Jordbruket har forhandlet med staten siden 5. mai, og i dag varslet jordbruket at de bryter årets jordbruksforhandlinger.
Dagen før årets jordbruksforhandlinger startet, vedtok Stortinget en ny landbrukspolitikk med hovedmål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Stortinget vedtok også et mål om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper.

- Regjeringa svarte med å tilby landbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viste ikke en vilje til å møte oss på dette punktet i forhandlingene, og da var det ikke mulig å bli enige om en jordbruksavtale, sier Aas-Eng.

Tap opp mot 100.000 kroner

Han sier at regjeringas tilbud ikke innebærer et løft for norsk matproduksjon.

- Å svekke inntektsmulighetene for noen grupper av bønder, for så å gi litt til de mindre bruka, gir ikke et inntektsløft for næringa. Statens tilbud medførte faktisk inntektsbortfall opp mot kr. 100.000 for mange bønder i Hedmark! sier Erling Aas-Eng, og legger til:

- Bondelaget kan ikke skrive under en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon. Med Statens tilbud i årets jordbruksoppgjør kommer ikke dette bruddet som noen overraskelse, men det er skuffende at Staten ikke vil være med å løfte norsk matproduksjon, sier han.
- Skal vi kunne øke norsk matproduksjon framover, må vi ha med oss de små og mellomstore bruka over hele landet.  Areal går ut av produksjon i alle deler av landet – også i Hedmark.  3% av det norske landarealet brukes til matproduksjon. Skal vi løfte og styrke norsk matproduksjon framover må alt jordbruksareal brukes der det ligger, sier Aas-Eng.

Større uforutsigbarhet

- Når regjeringa tar penger fra en bonde og gir til en annen, eller flytter midler mellom ulike deler av landet, er det ikke ei satsing på landbruket. Det gir bare større uforutsigbarhet for flere, og svarer ikke på Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser, understreker han.
- Staten svarer heller ikke godt nok på jordbrukets krav om å satse særlig på de små og mellomstore gårdene. Fordelinga som er foreslått er langt fra nok til å gi et løft til mangfoldet i norsk landbruk. Norsk landbruk trenger ei satsing som forhindrer at mer jord går ut av drift, og det har ikke regjeringa vært villig til å gi, sier Aas-Eng.

Forventer avklaring fra Stortinget

Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa videre til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2017.
- Jeg forventer at Stortinget nå griper muligheten til å avklare hvilken vei landbruket skal ta inn i framtida og gjør de endringer som er nødvendig for å få årets oppgjør i tråd med Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, sier Erling Aas-Eng.

 

Fakta:

• Staten tilbød landbruket en inntektsvekst på 8100 kroner per årsverk.
• Andre yrkesgrupper vil ha en forventa inntektsvekst på 16700 kr per årsverk i samme periode.
• Jordbruksavtalen som vedtas i år gjelder fra 1. januar 2018.