Årets jordbruksoppgjør blir en prøvesten på om regjeringen mener alvor med sine ambisjoner i landbruks og matmeldingen. Jordbrukets krav legger landbruksmeldingens ambisjoner om økt matproduksjon til grunn, og følger opp meldinga mht at inntektsutviklingen fra 2006 til 2012 skal videreutvikles og at inntekt er det viktigste virkemidlet for å nå meldingas mål om økt matproduksjon.

 Hovedinnholdet i kravet er økt inntekt for alle produksjoner, men med spesiell fokus på storfekjøtt og korn. Videre er det prioritering av distriktsvirkemidler inkludert styrket fraktutjevning og sterk satsing på beite både i innmark og utmark. Klimatilpasset tilskudd til drenering over SMIL midlene er i tillegg et viktig virkemiddel for å øke norsk matproduksjon. 

Faglagene krever at inntektsforskjellene mellom landbruket og øvrige grupper reduseres. De viktigste virkemidlene i kravet er:  

  •  Økte inntektsmuligheter for bonden på om lag 33.000 kroner per årsverk mer enn for andre grupper i samfunnet, for å kunne tette noe av inntektsgapet 

  •  Prioritering av distriktsjordbruket, storfekjøtt- og kornproduksjon

Vi ser en faretruende utvikling i norsk landbruk. Arealet som er i jordbruksproduksjon blir redusert og avlingene går ned. Framtidig Norsk matproduksjon er avhengig av at vi har god rekruttering til næringa. Skal ungdommen velge landbruksutdanning og deretter velge å bli bønder, må landbruksnæringa ha attraktive inntekts og velferdsvilkår. Det er lett å få andre godt betalte jobber i Norge, og skal vi ha en framtidig Norsk matproduksjon må landbruket kunne konkurrere om arbeidskraften.

I Hamarregionen viser undersøkelser at halvparten av melkeprodusentene er usikre på om det er melkeproduksjon på garden om 5 år, og økonomiske framtidsutsikter oppgis som viktigste faktor som påvirker det endelige valget. Dette samsvarer også bra med tilsvarende undersøkelser andre steder. Mangelen på Norsk storfekjøtt og importandelen av korn er urovekkende høy.

 De fleste bønder i Norge har en gjennomsnittlig timelønn på under 160,-. Gjennomsnittlig timelønn for andre grupper i samfunnet er ca kr 240,-/time. Et godt jordbruksoppgjør i år er avgjørende for å snu denne utviklingen.

Når ni av ti nordmenn ønsker et landbruk av minst samme omfang som i dag, er det et kraftig signal til regjeringen. Bonden er klar til å produsere mer mat til den norske forbrukeren. Det står på regjeringen å omgjøre ord til handling i årets jordbruksoppgjør.

Den aktive bonde må få virkemidler for at matproduksjonen skal øke. Det er kun et virkelig krafttak i styrking av landbrukets økonomi som kan øke norsk matproduksjon og sikre rekruttering til næringa, og det krafttaket må starte nå! Jeg forventer nå at regjeringen virkelig følger opp landbruks- og matmeldingen og kommer med et tilbud og en forhandlingsvilje som møter kravet i stor grad, sier Einar Myki.

For ytterligere kommentarer, kontakt:

Leder i Hedmark Bondelag Einar Myki tel. 90745079/ 62593598 e.myki@online.no