- Kan være starten på noe veldig bra
Med statens løfte om en opptrappingsplan i mente, ser leder Einar Myki i Hedmark Bondelag positivt på årets jordbruksavtale. – Oppgjøret er det beste siden 1999. Endelig har vi fått gjennomslag for å begynne å tette gapet mot andre inntektsgrupper, sier Myki.
Einar Myki mener at årets avtale tyder på at staten erkjenner at det er et betydelig gap opp mot andre inntektsgrupper, og at det må tettes.
Avtalen gir bøndene 31.000 kroner per årsverk, noe som er beregnet å bli 12.000 kroner mer enn snittet for andre lønnsgrupper.
Myki hadde håpet å komme opp mot 35.000 kroner, men synes staten har kommet jordbruket bra i møte under forhandlingene.
- Årets avtale tyder på at staten erkjenner at det er et betydelig gap opp mot andre inntektsgrupper, og at det må tettes. Vi har forståelse for at det ikke kan tettes på et år. Hedmark Bondelag spilte før forhandlingene inn at det må tettes i løpet av kommende stortingsperiode. Når staten nå lanserer ønsket om en opptrappingsplan, gir det håp om at en prosess er i gang, sier Myki.
Her er nøkkeltall for avtalen:
- Jordbruksavtalen har ei ramme på 1,27 milliarder kroner.
- Jordbruket krevde totalt 1,97 milliarder kroner.
- Avtalen tilsvarer en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk. Dette er 12.000 kr/årsverk mer enn andre grupper i samfunnet, og skal bidra til å tette gap i forhold til andre inntektsgrupper.
- I dag tjener en gjennomsnittlig melkebonde 324 000 kroner per årsverk, og en gjennomsnittlig kornbonde 120 000 kroner per årsverk. For norske lønnstakere er gjennomsnittslønna 488 000 kroner.
- Avtalens prisøkninger tilsvarer ikke mer enn 100 kroner/forbruker/år.
Kontrast til Høyre og Frp
Myki synes signalene fra landbruksdepartementet står i sterk kontrast til det Høyre og Frp har signalisert de siste månedene.
- Fra disse partiene er det ikke akkurat økt inntekt til bonden som har stått i fokus.
Myki understreker at inntektsvekst er viktig for å øke matproduksjonen og for å sikre rekruttering til jordbruket.
- I landbruksmeldinga står det at norsk matproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten. Skal det være mulig, og trenden dermed skal snus, må inntektene opp og interessen for å drive gårdsbruk heves, sier han.
Bondelaget valgte i år å prioritere storfe og korn i sitt krav. Myki er glad for at det langt på vei ble gjennomslag på disse punktene.
- Avtalen inneholder også et kvalitetstilskudd på storfe. Det er gledelig, selv om innretningen på tilskuddet ble litt annerledes enn vi hadde sett for oss, sier Myki.
Han håper årets avtale er første skritt på veien til å få bukt med et stadig økende underskudd på storfekjøtt.
Under forhandlingene etter at staten la fram sitt tilbud, er det også forhandlet fram et tilskudd på svin, som skal kompensere for en del av kostnadsøkningen på kraftfôr.
- Dette er veldig viktig. Nå trengs en bedring i markedet for å løfte svineproduksjonsøkonomien, sier Myki.
Savner frakttilskudd på korn
En ting han savner i avtalen, er gjeninnføring av frakttilskudd på korn.
- I Hedmark er det særlig Glåmdalen som her har mistet et prisutjevningstiltak. Det er synd at vi ikke har fått gjennomslag for å få inn igjen dette tilskuddet, som staten fjernet i forbindelse med fjorårets oppgjør, sier Myki.
