Massivt matopptog og klar tale til Dale

Publisert

4000 personer deltok på opptog for norsk matproduksjon og landbruk, hvorav om lag 250 personer fra Hedmark. Alvdal-bonde Geir Lohn overleverte budstikke fra Hedmark til statsråd Jon Georg Dale.

Massivt, kraftfullt og imponerende var beskrivelser som ble uttrykt om det gørlange toget som buktet seg gjennom gatene fra Norges Bondelags hovedkvarter i Hollendergata/Schweigaardsgate, og fram til Stortinget. Langs løypa fikk opptoget stadig applaus og tommel opp-tegn.

Se diverse bilder fra opptoget og forberedelsene nederst i artikkelen!

Hedmark Bondelags leder Erling Aas-Eng var blant dem som holdt appell i bakgården hos Bondelaget før avmarsj. Foran Stortinget var Alvdal-bonden Geir Lohn den hedmarkingen som hadde den mest framtredende rollen. Lohn kjørte hele vegen fra Alvdal til Oslo – 30 mil – i den vesle, åpne traktoren Lille-John. I opptoget kjørte han fremst sammen med en liten Gråtass. Under selve arrangementet foran Stortinget sto traktoren i front ved scena.

Lohn hadde med seg ei budstikke fra en yrkesbror i Engerdal, Snorre Lillebo, som han overleverte til mat- og landbruksminister Jon Georg Dale under arrangementet ved Stortinget. Dale lyttet, og kom så med sin motargumentasjon. Geir Lohn konkluderte til slutt: Vi får være enige om å være uenige.

Her er budstikke-teksten som Dale fikk overlevert:

Kjære statsråd Dale.

Helt på svenskegrensa i Engerdal, nordøst i Hedmark fylke, ligger den lille, idylliske grenda Lillebo med utsikt utover Vurrusjøen. Her har folk levd og funnet utkomme i jordbruket siden 1700-tallet. Ingen har blitt rik av dette, men folk har klart seg og trivdes som fjellbønder 700 moh. Som så mange andre grender i bygde-Norge har Lillebo fått merke effektiviseringen i jordbruket. Her var det så sent som i år 2000 fem melkeprodusenter som drev sine gårder på heltid. I 2017 står grenda ved et veiskille: Nå er det bare én aktiv mjølkeprodusent igjen, og en som produserer storfekjøtt. Disse to gårdene driver all dyrka jord i Lillebo. Begge gårdbrukerne er rundt 60 år og må gjøre noen valg.

Jeg er en av disse to gårdbrukerne. Jeg driver et gardsbruk med 10-12 mjølkekyr, og produserer 70.000 liter melk og 10 tonn kjøtt hvert år. Jeg er ikke av de største bøndene, men det er dette dyrkajorda i Lillebo rekker til. Hvis de to gårdene her blir nedlagt, vil jordbruket og kulturlandskapet sannsynligvis dø ut i den vesle grenda vår.

Lillebo er bare en av mange småbygder i Norge som står ved den samme korsveien. I mange bygder er det nå bare ett til to bruk i drift. Når den siste bonden slukker lyset, vil ikke ledig jord være lønnsom som tilleggsjord for andre på grunn av for stor avstand til neste bygd. Nærmest umerkelig går den dyrka jorda ut av bruk. Av alt areal i Norge er bare 3 prosent dyrket mark. Dette er altså en svært begrenset ressurs i fjell-landet Norge.

Statens tilbud i jordbruksforhandlingene gir ikke noe løft for gården min. Beregninger viser at tilbudet gir en negativ utvikling på drøyt 16.000 kr når en tar hensyn til kostnadsveksten (se vedlegg). En av årsakene er fjerning av tilskuddet for bruk av innmarksbeite. I Lillebo kan ikke utmarksbeitet brukes fordi beitekvaliteten er for dårlig for mjølkekyr, og på grunn av rovdyrsituasjonen. Dette er en virkelighet jeg vet at jeg deler med store deler av Hedmark-jordbruket.

Den nylig vedtatte Stortingsmeldingen om jordbrukspolitikken slår fast at jordbrukspolitikken skal «tilrettelegge virkemidlene etter struktur og geografi for å sikre et landbruk i hele landet med både små og store bruk».
• Hvordan vil du, statsråd Dale, sikre at et mindre gardsbruk slik som i Lillebo fortsatt har livets rett og utviklingsmuligheter, når regjeringen med sin politiske kurs legger hovedvekt på stordrift og kostnadseffektivitet?
• I tilbudet til oss svekkes betydningen av innmarksbeite, og du øker stimuli til utmarksbeite som vi i liten grad kan benytte. Hvordan vil du, statsråd Dale, sikre beitende dyr i et rovdyrrammet fylke som Hedmark?

Mvh
Snorre Lillebo,
Den siste bonden i Lillebo?

Lars Magne Mauset, Anne-Marte Hoelstad Mauset og datteren Ada fra gården Hemstad Østre i Stange Vestbygd. Ada hadde hovedrollen i en film om framtidsbonden som Norges Bondelag produserte i vår, og fikk fri fra skolen for å delta på opptoget.

Familien Rønning fra Kvikne hadde laget flotte, egne bannere. Fra venstre Marianne Rønning, Vidar Nybu, Anders Rønning (snart 13) og Reidun Andrea Rønning (17).