Kan bli krise i potetproduksjonen

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Mangel på plantevernmidler kan forårsake krise for potetproduksjon og næringsmiddelindustri. Over 70 personer møtte opp på møte om grøntproduksjon og tilgang på plantevernmidler på Brandval i Kongsvinger. Samlet konklusjon: Nå må politikerne gripe inn!


Følgende personer var entydige i sin bekymring for mangelen på plantevernmidler i planteproduksjonen, fra venstre: Dyrkingsrådgiver Jan Arne Broen i Maarud, avdelingsdirektør Kåre Oskar Lasen i Norsk Landbruksrådgiving, fagsjef Solveig Haugan Jonsen i Findus, leder Thor Johannes Rogneby i grøntutvalget i Norges Bondelag, leder Ole Morten Nyberg i grøntutvalget i Hedmark Bondelag, leder Elisabeth Gjems i Hedmark Bondelag og fagsjef potet Halvor Alm i HOFF.


Grøntprodusenter, næringsmiddelindustri, fagmedarbeidere og politikere fra Innlandet deltok på møtet i regi av Hedmark Bondelag på Bøndernes Hus på Brandval 27. november 2019.

Bakgrunnen for det store engasjementet er at det har oppstått en akutt mangel på brukbare plantevernmidler innen potetproduksjon. I første omgang er situasjonen mest kritisk innen potet, men problemet ligger for døra også for andre produksjoner innen grønt, frukt og bær. Omfang og konsekvenser er potensielt digert.

Produsenter varsler nå at de vurderer å la være å dyrke poteter kommende sesong. Det kan oppstå mangel på poteter i viktige næringsmiddelbedrifter som Maarud, Findus og Hoff, og import av poteter kan tvinge seg fram både til forbrukere og næringsmiddelindustri.

Norge tolker reglene strengere enn andre

Bakgrunnen for problematikken ligger i godkjenningsordningen for nye plantevernmidler. EU og Norge har felles regelverk for godkjenning av plantevernmidler, men Mattilsynet i Norge har valgt en mye strengere tolkning av regelverket enn våre naboland.
Når nå flere midler går ut av markedet, er det vanskeligere å få nye midler inn her enn i andre land.

EU har laget ti modeller/scenarier som beregner hva som skjer med rester av plantevernmidler i vann og miljø. Scenariene er laget ut fra ulike topografier og klimatiske forhold, og landene skal velge ut de scenariene som passer best i egne områder. I Norge velger Mattilsynet å benytte ni av de ti scenariene. Konsekvensen av denne praksisen er at det er svært høy terskel for å godkjenne plantevernmidler. Nåløyet er så trangt at mange produsenter av plantevernmidler ikke engang tar seg bryderiet med å søke.

Scenariene tar blant annet for seg temperatur, nedbør og hellingsgrad. Flere påpeker at fjellandet Norge som helhet kommer dårlig ut på hellingsgrad. Problemet er at en i godkjenningsprosedyrene ikke tar for seg de aktuelle dyrkingsområdene, som gjennomgående vil være temmelig flate for potet og grønnsaksproduksjon. Som det treffende ble kommentert fra salen: - Bare tre prosent av Norge er dyrket mark. Og potetarealet en liten andel av dette igjen. Det dyrkes på noen av de beste arealene vi har, og en skal ikke bevege seg langt bort fra kontorpulten for å forstå at det ikke er brattlendte arealer.


Over 70 personer deltok på møtet.

Kveldens seks foredragsholdere var alle tydelige på at saken ikke går på å sprøyte mer plantevernmidler, men at dyrkerne må ha tilgang på midler som fungerer.

Bekymringen er særlig stor når det gjelder tørråte-middel på potet. Tørråte har nå hatt en oppblomstring i Norge. Avdelingsdirektør Kåre Oskar Larsen i Norsk Landbruksrådgiving viste at Sverige nå har 17 aktuelle midler mot tørråte, Danmark har 14 og Finland har 25. Norge ligger an til å ha fem midler. Da er det vanskelig å treffe på behovet.

Larsen forklarte årsaken til de store forskjellene slik:

- Regelverket praktiseres ulikt. Sverige og Danmark bruker i sin godkjenningsprosess bare to scenarier. Finland bruker tre. Og vi bruker altså ni scenarier. Det gjør det svært vanskelig å komme gjennom nåløyet, sa Larsen, og la til:

- Det går altså på hvordan et land gjør sine praktiske vurderinger. Svenskene sier at scenariene ikke treffer godt nok. Sverige bruker derfor få scenarier, og venter til de får noe som treffer bedre. Norge argumenterer motsatt, og bruker det som er tilgjengelig inntil noe bedre blir utviklet, sa Larsen.

Han var tydelig på konsekvensene og veien videre:

- Den gode plantehelsa vår blir nå utfordret. Det gjelder å finne et mulighetsrom for endret praksis innenfor regelverkets rammer for å ivareta helse og miljø. Det er mulig å løse dette innenfor dagens regelverk.

Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving har bedt om et møte med Landbruks- og Matdepartementet (LMD) om saken, og møtet finner sted kommende uke, mandag 2. desember. Departementet synes å gjøre det til en politisk sak, siden møtet blir med statssekretær Widar Skogan (KrF).


Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag, ba Innlandet KrF ved Magne Rydland om å gi klare signaler til Landbruks- og Matdepartementet og Olaug Bollestad om at saken må få en politisk løsning.

Til stede på møtet på Brandval var leder i Innlandet KrF Oluf Maurud og styremedlem Magne Rydland.
Leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems, kom med en tydelig oppfordring til Maurud og Rydland før møtet med det KrF-ledede Landbruks- og Matdepartementet:

- Jeg er glad for at Innlandet KrF er til stede, og jeg vet at dere er dyktige på å fange opp og viderebringe signaler. Ta politisk styring i denne saken som har så mye å bety for hva vi har på matbordet. Nøkkelen ligger i hvordan regelverket brukes. Fortsetter vi som nå ligger vi an til å bli utkonkurrert i eget marked, og det kan framprovosere matsvinn, sa Gjems.

Leder i grøntutvalget i Norges Bondelag, Thor Johannes Rogneby, la også vekt på en politisk løsning, og skal delta på møtet i LMD.

- Etter årets jordbruksforhandlinger satte LMD ned et utvalg som skal jobbe for innovasjon og vekst i grøntsektoren. Politikerne ønsker at vi skal satse på grønt. Da kan vi ikke samtidig bli stilt i en situasjon der vi ikke kan dyrke potet i Norge. Politikerne har et klart ansvar for å løse denne situasjonen. De må si tydelig fra til Mattilsynet om forvaltningen av regelverket, sa Rogneby.


Innlandet KrF stilte på møtet med styremedlem Magne Rydland og leder Oluf Maurud (t.h.), og fikk med seg tydelige budskap videre.

Leder i grøntutvalget i Hedmark Bondelag, Ole Morten Nyberg, viste at problemet vil slå hardt ut i Innlandet:
Innlandet er landets klart største potetfylke, på matpotet, industripotet og settepotet. Innlandet er også et av landets to-tre store «grønnsakskammer», både til industri, konsum og «utgangsmateriale» slik som setteløk. Regionen har også lange tradisjoner for stor produksjon av jordbær, bringebær, epler og plommer.

Næringsmiddelindustrien er de første til å merke konsekvensene, noe representanter fra Maarud, Findus og Hoff tydelig fikk fram i møtet.

Jan Arne Broen, som er dyrkingsrådgiver hos potetgullprodusenten Maarud, forklarte:

- Vi bruker 25.000 tonn poteter i vår produksjon hvert år. Av dette kommer 17.000 tonn fra Hedmark, til en verdi av cirka 50 millioner kroner. Vår produksjon går året rundt, og fra oktober og til ny høsting er vi avhengige av poteter lagret på eksterne og eget lager. Vi er ekstremt sårbare for tørråte på lagerpotetene våre. 10.000 tonn lagres på eget lager i fem meters høyde. Da sier det seg selv at vi må ha strenge krav for råte i leveransene til oss, sa Broen.

Dypt bekymret

Fagsjef Solveig Haugan Jonsen fortalte at Findus tar imot 35.000 tonn poteter og 15.000 tonn grønnsaker hvert år. Hedmark er klart størst på potet.

- Vi har ikke noe sentralt lager, og er helt avhengig av at potetene ligger trygt og godt på bondens lager. Gjennom våren antigrobehandler vi 10.000 tonn poteter ute på lager, fortalte Jonsen.

Hun beskrev situasjonen med tørråte som prekær.

- Vi har hatt flere partier med fra fem til 30 vektprosent med tørre råter. Ett parti ble faktisk ikke høstet på grunn av tørråte. Tørråte i leveransen innebærer et salgstap på 2000-5000 kroner per dekar. Jeg er dypt bekymret for at vi nå har et problem som vil spre seg. Situasjonen er ikke til å leve med, og vi har flere potetbønder som nå venter med å kjøpe innsatsfaktorer fordi de er usikre på om de vil dyrke potet neste år, sa Jonsen.

Halvor Alm uttrykte samme bekymring. Han er fagsjef for potet hos HOFF, som mottar en tredel av norsk potetproduksjon.

- Vi har også fått signaler om frafall fra produsenter. Det er veldig viktig at vi sammen får fram hvor mye dette betyr for oss, sa Alm.


Samtlige foredragsholdere var tydelige på at konsevensen av problemene ikke må bli økt import av poteter. Hva passet vel bedre enn at de da fikk hvert sitt bondelagsforkle påskrevet JEG ELSKER NORSK MAT. Fra venstre: Ole Morten Nyberg, Thor Johannes Rogneby, Jan Arne Broen, Solveig Haugan Jonsen, Halvor Alm og Kåre Oskar Larsen.

Oppdatering:

OPPDATERING ETTER MØTET MED LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET (LMD) MANDAG 2. DESEMBER:

Bondelaget, Norsk Landbruksrådgiving og Gartnerhallen deltok i møtet med LMD ved statssekretær Widar Skogan for å diskutere godkjenningsordningen for plantevernmidler generelt og situasjonen rundt utfordringene med tørråte på potet spesielt.

Møtedeltakerne opplever å ha fått forståelse for at det er store utfordringer, og at næringa ikke er ute etter å bruke mer midler, men å ha tilgang på nok og riktige midler som risikoavlastning for bonden.

Delegasjonen kom med konkrete forslag til løsning for både kommende sesong og på lengre sikt, og poengterte at en går inn i en avgjørende fase for planlegginga av neste sesong, og at produsentene ønsker signaler på om de får tilgang på nødvendige verktøy før de kan ta avgjørelser for vekstsesongen 2020.

Her følger en oppsummering fra møtet hos LMD på sidene til Fagforum potet.

Og her er et intervju med generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag i etterkant av møtet hos LMD.

Potet er særskilt dratt fram pga en akutt situasjon nå, men en endring i bruk av scenarier i godkjenningsordningen vil kunne ha overslagseffekter på all planteproduksjon.

Kurs om erstatning for tap av husdyr

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs for beitebrukere som ønsker å få bedre kunnskap om hvordan de skal sikre god dokumentasjon, slik at søknaden om erstatning blir bedre. Det er en kjensgjerning at dette er et veldig vanskelig område, og vår erfaring er at det er for mange som får urettmessig avkortning pga feil og mangler i søknaden.

På årsmøtet i Hedmark Bondelag tok Harald Håkenrud, som er fadder for lokallagene i sørfylket og Anne-Lise Brenna Ording, som er leder i Brandval og Vinger Bondelag, opp saken,  og fikk støtte av fylkesleder Erling Aas-Eng og en enstemmig forsamling.

Krever tiltak mot villsvin

Årsmøtet i Hedmark Bondelag krever at det raskt settes i verk tiltak for å stanse framveksten av villsvin i Norge. Villsvin er svartelistet av norske myndigheter, men det mangler et godt nok regelverk og regime for avliving av individer.

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt av årsmøtet, etter forslag fra styret, fra venstre: Harald Håkenrud, Berit Grindflek, Ivar Sund, Gry Hjermstad Eggen, Lars Opsal jr og Erling Aas-Eng

Etterlyser verktøy for å regulere markedet

Klar melding om markedsregulering fra årsmøtet i Hedmark Bondelag. "Næringa tar ansvaret for å regulere markedet for egen regning, men da må jordbruket få bruke nødvendige verktøy for å gjøre jobben. Årsmøtet i Hedmark Bondelag ber regjeringa sette ideologiske kjepphester på stallen og åpne for nye tiltak til å håndtere markedet."

Nes og Helgøya Bondelag ble årets lokallag. Hedmark Bondelags leder Erling Aas-Eng delte ut prisen til lokallagsleder Mari Gjestvang

Nes og Helgøya Bondelag ble årets lokallag

Nes og Helgøya Bondelag fikk prisen som årets lokallag på Hedmark Bondelags årsmøte. Lokallaget har det siste året stått i spissen for et stort bredbåndsprosjekt som hele lokalsamfunnet har dratt nytte av.

Erling Aas-Eng fra Hedmark Bondelag og Håvard Bjørgen fra Sparebank 1 Østlandet delte ut innovasjonspris til elever fra Jønsberg videregående skole.

Jønsberg-elever vant innovasjonspris

Elever på Jønsberg videregående skole fikk tildelt innovasjonspris på 20.000 kroner på Hedmark Bondelags årsmøte for sin idé om en seksjonsinndelt avfallscontainer spesialdesignet for bonden og arbeidet på gården.

Line Vold fra Folkehelseinstituttet, Erling Aas-Eng fra Hedmark Bondelag og Gaute Lenvik fra Veterinærinstituttet var enige om at trygg, norsk mat er et fortrinn som bør fremmes i markedet.

Norsk dyrehelse er en suksess - reklamer for det!

Klar beskjed fra toppledelse fra Veterinærinstituttet og Folkehelseinstitutt på Hedmark Bondelags årsmøte: Norsk dyrehelse er en suksesshistorie, som bør brukes mer i omtale og markedsføring av norsk mat.

Erling Aas-Eng tale til årsmøtet 2018

Krever realisme og fakta i klimadebatten

Leder Erling Aas-Eng i Hedmark Bondelag refset dem som ser på matproduksjon som et klimaproblem i stedet for en del av klimaløsningen i sin årsmøtetale, og satte det opp mot nordmenns stadig økende flyreiser. – Om vi så hadde sju kjøttfrie dager i uka hele året, ville vi ikke komme halvnær den utslippsreduksjonen som vi får av å avlyse ferieturen til Thailand, sa Aas-Eng.

Line Vold fra Folkehelseinstituttet og Gaute Lenvik fra Veterinærinstituttet

Tar opp dyrevelferd og folkehelse på årsmøtet

Hedmark Bondelag har årsmøte på Scandic Elgstua i Elverum tirsdag 13. mars til onsdag 14. mars 2018. Toppfolk fra Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet skal bidra til å sette dyrevelferd og folkehelse på agendaen.

fra venstre: Emilie Enger Mehl, Lars Opsal jr, Trygve Slagsvold Vedum, Eli Wathne, Anette Trettebergstuen, Tor André Johnsen, Erling Aas-Eng, Nils Kristen Sandtrøen og Margrete Nøkleby

Nyttig møte med Stortingsbenken

Rammebetingelser og prioritering av små og mellomstore bruk, ulv, jordvern og landbruksutdanning var hovedtemaer da Hedmark Bondelag hadde møte med Hedmarksbenken på Stortinget 1. mars. Nyttig og bra!

Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, tar et oppgjør med feil tallbruk om ulv fra WWF og Naturvernforbundet

Tull med tall om ulv

Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, tar et oppgjør med WWF og Naturvernforbundet om feil tallbruk om ulv. Her følger leserinnlegget, som har stått på trykk i Nationen, Bondebladet og en rekke Hedmark-medier.

Våre samarbeidspartnere