- Høyteknologisk planteproduksjon i Grue

Publisert

Nikolai Omsted i Grue driver høyteknologisk med korn og potet. – Presisjonslandbruk er på full fart inn i næringa, og det er givende å kunne være med å sette inn og bruke rett teknologi i egen maskinpark, sier den entusiastiske bonden.

Mengder av modent korn klart for brød, kraftfôr og øl står klart for tresking når vi er på tur i Solør i august. Nikolai Omsted i Grue dyrker grunnlaget for dette, såkorn, og nå er han godt i gang med innhøstingen.

Nikolai Omsted foran kornåker med blomstereng i åkerkanten

På Grue vestside driver Nikolai Omsted garden Skara. Denne dagen i midten av august kjører vi nedover Solør i knallvær og tenker at nå kjører vi gjennom et av Innlandets viktige kornkamre. Moden åker står klar for tresking på begge sider av Glomma sammen med store arealer med «pottisser».

Nikolai og kona Hanne Kure Bjugstad tar imot oss på tunet til en god dugurdsprat i hagen før vi ser nærmere på gardens matproduksjon.

Nikolai tok over garden i 2015. - Farfar startet med settepoteter på 50-tallet, og mjølkekua forsvant i 1964. Etter dette har vi konsentrert oss om korn og potet, sier Nikolai. I tillegg har vi skog med god bonitet lett tilgjengelig. Her gjør vi markberedninga sjøl, mens resten settes bort. Skogen betyr mye her i regionen, sier han.

Skara:

1100 daa jord og 8000 daa skog
Leier 500 daa jord
Dyrker såkorn av både bygg, havre og hvete, settepoteter og såfrø til gras

Såkorn og såfrø leveres til Felleskjøpet, og settepotetene til Norgro for videreforedling til neste års matpotetproduksjon. Noen av potetene blir for store for settepoteter. Det blir matpotet og leveres til Hvebergsmoen Potetpakkeri som ligger her i Grue.

- Det er veldig gode forhold for korn- og potetproduksjon her, sier Nikolai. Jeg tror mange ikke er klar over hvor mye vi produserer her i regionen.

Svært gode innhøstingsforhold

Fra settepotet hos Nikolai til matpotet hos Hanne

Mens Hanne jobber deltid på biblioteket på Kongsvinger, driver Nikolai som fulltids bonde.

Og nå får de enda mer å drive; Hanne har nettopp tatt over sin hjemgard, Sømoen i Grue, ca to mil lenger nord.

- Dette er helt ferskt for meg, sier Hanne, som har faren som gardsbestyrer der. På Sømoen dyrker de matpoteter og korn, og er dermed et steg nærmere matbordet enn produksjonen her på Skara.

– Nikolai selger settepoteter til meg, så da har vi god kontroll på den råvaren, sier Hanne. I tillegg prøver hun seg fram med rødbeter og har sådd ett mål med dette i år. – Jeg ønsker å prøve ut dette i lokalmarkedet, sier hun.

På Sømoen dyrkes korn og matpotet på til sammen 1000 daa, halvparten av dette er leid.

- På sikt vil vi drive dette mer samlet, sier Nikolai. Nå har vi dobbelt opp med maskinpark. På sikt ser vi for oss å ha ett. – Vi får prøve oss fram, sier han. – Det krever god planlegging for å sikre rett kapasitet til rett tid.

Fra nyttår og utover vinteren, går det mye tid til sortering og pakking av potet. Dette gjør de sjøl på garden.

Nikolai Omsted og Hanne Kure Bjugstad med ei prøve av årets potetavling.

Viktig med grøfting

I tillegg til de to, har de ei datter på snart to år og Nikolais foreldre på garden. Far, Jørgen Omsted, er fast treskekusk og gravemaskinkjører. Det kommer godt med når 1250 daa med korn skal treskes. I tillegg har de god hjelp av sin fast ansatte, Roman Zakrzewski.

Nikolai kjenner på et stort ansvar med å forvalte gården riktig, også med tanke på klimadebatten. – Da er grøfting av jorda viktig, mener han. - Her i Solør kan vi grøfte effektivt og kostnadseffektivt ved hjelp av innleid rådalshjul. - Vi grøfter en del hver høst og får dermed tatt unna en del hele tida. Han grøfter også leid jord, men skal det lønne seg økonomisk for jordleier, må leieperioden være minst 10 år, mener han.

Bra avlinger i år

Nå, midt i august, starter treskinga på Skara. – Vi har sene sorter; Rødhette Bygg, Våler havre og Jantarka høsthvete, sier Nikolai. Han tror avlingene blir greie. Nå er ikke solunger kjent for å juble, så kanskje kan vi driste oss til å si at avlingene rett og slett blir bra i år.

Men det har vært en spennende vekstsesong. Det startet bra, så kom det en kald periode og veksten stoppet opp. Noe av kornet kan bli ujevnt modent på akset. Da kan det som er modent falle av, mens et nytt utviklingsstadium kommer opp.

Bygg av sorten Rødhette klar for lagring og videreforedling

Presisjonslandbruk

Nikolai er lidenskapelig interessert i planteproduksjon og presisjonslandbruk, det vil si å tilpasse og optimalisere bruken av innsatsfaktorer ned til hver enkelt plante.

Han er utdannet agronom fra Tomb videregående, har mekanikerutdanning og årsstudium i skogbruk fra Høgskolen i Innlandet Evenstad. Før han tok over garden, jobbet han et par år som gardsarbeider på Jarlsberg Hovedgård. Her fikk han øynene opp for presisjonslandbruk.

– Jeg liker å sette meg inn i tekniske muligheter, legge inn data fra jord og vekster og se hva jeg kan gjøre for å optimalisere drifta. Målsetningen er ikke å drive mest mulig, men best mulig, sier Nikolai. – Å få best mulig økonomi ut av det vi driver og stelle jorda mest mulig optimalt, legger han til.

Han kjøpte N-sensor allerede i 2013, og har deretter investert i autostyring. Interessen og kompetansen har ført til at han er blitt demogård for en dansk leverandør av presisjonsteknologi i planteproduksjon, Thorsen teknik.

- Ei sprøyte jeg bestilte i fjor, har blitt tilpasset mitt behov nå i sommer, og den skal leveres her i morgen, sier han opprømt. Den har ugraskamera og kan brukes til fire ulike midler med mengdestyring og mulighet for svært målstyrt sprøyting.

- Når det gjelder gjødsling kan jeg gjødsle mer presist etter plantenes behov, enten ved å legge inn kart på forhånd eller ved hjelp av N-sensoren, sier han. Presisjonslandbruket gir mye nyttige data og jeg kan sette inn innsats der det trengs.

I tillegg har han bygd om såmaskina og potetsetteren, og han driver avlingsregistrering på treskeren.

N-sensor montert på traktoren

– Det skjer veldig mye på teknologifronten framover, sier han, og det er givende å prøve seg fram og utvikle dette videre. - Jeg er veldig interessert i hvordan ting funker, og jeg bygger om en del sjøl. Det trenger ikke å være den største og nyeste maskina, men den må være tilpasset mitt behov, sier han.

- Dette gir økte avlinger og besparelser av innsatsfaktorer. Det er bra for miljøet og klimaet, bra for plantene og bra for lommeboka, sier han. Vinn, vinn, vinn!

Noe annet vi ser som er bra for miljøet er åkerkantene med blomstereng. En ny ordning gjennom regionalt miljøtilskudd belønner nå omtanken for insektene. Her summer det godt, og vi ser at humler og bier setter stor pris på dette.

Kornåkeren har fått selskap av blomstereng i åkerkanten. Her summer det godt fra insektene.

Aktivt landbruksmiljø i Grue

- Det er mange unge som tar over nå og ønsker å drive. Det er økt satsing på grønt i området, særlig gulrot. I tillegg har vi en som driver bra med Inn på Tunet her i Grue, og vi har spydspisser i reiselivet som Skaslien Gjestegard og Skarstad gartneri og gårdsutsalg.

Det er travelt på en gard hele året, og spesielt i vekstsesongen da andre folk har ferie. – Når ikke vi kan dra på ferie, er det greit å ordne litt feriestemning her, sier Nikolai, og viser fram en koselig innhengning med et basseng der en kan kjøle seg ned på en varm dag. – Trenger ikke dra på ferie når en kan lage Sydenstemning her, sier han.

Og denne dagen når sola står høyt på himmelen midt i august og temperaturmåleren har krøpet langt opp på 20-tallet, da er det ingen av oss som drømmer oss langt sørover. Nei, vi tenker heller at vi har vært heldige å få sett nærmere på hvorfor vi mener Innlandet er Matregion nummer 1!

Glåmdalen

Regionen består av kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal. Regionen preges av typiske kombinasjonsbruk med jord- og skogbruk. Nasjonalt er Glåmdalen en betydelig skogregion. Den totale avvirkningen i Glåmdalsregionen og Elverum tilsvarer kystskogbrukets samlede avvirkning. Potetproduksjonen står spesielt sterkt i regionen og utgjør om lag en fjerdedel av landets produksjon. Korn og øvrig grønnsaksproduksjon er også viktig for regionen. Deler av regionen omfattes av forvaltningssona for ulv, noe som særlig har ført til nedgang i den utmarksbaserte saueproduksjonen. Derimot har det vært en økning i ammekuproduksjonen de siste årene.

Kilde: Fylkesmannen i Innlandet