Gjennom jordbruksforhandlingene i vår var det enighet om at organisasjonene innen 1. september skulle arbeide fram et utkast til bedre markedsbalanse på svinekjøtt, og i den forbindelse har fylkeslagene i Bondelaget og Norsvin arrangert en rekke møter for svineprodusenter landet over for å få innspill og forslag til bedre markedsregulering på svin. Over 100 svineprodusenter deltok da turen var kommet til Innlandet.

Innledere til diskusjonen var Ole Nikolay Skulberg fra Nortura Totalmarked, Gustav Grøholt, Norsvin og Lars Petter Bartnes fra Norges Bondelag.

Deltakerne fikk høre om hvordan svinekjøttforbruket har falt svakt siste år (index 95) tilsvarende 2 500 tonn, mens produksjonen har økt (index 103) tilsvarende 2 700 tonn. Grillforbudet i sommer la en kraftig demper på salget, og med overproduksjon også på andre kjøttslag (kylling, lam) "pusher" det på markedet for svinekjøtt. I år kan det eksporteres 1900 tonn men det og eventuelt noe økt salg tar ikke ned det store overskuddet. Produksjonen må ned.

Overproduksjonen forklares også med at effektivitetsutviklingen ble det dobbelte av hva som var prognosert (4 % mot forventet 2 %). Introduksjonen av TN70 purka ga større utslag enn forventet. Fortsatt består kun 60 % av landets 47 000 purker av TN70 og hvordan det blir framover, med større andel TN70, er foreløpig vanskelig å si noe om.

Andre forhold som bidrar inn mot markedsbalansen er andel produsenter som slutter og nedgang i seminsalget. De siste par år har prisen på svinekjøtt vært svært lav slik at flere har lagt ned produksjonen sin. I tillegg har seminsalget sunket med 7 % de siste tre månedene.

Lars Petter Bartnes fremhevet at markedsbalanse er en forutsetning for de fremforhandlede prisene i jordbruksoppgjøret. Gårdbrukere har et "unntak" fra konkurranseloven ved at de kan samarbeide om primærmarkedstiltak. Når vi nå er gitt muligheten til å komme med forslag til tiltak bør den anledningen benyttes, slik at markedsutfordringene løses både på kort og lang sikt.

I den etterfølgende debatten ble særlig "engangspurke"-problematikken gjenstand for diskusjon. Denne "produksjonsformen" ble spesielt nevnt under jordbruksforhandlingene som et uheldig produksjonsdrivende smutthull i konsesjonsloven, som det er ønske om å få tettet. Dette vil være ett løp som må følges i utarbeidelsen av nye markedsreguleringsordning. Andre forslag til produksjonsregulering som ble debattert var utkjøp av purker, smågristelling, kontroll med antall slaktegris levert, og mer bruk av digitale registreringsverktøy som f eks obligatorisk bruk og innrapportering av InGris-data. Alle tiltak har hver for seg både positive og negative sider, som vil bli nøye vurdert når organisasjonene nå skal samle alle innspill og foreslå tiltak.

Den 1. september skal et utkast sendes på høring og da får vi se hvilke tiltak til fremtidig marked- og produksjonsregulering på svin som foreslås.