Krever realisme og fakta i klimadebatten

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Leder Erling Aas-Eng i Hedmark Bondelag refset dem som ser på matproduksjon som et klimaproblem i stedet for en del av klimaløsningen i sin årsmøtetale, og satte det opp mot nordmenns stadig økende flyreiser. – Om vi så hadde sju kjøttfrie dager i uka hele året, ville vi ikke komme halvnær den utslippsreduksjonen som vi får av å avlyse ferieturen til Thailand, sa Aas-Eng.


Erling Aas-Eng, tale til Hedmark Bondelags årsmøte

Erling Aas-Eng hadde en svært offensiv, men samtidig refsende tone rundt norsk klimadebatt i sin tale til Hedmark Bondelags årsmøte 13. mars 2018.

Han var for det første tydelig på at norsk landbruk skal ta sin del av klimakuttene. 
-    Vårt hovedverktøy «Klimasmart landbruk» er snart klart, og vil omfatte klimatiltak på gardsnivå. NIBIO har anslått at det vil være mulig for landbruket å ta 20 prosent kutt i sine utslipp gjennom tiltak på den enkelte gård, utvikling av klimatilpasset kraftfôr, avlsforskning, biogassanlegg osv. Vi skal gjøre nødvendig innsats fra vår side, la det være klart, sa Aas-Eng.

Samtidig pekte han på at mange ser ut til å ha glemt at biologiske prosesser aldri kan bli klimanøytrale. 

-    Fotosyntesen binder CO2, og nettopp landbrukets produksjon av biomasse er jo en viktig del av løsninga på klimautfordringene. Det er viktig å legge merke til at Paris-avtalen legger til grunn at klimakuttene IKKE må skje på en måte som setter evnen til matproduksjon i fare. Da er det mer enn merkelig at regjeringas klimamelding peker på redusert kjøttproduksjon for å redusere klimautslippene fra landbruket i graslandet Norge, sa Aas-Eng.

Så satte han den mye debatterte kuprompen opp mot utslippene fra flyreiser.

-    Av de norske utslippene på rundt 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter står landbruket for 8 prosent, og kuprompen for halvparten av dette igjen. En gjennomsnittsnordmann slipper ut 10,5 tonn CO2 pr. år. Ved å kutte ut kjøtt en dag i uka reduseres utslippet med 0,1 tonn, altså 1 prosent, forklarte Aas-Eng.

Samtidig setter vi oss stadig oftere å flyet til Bangkok, New York eller Paris gjerne flere ganger i året uten at det gir de dype refleksjonene rundt eget forbruk og klimaet, framholdt han.

-    En ferietur til Thailand gir et utslipp på hele 4 tonn CO2, altså nesten 40 prosent av det årlige utslippet fra en person. Så sjøl om vi hadde 7 kjøttfrie dager i uka hele året ville vi ikke komme halvnære den utslippsreduksjonen avlysingen av Thailandferien ville gitt. Slik kan vi ikke fortsette når FN har fastslått at vi maksimalt kan slippe ut 1,2 tonn CO2 pr. person pr. år for å nå 2-gradersmålet. Likevel er det ingen stor diskusjon om veksten i flytrafikken. Gardermoen regner med å øke trafikken fra dagens 25 millioner passasjerer til 65 millioner i løpet av få år, sa Aas-Eng, og dro konklusjonen:

-    Vi landbruket skal ta vår del av ansvaret, men det aner meg at det er litt for behagelig å peke på matproduksjonen når det skal kuttes fordi dette ikke berører folk flest. Det er viktig å få mer realisme inn i klimadebatten, sa Aas-Eng

Også innen rovdyrpolitikken kom Aas-Eng med refs av omgang med fakta:

-    Siste telling fra Rovdata viser at det så langt er konstatert ynglinger i hele 8 helnorske revir og 5 grenserevir. Det er rekord i nyere tid. Når grenseflokkene telles med en faktor på 0,5, får vi 10,5 registrerte ynglinger, noe som er omtrent det dobbelte av Stortingets bestandsmål på fire til seks ynglinger per år. Dette betyr mer ulv og at faren øker for nye dyretragedier ala Hadeland og Rendalen framover, sa Aas-Eng.

Han var tydelig på at kampen nå står om fortolkningen av bestandsmålet. 

-    Hvis utviklingen fortsetter vil Stortingets bestandsmål bare bli å oppfatte som et golv og ikke noe tak. Da er vi over i en situasjon hvor ulvestammen kan vokse så mye den vil innenfor sona og store deler av Hedmark blir å anse som et ulvereservat. Det er et åpenbart brudd med stortingsforliket og en umulig situasjon for beitenæringa i Innlandet. Dette forventer jeg at Hedmarksbenken tar tak i framover, ellers er jeg redd det er for sent. Å skulle ta ut over hundre ulv for å komme ned på det bestandsmålet som er fastsatt blir uhyre vanskelig opinionsmessig og politisk – ikke minst når vi har verneorganisasjoner som kjører på med at ulven er i ferd med å utryddes, sa Aas-Eng.

For øvrig tok Aas-Eng opp følgende temaer i talen:

  • Innlandet som motor i norsk matproduksjon
  • Jordvern
  • Jordbruksoppgjøret 2017
  • Dyrevelferd
  • Markedet
  • Jordbruksoppgjøret 2018
  • Fjørfe
  • Pelsdyr
  • Tryggere sammen

Last opp hele talen i Relaterte lenker i høyre kolonne

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Fullt gjennomslag i tilskuddssak

Harald Finden, Henrik og Hans Mikal Kise unngår å miste produksjonstilskudd på over en halv million kroner etter at Landbruks- og matdepartementet snudde etter påtrykk fra Bondelaget. – En gledens dag. Vi har nå fått erfare hva det betyr å være medlem i en organisasjon som har innflytelse, sier Harald Finden.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Koronavirus og dyr

Mattilsynet vurderer situasjonen slik at koronaviruset ikke utgjør en fare for dyrehelsen i Norge. Norske dyr utgjør heller ikke en smittekilde for mennesker.

Våre samarbeidspartnere