Krever tiltak mot villsvin

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Årsmøtet i Hedmark Bondelag krever at det raskt settes i verk tiltak for å stanse framveksten av villsvin i Norge. Villsvin er svartelistet av norske myndigheter, men det mangler et godt nok regelverk og regime for avliving av individer.


Harald Håkenrud og Anne-Lise Brenna Ording tok opp villsvin-saken på årsmøtet, og fikk støtte av fylkesleder Erling Aas-Eng og en enstemmig forsamling.

Bekymringen for framveksten av villsvin er særlig stor i den søndre halvdelen av Hedmark. På årsmøtet i Hedmark Bondelag tok styremedlem Harald Håkenrud, som er fadder for lokallagene i sørfylket og Anne-Lise Brenna Ording, som er leder i Brandval og Vinger Bondelag, opp saken. 

Årsmøtet i Hedmark Bondelag vedtok enstemmig følgende uttalelse 14. mars 2018:

Stopp framveksten av villsvin i Norge!

Villsvin står på Artsdatabankens svarteliste over arter som er uønsket i norsk fauna. Likevel er arten på framvekst i Norge, og det er flere kjente tilfeller i Hedmark, særlig i sørlige deler av fylket. Årsmøtet i Hedmark Bondelag mener dette er svært bekymringsfullt.

 Ifølge Miljødirektoratet er det viktig å forebygge introduksjon av fremmede arter da det det ofte er både vanskelig og kostnadskrevende å bli kvitt dem. Det er både miljømyndigheter og sektormyndigheter som har et ansvar for å følge opp dette. Villsvin er ifølge Artsdatabanken en fremmed art med svært høy risiko. De trekker blant annet fram fare for spredning av Trichinella og skader ved roting og graving. 

Årsmøtet stiller spørsmål ved regelverk og forvaltning slik det praktiseres i dag. Enkelte grunneiere tolker det dithen at de i praksis kan frede arten på egen eiendom ved å nekte jakt innenfor egne enemerker. Så lenge villsvin er en svartelistet art, mener vi det er både underlig og beklagelig at individer som oppdages ikke systematisk blir avlivet, og at det mangler et regime for håndheving. Hedmark Bondelag ønsker ikke innføring av villsvin i norsk natur, siden dette kan true produksjonen av norsk mat!

Det er sterkt beklagelig at utmarksinteresser ser ut til å være premissgiver for hvilke typer vilt vi skal ha i fylket og landet forøvrig. Årsmøtet i Hedmark Bondelag er kjent med at det er flere grunneiere i Hedmark som ønsker villsvin som jaktbart vilt på sin eiendom. Det vil være jordbruket som vil få skadene, og skogbruket som vil få eventuelle inntekter av dette. Det burde være unødvendig å nevne hvilke skader en flokk villsvin kan gjøre i en potetåker, ferdigplenproduksjon, grønnsaker, korn, eng og nyplantinger av skog. I tillegg er det betydelig risiko for at villsvin kan bringe med seg smittsomme husdyrsykdommer som eksempelvis «Afrikansk svinepest». Får vi denne sykdommen inn i svineholdet, vil det være svært alvorlig for den unike, gode norske dyrehelsa og for norsk matproduksjon.

I Sverige ser man årlig store skader på grunn av villsvin, og det er bare et tidsspørsmål før vi vil se lignende tilstander i vårt fylke dersom ikke bestanden reguleres annerledes enn i dag. Sveriges landbruksuniversitet har beregnet at den årlige kostnaden for det svenske jordbruket er på 1095 mill svenske kroner (2015-tall), og kostnader ved trafikkulykker pga villsvin ligger på ca 95 mill svenske kroner. Snaut 10 prosent av jordbruksareal i villsvinområdene blir rammet. I Østfold begynner man allerede å se disse konsekvensene. Det er derfor viktig at miljøavdelingene i fylkene og andre aktuelle instanser raskt tar tak i utfordringen slik at man kan klare å bremse utvikling og etablering av villsvinstammer i Norge. Årsmøtet i Hedmark Bondelag mener disse beslutningene ikke kan foregå på kommunenivå, men må minst løftes til fylkesnivå for en mer enhetlig strategi for hele landet. Vi som jordbrukere ønsker ingen spredning, og viser igjen til at myndighetene kategoriserer villsvin som uønsket art. Vi ser i tillegg en mulig problematikk med flytting og ulovlig utsetting av dyr for raskere å innta nye områder. Dette forventer vi at myndighetene tar tak i og slår ned på. Erfaringene fra Sverige tilsier at beiteskader og andre utfordringer ved villsvin langt overgår jaktinntekter og mulige fordeler.

Årsmøtet i Hedmark Bondelag vil understreke at tiltak må settes i verk raskt og at vi ikke har noe tid å miste dersom vi skal klare å håndheve vedtaket om villsvin som en uønsket art i Norge. Norsk matsikkerhet og framtidig matproduksjon kan ikke settes på spill på grunn av enkelte grunneieres ønske om nye jaktinntekter!
 

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Fullt gjennomslag i tilskuddssak

Harald Finden, Henrik og Hans Mikal Kise unngår å miste produksjonstilskudd på over en halv million kroner etter at Landbruks- og matdepartementet snudde etter påtrykk fra Bondelaget. – En gledens dag. Vi har nå fått erfare hva det betyr å være medlem i en organisasjon som har innflytelse, sier Harald Finden.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Koronavirus og dyr

Mattilsynet vurderer situasjonen slik at koronaviruset ikke utgjør en fare for dyrehelsen i Norge. Norske dyr utgjør heller ikke en smittekilde for mennesker.

Våre samarbeidspartnere