- Flertallet i næringskomiteen er enig med ei samla landbruksnæring i at regjeringas landbrukspolitikk er uønsket. Jeg er glad for at næringa har blitt lytta til i denne prosessen, sier Aas-Eng.

Næringskomiteen på Stortinget la i dag fram sin innstilling til jordbruksmelding, to uker etter at innstillinga ble utsatt av regjeringspartiene. Flertallet i komiteen (AP, SP, SV, KrF og V) går imot de fleste av regjeringas forslag til en ny landbrukspolitikk.

- Næringskomiteen har endret hovedretninga på jordbruksmeldinga, og vil beholde markedsordninger og velferdsordninger. Dette er helt avgjørende for at vi fortsatt skal kunne ha landbruk i hele landet, og for å sikre forutsigbarhet og rekruttering til næringa, sier Aas-Eng.

Mål om økt norsk matproduksjon

Han sier det er svært viktig at næringskomiteen har endret hovedmålet for norsk jordbruk. Målet skal fortsatt være økt matproduksjon på norske ressurser. Regjeringa ønsket kostnadseffektiv matproduksjon som hovedmål, noe som fortoner seg som et defensivt og lite framtidsrettet mål for ei næring som kan vise til en produktivitetsvekst som ligger langt over snittet for landets fastlandsnæringer.

Komiteen er enig om å redusere inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper for å øke rekrutteringa, forutsatt markedsbalanse og produktivitetsvekst.

- Det er bra at komiteen, også Høyre og Frp, ser en sammenheng mellom inntektsmuligheter og rekruttering til næringa. Inntekt er også et viktig virkemiddel for å opprettholde fortrinna ved norsk landbruk med trygg og god mat produsert på et mangfold av bruk over hele landet. Det står i sterk kontrast til regjeringas ensidige fokus på stordrift og billigst mulig mat, sier Aas-Eng.

Han er glad for at så mange av Stortingets partier ser betydningen av å bevare landbruk over hele landet.

- Innstillinga inneholder en lang rekke seire – fra geiteproduksjon til korn. Det er svært viktig at vi har fått beholde markedsordningene på disse feltene. Jeg tror nok både geitebønder og kornbønder i Hedmark er svært lettet i dag, sier Aas-Eng.

Regjeringa foreslo i jordbruksmeldinga også å redusere antall kvoteregioner for kumelk fra dagens 18 regioner. Næringskomiteens flertall (H, Frp, V og Krf) går inn for 14 regioner. Erling Aas-Eng er skuffa over at dagens regioninndeling ikke blir opprettholdt.

- Bondelaget vil sikre melkeproduksjon i alle fylker. Det er den eneste måten å videreføre landbruk over hele landet på, og å ta i bruk alle tilgjengelige arealer. Ved å redusere antall kvoteregioner, bidrar flertallet i komiteen til at norsk melkeproduksjon sentraliseres, sier Aas-Eng.

Stortingets vilje må følges

Underveis i behandlinga har behovet for en investeringspakke for små og mellomstore bruk kommet opp. Flertallet i komiteen går likevel ikke inn for å opprette en slik pakke. Derimot ber næringskomiteen regjeringa legge fram ei ordning med investeringsfond for klimatiltak, noe Bondelaget har jobba for.

- Bondelaget har hatt ambisjoner om at næringskomiteen skulle gi oss en bedre landbrukspolitikk. Vi har derfor foreslått konkrete forbedringer, som et investeringsfond. Investeringsfondet vil gi muligheter for bonden til å gjøre gode klimainvesteringer, sier Aas-Eng.

- Stortinget ønsker økt matproduksjon på norske ressurser og at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal reduseres. Nå må Stortingets vilje bli fulgt opp i jordbruksforhandlingene, sier Aas-Eng.