Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag

Staten la i formiddag fram tilbudet i jordbruksoppgjøret 2019. Dette er et svar på jordbrukets krav, hvor hovedprioriteringene var et økonomisk løft for frukt, grønt og kornbøndene, og en styrking av små- og mellomstore gårdsbruk.

- Vi registrerer at staten ikke følger oss på de fleste av strukturgrepene vi har tatt. Dette er grep vi mener er nødvendig for å bruke jorda over hele landet. Dette tilbudet gir ikke mye rom for reelle satsinger og videreutvikling, og det kan virke som om målet nå er å holde næringa flytende i samme retning som tidligere, sier leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems.

Tilbudet fra staten har ei ramme på 1 milliard kroner. 

- Det kreves 890 millioner bare å kompensere for økte kostnader det neste året.  Da gjenstår det ikke mye å bruke til satsinger og inntektsvekst. Det gir et utfordrende utgangspunkt for veien videre, sier Gjems.

Jordbruket ba om et skattelette for små og mellomstore bruk, som regjeringen i svært liten grad har imøtekommet.

- Dette burde være et enkelt skattetiltak i regjeringens ånd. Det er synd de ikke ser denne muligheten, sier Gjems.

Tilbudet gir ikke nødvendig styrking av kornøkonomien.

- Kravet vi rettet på dette feltet var moderat. Vi trenger faktisk at det blir innfridd for at det skal bli et reelt løft, sier Gjems.

Det er sterkt behov for en bedring av kornøkonomien, for å unngå en ytterligere nedgang i kornarealet i landet.

- Vi har forventet at Staten ser at timingen er riktig for et løft innen korn og grønt, hvor markedssituasjonen er god. Slik dette tilbudet er innrettet, sendes regninga for økt kornpris i stedet i sterk grad til husdyrprodusentene, som fra før av er svært vanskelig stilt på grunn av markedssituasjonen, sier en skuffet Gjems.

Jordbruket la i sitt krav til rette for en inntektsøkning for bøndene på 31.000 kroner pr. årsverk. Dette ville redusert inntektsavstanden mellom næringa og andre grupper i samfunnet. I sitt tilbud legger også staten opp til en heving av inntektsnivået i næringa.

- Dette er en anerkjennelse av at inntektsnivået i landbruket må heves, men det legges inn altfor lite.  Samtidig forutsetter dette en bedring av markedene som vi mener ikke er realistisk i 2020, sier Gjems.

Hun viser til at KrFs inntog i regjeringa, med Olaug Bollestad som statsråd, har påvirket forventningene i næringa.

- Signalene fra statsråden fram til nå har gitt håp om at landbruk over hele landet skulle tillegges større vekt i praksis. Dette tilbudet opprettholder retningen mot større og færre gårdsbruk i Norge. Det er jeg skuffa over, sier Gjems.

Jordbruket vil nå bruke den tiden som er nødvendig på å gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.