den, blant andre Finland, Skottland, New Zealand og Canada, sier han. - Det er den mest c-vitaminrike grønnsaken vi har, og den kalles derfor også for Nordens appelsin.

Her vi står ute på jordet, ser vi mengder av Nordens appelsiner. – Vi fyller ca 70- 100 kasser med kålrot hver dag med ca 450 kg kålrot i hver kasse, sier han. – Jeg anslår at vi kommer til å fylle ca 1000 kasser før vi er ferdige.

Kålrotopptakinga startet i slutten av august. - I dag holder vi på med et jorde på 40 daa, og etter at vi er ferdige her, blir det noen dager med potetopptaking før det siste jordet med kålrot skal høstes, forteller han.

Kålrotopptaking hos Jøran Narum

Mons-Narum:

600 daa jord, herav vel 300 daa leid
Dyrker kålrot, potet og korn
7500 verpehøner
Gardsbutikk

Jøran Narum er medeier i Toten Kålrotpakkeri som er eid av 13 produsenter. - Vi leverer alt til Bama, og omtrent halvparten av kvantumet blir levert før jul, sier han. - Alle skal jo ha kålrot til jul. Videre forteller han at kålrot som ikke holder mål til konsum, den skreller vi og leverer til fabrikkene til Bama. Der blir den brukt til fersk stappe og i grønt-blandinger.

Egg fra Narum Det er ikke bare i vekstsesongen et er travelt i Narumsgrenda. Familien Narum har siden 2009 også drevet med eggproduksjon på 7500 høner. Eggene herfra leveres til Toten Eggpakkeri.

Kona jobber delvis utenfor garden, og delvis på garden. Jøran medgir at han jobber altfor mye. Et ikke helt ukjent fenomen i næringa vår.

De siste 10 årene, har de også drevet gardsbutikken «Potetbua» som ligger ved innkjøringa til gardstunet. - Økonomisk betyr denne butikken mer og mer for oss, sier han. Og det er så moro med kontakten og responsen jeg får fra kundene. Når vi er innom, kommer det stadig folk til Potetbua, og her får de kjøpt både kålrot, egg og poteter fra egen produksjon. - I tillegg selger jeg honning fra svigerfar, gulrot fra en sambygding og løk fra Toten løkpakkeri.

Gardsbutikken Potetbua

I år har det vært ekstra mye støtte og positive kommentarer å hente, både fra kunder i Potetbua og folk ellers som jeg møter, sier han. – Det er moro, det. Når avlingene har vært store og høsteforholdene gode, kommer folk og sier «det er dere vel unt!» Det betyr så mye å få høre dette, sier Jøran. Jeg tror koronasituasjonen har gitt en klar endring i holdningen hos forbruker, å være bonde er annerledes enn før, sier han. - Folk gir uttrykk for at de setter pris på at vi har norsk mat å tilby forbrukerne.

Godt landbruksmiljø

Østre Toten er landets største kommune på frilandsgrønnsaker, hele 10.000 daa.

-Vi har et godt landbruksmiljø på Toten, sier Jøran. - Ingen tenker at de skal finne opp kruttet og så gjemme på det sjøl, sier han. Her deles erfaringer slik at vi kan bli gode sammen. Det er helt avgjørende. Å ikke dele, for så å bli igjen alene, er ingen god løsning, mener han.

Og det mener han om Bondelaget også. Jøran er medlem fordi det er vesentlig å være med i en fag- og næringsorganisasjon. – Det er et viktig fellesskap, og organisasjonen har en rolle med å fronte landbruket, sier han.

Jøran Narum mener Bondelaget har ei viktig rolle med å fronte landbruket utad og ved å være et fellesskap for oss i næringa.

Vest-Oppland

Etter Fylkesmannens regioninndeling må vi her innom to regioner; Gjøvik-regionen og Hadeland, mens i Bondelaget består Vest-Oppland av Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner* og Jevnaker*.

Gjøvikregionen

Består av kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Regionens kjennetegn er skog, flatbygder, kornproduksjon, lyse kjøttslag (inklusive eggproduksjon), ammeku og eggproduksjon. Østre Toten er Norges største grønnsakskommune. Gjøvik og Toten er «Potetlandet» i Oppland. Gjøvik er stor på mjølkeproduksjon. Dette er også en viktig skogregion med stor avvirkning. Litt i underkant av 50 prosent av avvirkningen i Oppland skjer i denne regionen. Her ligger også en betydelig tremekanisk industri.

Hadeland

Regionen består av kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Her er en variert bruksstruktur og topografi . Skogbruk, husdyr og kornproduksjon dominerer. Regionen er en betydelig grønnsaks- og potetprodusent og Gran er i tillegg stor på ammeku. Skogbruket er også viktig. Regionen plasserer seg på en andreplass etter Gjøvikregionen blant regionene i Oppland. Det er store og aktive allmenninger som også er viktige for verdiskaping i utmarka, blant annet med hytteutvikling i Lygnaområdet. Regionen er nær Oslo og arealene er under press for andre utbyggingsinteresser.

Kilde: Fylkesmannen i Innlandet

Areal og dyr** på Vest-Oppland

Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner* og Jevnaker*

* Jevnaker og Lunner hører til Viken fylke, men vi inkluderer de to kommunene her da disse hører til i Innlandet Bondelag fram til Viken Bondelag er etablert.