Erling Aas-Eng og Lars Opsal jr, leder og nestleder i Hedmark Bondelag.

Helt overordnet viser de til at forventet inntektsvekst forsvinner i økte kostnader, og at tilbudet bygger på urealistiske forutsetninger om økte inntekter i markedet.
Statens tilbud til jordbruksforhandlingene innebærer også regelrette kutt i inntektene, særlig til små og mellomstore bruk. 
Regjeringen hevder at dette er nødvendig for å stagge overproduksjon i blant annet sauenæringen. Ved kraftig å svekke økonomien til bonden, vil en i stedet få færre og større enheter. Overproduksjonsproblemene blir ikke løst. Men regjeringen oppnår det som er dens egentlige mål, nemlig å sentralisere matproduksjonen til større enheter, og svekke dagens modell med landbruk over hele landet, og en best mulig utnyttelse av landets jord- og beiteressurser. 

- Derfor mener vi at beskrivelsen målrettet skivebom fra regjeringen er dekkende, leder Erling Aas-Eng og nestleder Lars Opsal jr.

Som utgangspunkt for jordbruksforhandlingene er begge parter enige om at 1,4 milliarder kroner er hva som skal til for å dekke den store kostnadsøkningen som har vært i jordbruket den siste perioden. Når en baker inn det som finnes av muligheter for økte priser, vil det trenges 1 milliard kroner til å dekke de økte kostnader. 
Og akkurat på dette beløpet legger altså Staten sitt tilbud. 

- Dette viser med tydelighet at regjeringa ikke tar utfordringene i norsk landbruk på alvor, sier Aas-Eng. 

Grunnlagsmaterialet viste at det i snitt var en inntektsnedgang på 14 500 kr per årsverk fra 2016 til 2018.

Staten foreslår blant annet å øke bunnfradraget fra 6000 kroner i dag, til 8000 kroner. Dette i kontrast til jordbrukets krav, hvor det ble lagt til grunn å senke det til 3000 kroner. Dette grepet fra Staten utgjør 28 millioner kroner, som særlig rammer de minste brukene.

Tilbudet er også et klart brudd på Stortingets klare vedtak om at jordbruket skal ha en inntektsutvikling som minst er kronemessig lik andre grupper i samfunnet. 

- Regjeringen bryter med dette, og regner i prosent. Da øker gapet til andre grupper. Dette er enkel matematikk som regjeringen nekter å forholde seg til. Hvis Per har en inntekt på 20.000 kroner i måneden og Pål har en inntekt på 40.000 kroner i måneden, og begge får økt inntekt på 3,5 prosent, så sier det seg selv at forskjellen de to imellom øker, sier Opsal jr.

I tillegg bygger regnestykket til Staten på urealistiske forventninger om prisuttak i markedet. 

- Regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. I marked med overproduksjon er dette ikke mulig, sier Opsal jr.

 - Vi løser ikke kortsiktige utfordringer med overproduksjon ved ytterligere å svekke økonomien til bonden. I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekrafta i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge, og gjør oss mindre sårbare for svingninger i markedet, understreker han.   

- Jordbruket leverte framtidsretta løsninger på et sølvfat i vårt krav. Situasjonen med overproduksjon har i stor grad oppstått fordi regjeringen har fremmet store bruk og hevet produksjonstak. Regjeringa har altså vært med på å sette næringa i denne situasjonen, men tar ikke tak i det i kravet, sier Aas-Eng.