Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

- Hvis Høyre velger å kjøre skuta videre med Helgesen ved roret inn i valgkampen, vil latteren fra Ilseng runge hele veien til valgurna, sa fylkesleder Erling Aas-Eng i sin tale til årsmøtet i Hedmark Bondelag.

Han mener at beitenæringen og befolkningen i Innlandet trenger en handlekraftig minister og ei handlekraftig regjering, som skjærer igjennom de juridiske spissfindighetene og  gjennomfører ei forvaltning i tråd med stortingsforliket.

- Da er ikke Vidar Helgesen navnet, sier Aas-Eng.

Han mener at hvis ikke ministeren blir skiftet, vil Høyres førstekandidat til stortingsvalget, Kristian Tonning Riise, få en svært tøff sommer og høst.

Aas-Eng brukte mye av talen på den store, tunge ulvesaken, som har preget den politiske debatten og Hedmark Bondelags arbeid mye av det siste året.

Kritiserte arroganse

Han var for det første kritisk til at ministeren 20. desember stanset lisensjakt på fire ulveflokker, blant annet begrunnet i at de ikke utgjorde noe skadepotensial.

- Dette skjedde på et tidspunkt hvor det var stadfestet at tre av fire ulver som forvoldte tidenes blodigste beitesommer i Rendalen faktisk kom fra de flokkene som en ønsket å ta ut. Men disse flokkene utgjør altså ikke noe skadepotensiale? Dette er fortsatt ikke til å forstå! sa Aas-Eng.

Han var sterkt kritisk til grunnlaget for denne beslutningen:

- Arrogansen som ligger i denne uforståelige vurderinga har gitt grunnlaget for det bygdeopprøret vedtaket har medført. Og så langt har vi ikke fått innsyn i hvordan fagjuristene har kunnet konkludere med at det «ikke finnes noe skadepotensiale». Dette handler ikke om juss, men ei faglig vurdering av skadepotensiale . Den lander altså på stikk motsatt konklusjon av hva fagfolkene hos Fylkesmannen i Hedmark konkluderte med i sin innstilling til rovviltnemdene! sa Aas-Eng.

Selv om Høyres landsmøte sist helg vedtok at en skal følge opp Stortingets bestandsmål, er ikke Aas-Eng særlig optimistisk med tanke på videre prosess.

- I praksis renner nå tida ut for å kunne regulere ulvebestanden gjennom lisensjakt i 2017. Vi står dermed overfor en beitesommer med mer ulv enn noen gang i moderne tid i Norge. Sannsynligheten er stor for at vi høsten 2017 vil ha mellom 120-150 ulv i Norge! Det er alvorlig for beitenæringa langt utenfor Hedmark, sa Aas-Eng.

Under temaet valgkamp kom han også med en tydelig utfordring til Arbeiderpartiet:

- Hvem skal fylle Knut Storbergets plass i Ap etter valget? Det er liten tvil om Storberget har vært hovedarkitekten bak Aps sterke landbruksengasjement de siste åra. Her trengs det tydelig engasjement også i fortsettelsen, men hvem tar den rollen, Anette Trettebergstuen, Nils Kristen Sandtrøen og Tone Sønsterud? utfordret Erling Aas-Eng.

Sentraliserende jordbruksmelding

Han tok også for seg jordbruksmeldinga, som Stortingets næringskomité behandler i disse dager.

- I Stortinget er det bred enighet om at vi skal ha økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Den framlagte jordbruksmeldinga svarer ikke på denne utfordringen, sa Aas-Eng.

Han viste til at i første del av jordbruksmeldinga beskrives norsk landbruk som en suksesshistorie, og det skrives om alle de ordningene som har vært og er viktige for å ha et landbruk med matproduksjon over hele landet.

- Det eneste logiske hadde vært at regjeringen og landbruks- og matminister Dale ville foreslått å videreutvikle og forsterke ordningene, som de sjøl omtaler som suksessformelen. Men nei, da! Etter å ha fortalt suksesshistorien, foreslår Dale en politikk som bygger ned det landbruket han skryter av innledningsvis i meldinga. I realiteten settes hele den norske landbruksmodellen i spill. Så da får Dale bare undres over at vi tenner bål i protest mot jordbruksmeldinga! For dette dreier seg om hvilke ambisjoner vi skal ha for framtidas matproduksjon - et lavkostjordbruk i de aller beste jordbruksområdene, eller et aktivt landbruk over hele landet med økt matproduksjon på norske ressurser, sa Aas-Eng.

Her kan du lese hele leders tale.