Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

- Stortinget har vært tydelig på at de ønsker et landbruk i hele landet, matproduksjon basert på norske ressurser, og at inntektsavstanden til andre grupper i samfunnet skal reduseres. Ut fra dette er det nå riktig å prioritere små og mellomstore bruk – altså de brukene som ikke kan leve av markedsinntektene sine. Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Aas-Eng.

Han viser til at regjeringa i flere år har forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk.

- Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier Aas-Eng.

Ambisiøst og nødvendig løft

- De viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og nå må vi gi dem økonomiske muskler til å satse videre. Vi leverer et krav som er ambisiøst på dette området, sier Aas-Eng.

Årets krav har ei økonomisk ramme på 1450 millioner, der 1150 millioner skal finansieres av budsjettmidler.

- Skal vi føre landbruket framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa. Jorda er grunnlaget i all matproduksjon, og vi ser allerede ei utvikling der betydelige arealer går ut av drift i store områder. Dette skjer ikke bare på Vestlandet og i Nord-Norge, men også i stor grad her i Hedmark. Bare de siste 15 årene har det vært en avgang på ca 35.000 dekar dyrket mark i Hedmark. Det oppsiktsvekkende er at det skjer over hele fylket, også i sentrale jordbrukskommuner. Denne utviklinga må snus, sier Aas-Eng.

Krav i tråd med ny vedtatt politikk

Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser blant annet at de minste melkebruka har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres.

- Stortinget inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier han.

Den nye jordbruksmeldinga sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk. Det nye hovedmålet med norsk landbrukspolitikk er å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser.

- Vi har levert et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og jeg forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger, sier Aas-Eng.

Dette er grepene vi foreslår i jordbrukets krav:

- Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder

- Løfte små og mellomstore bruk

- Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler

- Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga

Fakta om den økonomiske ramma:

Ramma for kravet er 1450 millioner kroner. Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner og budsjettoverføringer 1150 millioner kroner. Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.

Last opp jordbrukets kravdokument her.