Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag.

Landbrukets klimaplan ble vedtatt av representantskapsmøtet i Norges Bondelag 3. april, med deltakelse fra aktører som TINE, Nortura, Norske Felleskjøp, Gartnerhallen, Norsvin, GENO, Tyr, Norsk Sau og Geit, Norsk Fjørfelag og Norsk Landbruksrådgiving.
Planen innebærer å kutte klimagassutslipp og øke opptak av karbon tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030.
Planen er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa som ble inngått i juni 2019.  Planen vil bli fulgt opp årlig av næringen.

Lettvint skyteskive

Elisabeth Gjems har et stort klimaengasjement, og har hoderystende stått i en klimadebatt som hun synes har vært både skjev og urettferdig.

- Kjøttproduksjon har blitt ei lettvint skyteskive fra flere hold i klimadebatten. Dette er delvis en strategisk unnamanøver for å slippe kraftige kutt i fossile utslipp, med omfattende livsstilsendringer knyttet til forbruk og reising, som forbrukerne i større grad vil vegre seg mot. I realiteten er det alt annet enn enkelt, fordi kutt i norsk matproduksjon vil føre til mer import. Og det er i alle fall ikke klimavennlig, sier hun.

Hun tror at forståelsen for norsk matproduksjon og matberedskap har økt under koronakrisen.

- Vi må produsere så mye norsk mat som vi kan, både av korn, grønt og kjøtt. Dette er en vesentlig del av landets beredskap. Og rødt kjøtt har sin plass i norsk matproduksjon, fordi ku, sau og geit lever på gras og beite. Disse arealene kan ikke nyttiggjøres til annen matproduksjon, sier Gjems.

Hun minner om at jordbruk er en biologisk prosess, og at biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder.

- Landbrukets klimaplan er en helt annen retning for å få ned utslippene enn det som ble presentert i Klimakur 2030. Den såkalte kuren tar 1 million dekar jordbruksjord ut av produksjon. Det tilsvarer halvparten av all dyrket mark i Innlandet! En slik «kur» vil gå hardt ut over landbruk i hele landet, sier Gjems.

Hun sier koronakrisen er en kraftig vekker om at vi må utnytte alle tilgjengelige ressurser i landet til matproduksjon for å stå godt rustet i en beredskapssituasjon.

Tiltak i drift og avl framfor i kostholdet

Gjems er svært godt fornøyd med klimaplanen som nå er klar. Planen viser at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter.

- Med denne planen viser vi at bønder selv kan gjennomføre effektive tiltak for å minske utslipp og binde karbon fra atmosfæren. Bonden gjennomfører tiltak som innebærer effektive kutt. Forbruker behøver ikke gjøre drastiske endringer i kostholdet sitt for at norsk matproduksjon skal bli mer klimavennlig. Men kjøp for all del norsk mat!, sier Gjems.

Klimaplanen inneholder en rekke tiltak som bonden skal gjennomføre på sin gård. I tillegg legger Gjems vekt på tiltak som går på husdyravl og dyrehelse.

- Der er vi i Innlandet helt i front. Avlsforetakene Geno og Norsvin som har sine hovedseter på Hedmarken har store og viktige prosjekter for klimakutt. Dette vil ha stor effekt, sier Gjems.


Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag, og Kristin Malonæs, direktør i Geno, presenterer landbrukets klimaplan på pressemøte på Genos avlsstasjon på Store Ree i Stange.

Godt og viktig klimavedtak i fylkeskommunen

Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag har informert om klimaplanen blant annet overfor fylkespolitikerne, og politikere i fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune var lydhøre blant annet i forbindelse med høringen på Klimakur 2030. Fylkesutvalget har har her gjort et svært godt vedtak, med vesentlige bearbeidelser i forhold til forslaget fra fylkesrådmannen. Fylkesutvalget legger vekt på at Landbrukets klimaplan må ligge til grunn, og at løsninger for kutt i landbruket må diskuteres mellom partene i jordbruket.

Tilføyelsene ble vedtatt etter forslag fra Sp, Ap og H. Her er de tre første av i alt åtte punkter som omhandler landbruk:

«Klimakur 2030 preges av mangelfulle konsekvensutredninger knyttet til drastisk omlegging av norsk landbruk. Det vil være særlig viktig blir å se dette i lys av behovet for en trygg og sikkert norsk matproduksjon og matberedskap.
En reduksjon i produksjonen av rødt kjøtt vil svekke norsk matproduksjon og Norges sjølforsyningsgrad, og vil dermed være i strid med de oppfordringer som kommer fra FN om å produsere mest mulig mat på lokalt ressursgrunnlag. De tiltakene i Klimakur 2030 som er rettet mot jordbruket, og særskilt i forhold til rødt kjøtt, er i for stor grad knyttet opp mot bokføringsmessige gevinster i klimaregnskapet, noe som neppe vil få samme netto effekt på utslipp i praksis.
Redusert matproduksjon i Norge vil gi bokføringsmessige gevinster i form av reduserte utslipp for Norge, men vil samtidig kunne øke utslippa i andre deler av verden. Kunnskapsgrunnlaget rundt karbonbinding i jord er uferdig. Økt kunnskap om binding av karbon i eng og beitemark vil påvirke regnestykket på hva som er reelle netto utslipp fra rødt kjøtt. Gitt usikkerheten disse tallene gir, samt risiko for karbonlekkasje, mener fylkesutvalget at Klimakur 2030 ikke burde belage seg på utslippskutt ved reduksjon av norsk matproduksjon og kjøttkonsum.

Framfor en utredning med tiltak som setter et mål om å redusere matproduksjonen i det norske jordbruket ønskes en utredning som fokuserer på tiltak for kutt i klimagassutslipp på de produksjoner som er aktuelle med Norges naturgitte forhold. Økt satsing på norsk produksjon av frukt og grønt og annen plateproduksjon er positivt, men må ikke gå på bekostning av at man også får en anvendelse av grovforarealer og utmarksbeiteressursene i landet.

Landbrukets klimaplan 2021-2030 må ligge til grunn for utslippsreduksjonene i den aktuelle perioden, og alle løsninger til kutt i landbruket må diskuteres mellom partene i jordbruket og staten for å sikre forankring og realisme.»

Vi takker fylkespolitikerne for svært godt arbeid. Dette er enormt viktig for norsk matproduksjon og landets beredskap. Les hele vedtaket i Innlandet fylkeskommunes fylkesutvalg om høringsuttalelse til Klimakur 2030 her.

Landbrukets klimaplan med åtte satsingsområder

Her følger to lenker til landbrukets klimaplan:
PDF-versjon: https://www.bondelaget.no/getfile.php/13952347-1585924420/MMA/Bilder%20NB/Klima/Klimarapport%202021-2030_print%281%29.pdf
Bladvennlig versjon: https://www.digiblad.no/norges_bondelag/klimaplan_2021-2030/#

Planen tar for seg følgende åtte satsingsområder:

  1. Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving: Alle gårdsbruk tar i bruk klimakalkulatoren og får tilbud om klimarådgiving innen utgangen av 2025.
  2. Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr: Målretta innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetningsstoffer i fôr.
  3. Fossilfri maskinpark: Fossilt drivstoff erstattes med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen.
  4. Fossilfri oppvarming: Landbruket går over til fossilfrie oppvarmingskilder.
  5. Bedre bruk av gjødsla og god agronomi: Bedre utnyttelse av gjødsla gjennom mer miljøvennlige spredemetoder, bedre lagringskapasitet og spredetidspunkt, gradvis innfasing av dekke på gjødsellager og flere småskala biogassanlegg på gårdsbruk. God drenering gir også lavere klimagassutslipp
  6. Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg: Økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og andre sektorer.
  7. Jorda som karbonlager: Bruk av fangvekster, biokull og beiting kan bidra til å ta karbon ut av atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord.
  8. Ny klimateknologi: Utvikling og innfasing av ny teknologi som reduserer klimagassutslipp og øker lagringen av karbon.