Med utgangspunkt i at verdifulle beiteområder i Hedmark ikke utnyttes på grunn av risiko for skader forårsaket av store rovdyr, har Hedmark Bondelag gitt sin støtte til et forskningsprosjekt om storfebeite i regi av Høgskolen i Hedmark, sammen med Naturvernforbundet i Hedmark. Dette ble formidlet i form av et brev til Høgskolen i Hedmark 5. desember.

Naturvernforbundet kontaktet media om initiativet på vegne av begge organisasjoner i form av pressemelding og direkte kontakt. I intervjuer i Østlendingen og NRK Hedmark og Oppland uttalte Naturvernforbundet i Hedmarks leder Thomas Cottis seg på en slik måte at Naturvernforbundets syn ble framstilt som å gjelde for begge organisasjoner. Dette er svært beklagelig.

Leder Erling Aas-Eng i Hedmark Bondelag har derfor skrevet følgende redegjørelse om saken:

Hedmark Bondelag, sauen og Naturvernforbundet.

Det var med undring vi leste oppslaget i Østlendingen med Thomas Cottis onsdag 14.12 (nett) og torsdag 15.12. (papir), hvor Hedmark Bondelag blir tatt til inntekt for at «sauen må vike for rovdyra» og «vi må finne på noe annet enn sau». Dette er naturligvis uttalelser og standpunkter som ligger milevis unna Bondelagets standpunkter når det gjelder hva som må vike i utmarka i Hedmark for å sikre bosetting, verdiskaping og ei bærekraftig beitenæring. Vi mener Norge verken skal eller må holde seg en egen populasjon av den tallrike finsk-russiske ulvestammen. Stortingets vedtatte målsetting om at vi skal ha både rovdyr og beitedyr i norsk natur må vi likevel forholde oss til. Her har sauen en helt sentral plass i utnytting av beiteressursene, også i Hedmark.

Det Hedmark Bondelag har gjort sammen med Naturvernforbundet, er å sende en henvendelse til Høgskolen i Hedmark om muligheter for å gi innspill vedrørende et allerede igangsatt prosjekt hvor en ønsker å avklare nærmere mulighetene for i det hele tatt å kunne beite med storfe i rovdyrutsatte områder. Dette mener vi er viktig i en situasjon hvor Stortinget har vedtatt at vi fortsatt skal måtte med leve rovdyr i Hedmark samtidig som bare 33% av utmarksbeitet vårt utnyttes. Da kan dette være nyttig forskning for om mulig øke bruken av utmarksressursene. Til sammenligning utnytter Oppland fylke 68% av sine beiteressurser.

Erfaringene våre så langt er at beite med storfe i rovdyrområder er svært utfordrende, om mulig i det hele tatt. Det er nok å vise til tap av storfe til ulv i Rendalen i sommer og i Østre Elverum for et par år siden. Naturvernforbundet på sin side hevder dette som en løsning. Her står altså organisasjonene for stikk motsatt utgangspunkt, men er enige om at faktabasert kunnskap uansett vil være til nytte.

Så til varaordfører i Trysil, Knut Løken, kan vi berolige med at Hedmark Bondelag naturligvis ikke ønsker å øke rovdyrtrykket i Hedmark, tvert imot. Men vi er opptatt av å gi fylkets bønder muligheter til å utnytte beiteressursen bedre enn i dag. Da er kunnskap om hva som finnes av muligheter interessant, så lenge vi har rovdyra i utmarka i Hedmark.

Hedmark Bondelag er lei for måten denne saken ble bragt ut i offentligheten på. Det var avtalt at Thomas Cottis i Naturvernforbundet skulle sende henvendelsen til media på vegne av begge organisasjoner. Han har da uttalt seg på en slik måte at Naturvernforbundets syn blir framstilt som å gjelde for begge organisasjoner. Det er svært beklagelig.

Jeg tok straks kontakt med Østlendingen da jeg leste artikkelen på ostlendingen.no onsdag 14.12. Jeg ble da først henvist til leserbrevspaltene. Dagen etter fikk jeg lagt fram vår informasjon overfor journalisten, og ble lovet at det skulle komme på trykk som en presisering fredag 16.12. I stedet kom mine uttalelser som et haleheng til et intervju med Knut Løken i Trysil, noe jeg ikke på noe vis var informert om på forhånd.

Erling Aas-Eng
Leder i Hedmark Bondelag

Dette er også grunnlag for et leserinnlegg som sendes til Østlendingen.