Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

Onsdag ettermiddag ble Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag enige med staten om en jordbruksavtale for 2019, etter ni dager med forhandlinger. 

- Vi er godt fornøyd med at det er gjort avtale om nye virkemidler for å regulere markedet. Dette er viktig også for forbruker og samfunnet som helhet. Vi må sette inn tiltak for å unngå å produsere mer mat enn hva den norske forbruker klarer å spise opp. Det er etisk problematisk å produsere mer enn det er behov for, og vi taper penger på det. Derfor var dette et vesentlig punkt i årets forhandlinger, sier Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag.

Virkemidlene er myntet på markedet for sau og svin.

- Dette er så klart positivt for oss i Hedmark, og vil gagne Hedmark-samfunnet. Sau og svin er viktige og store produksjoner hos oss, sier Aas-Eng. 

Matproduksjon er noe ganske annet enn å produsere for eksempel spiker. Matproduksjon er langsiktig arbeid, og forutsigbarhet er særskilt viktig. Ytterligere prispress som gjør at produsenter skvises ut, vil resultere i et helt annet landbruk enn hva vi har i dag. Markedsregulering er en av de viktige ordningene som sikrer at vi kan ha landbruk i hele Norge, og som gir bønder forutsigbarhet og muligheten til å drive langsiktig matproduksjon. 

- De virkemidlene vi har fått nedfelt i denne jordbruksavtalen, kan bidra til å sikre muligheten for langsiktighet og økonomisk utvikling, sier Aas-Eng. 

I tillegg til regulering av selve produksjonen, skal det gis muligheter for «svinedugnader»/«lammedugnader» i form av samordnet opptreden i næringa, styrt av markedsregulatorene.

Tiltak for små og mellomstore bruk

Avtalen inneholder flere nye ordninger, og forhandlingene har resultert i vesentlige forbedringer for små og mellomstore bruk. 

- Det skal blant annet innføres et eget tilskudd for bratte jorder, og en ny tilskuddsordning for små og mellomstore melkebruk. Videre er det positivt at velferdsordninger er styrket og det gis et eget tilskudd til seterdrift, sier Aas-Eng. 

Han legger til at det var svært viktig at bunnfradraget forblir uendret. Staten hadde foreslått å øke bunnfradraget fra 6000 kroner til 8000 kroner. 

Sakker ytterligere akterut mot andre grupper

Utgangspunktet for årets jordbruksforhandlinger var jordbrukets krav på 1830 millioner kroner, som ble møtt av et tilbud på 1000 millioner kroner. Statens regnestykke for inntektsmuligheter baserte seg på at bonden skulle kunne hente urealistisk mye av inntekta si i markedet. Ramma ble nå på 1,1 milliarder kroner, hvorav 770 millioner kroner er budsjettmidler.

- Dessverre har vi ikke fått til en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper. Dette innebærer at vi ramler ytterligere nedover sammenliknet med andre grupper i samfunnet. Dette er i strid med det målet som Stortinget har vedtatt, og Storting og regjering har altså en jobb å gjøre framover, sier Aas-Eng, og legger til:

- Samtidig er det også en forutsetning at vi har markedsbalanse, og derfor var vi nødt til å prioritere dette i år.

Les mer om innholdet i avtalen her: https://www.bondelaget.no/jordbruksoppgjoret2018/

Viktige punkter i avtalen:
-    Ramme: 1100 millioner kroner
-    Løft for velferdsordninger i landbruket. Sikrer bønder bedre muligheter til avløsning ved sjukdom og til ferie/fritid. 
-    Styrking av tilskudd til brattlent areal.
-    Det blir et særskilt tilskudd for små og mellomstore melkebruk. 
-    Statens foreslåtte økning i bunnfradraget er stanset. Bunnfradraget forblir på kr 6 000.
-    Alle setrer får et tilskudd på kr 50.000.