- Målrettet skivebom fra regjeringen

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

- Regjeringens tilbud i jordbruksforhandlingene er noe så spesielt som en målrettet skivebom, sier lederduoen i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng og Lars Opsal jr.


Erling Aas-Eng og Lars Opsal jr, leder og nestleder i Hedmark Bondelag.

Helt overordnet viser de til at forventet inntektsvekst forsvinner i økte kostnader, og at tilbudet bygger på urealistiske forutsetninger om økte inntekter i markedet.
Statens tilbud til jordbruksforhandlingene innebærer også regelrette kutt i inntektene, særlig til små og mellomstore bruk. 
Regjeringen hevder at dette er nødvendig for å stagge overproduksjon i blant annet sauenæringen. Ved kraftig å svekke økonomien til bonden, vil en i stedet få færre og større enheter. Overproduksjonsproblemene blir ikke løst. Men regjeringen oppnår det som er dens egentlige mål, nemlig å sentralisere matproduksjonen til større enheter, og svekke dagens modell med landbruk over hele landet, og en best mulig utnyttelse av landets jord- og beiteressurser. 

- Derfor mener vi at beskrivelsen målrettet skivebom fra regjeringen er dekkende, leder Erling Aas-Eng og nestleder Lars Opsal jr.

Som utgangspunkt for jordbruksforhandlingene er begge parter enige om at 1,4 milliarder kroner er hva som skal til for å dekke den store kostnadsøkningen som har vært i jordbruket den siste perioden. Når en baker inn det som finnes av muligheter for økte priser, vil det trenges 1 milliard kroner til å dekke de økte kostnader. 
Og akkurat på dette beløpet legger altså Staten sitt tilbud. 

- Dette viser med tydelighet at regjeringa ikke tar utfordringene i norsk landbruk på alvor, sier Aas-Eng. 

Grunnlagsmaterialet viste at det i snitt var en inntektsnedgang på 14 500 kr per årsverk fra 2016 til 2018.

Staten foreslår blant annet å øke bunnfradraget fra 6000 kroner i dag, til 8000 kroner. Dette i kontrast til jordbrukets krav, hvor det ble lagt til grunn å senke det til 3000 kroner. Dette grepet fra Staten utgjør 28 millioner kroner, som særlig rammer de minste brukene.

Tilbudet er også et klart brudd på Stortingets klare vedtak om at jordbruket skal ha en inntektsutvikling som minst er kronemessig lik andre grupper i samfunnet. 

- Regjeringen bryter med dette, og regner i prosent. Da øker gapet til andre grupper. Dette er enkel matematikk som regjeringen nekter å forholde seg til. Hvis Per har en inntekt på 20.000 kroner i måneden og Pål har en inntekt på 40.000 kroner i måneden, og begge får økt inntekt på 3,5 prosent, så sier det seg selv at forskjellen de to imellom øker, sier Opsal jr.

I tillegg bygger regnestykket til Staten på urealistiske forventninger om prisuttak i markedet. 

- Regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. I marked med overproduksjon er dette ikke mulig, sier Opsal jr.

 - Vi løser ikke kortsiktige utfordringer med overproduksjon ved ytterligere å svekke økonomien til bonden. I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekrafta i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge, og gjør oss mindre sårbare for svingninger i markedet, understreker han.   

- Jordbruket leverte framtidsretta løsninger på et sølvfat i vårt krav. Situasjonen med overproduksjon har i stor grad oppstått fordi regjeringen har fremmet store bruk og hevet produksjonstak. Regjeringa har altså vært med på å sette næringa i denne situasjonen, men tar ikke tak i det i kravet, sier Aas-Eng.

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Fullt gjennomslag i tilskuddssak

Harald Finden, Henrik og Hans Mikal Kise unngår å miste produksjonstilskudd på over en halv million kroner etter at Landbruks- og matdepartementet snudde etter påtrykk fra Bondelaget. – En gledens dag. Vi har nå fått erfare hva det betyr å være medlem i en organisasjon som har innflytelse, sier Harald Finden.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Koronavirus og dyr

Mattilsynet vurderer situasjonen slik at koronaviruset ikke utgjør en fare for dyrehelsen i Norge. Norske dyr utgjør heller ikke en smittekilde for mennesker.

Våre samarbeidspartnere