Salen på Aukrustsenteret var nær fullsatt da Hedmark Bondelag-leder Einar Myki åpnet møtet.

 

Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag kritiserte Høyre og Frp for at de trakk seg fra møtet.

 

Norges Bondelags øverste leder var innleder under folkemøtet som fant sted på Aukrustsenteret torsdag kveld, 5. september. Så godt som full sal med 90 tilhørere fikk møte Sp og Aps listetopper, Trygve Magnus Slagsvold Vedum og Knut Storberget, samt SVs andrekandidat Bersvend Salbu.

Én dag før møtet trakk Høyre og Frp seg, angivelig i protest mot at Venstre og KrF ikke var invitert til å sitte i panelet. Den forklaringen var det ingen av paneldeltakerne eller innlederne som trodde på.

Temaet for møtet var Toll og mat – produksjon og foredling henger sammen.
Forut for møtet var arrangørene av folkemøtet, Bondelaget og LO, samt landbruksminister Slagsvold Vedum, på bedriftsbesøk på Synnøve Finden. Der sa konserndirektør Lars Tretteteig i Synnøve Finden at de er enige i at det er viktig å ha et effektivt tollvern, og at de ser at endringen fra kronetoll til prosenttoll er en ordning for å opprettholde melkeproduksjonen og sikre tilgang på norskprodusert råvare.

- Jeg tror Høyre og Frp innså at de hadde en dårlig sak når det gjelder ostetoll, og at det er grunnen til at de trakk seg, sa Bjørke.

Samtidig har det vært debatt om Bondelagets omtale av de borgerlige partiene før valget.

Både Bjørke og leder Einar Myki i Hedmark Bondelag viser til at Bondelaget er en næringspolitisk organisasjon, som skal bedre vilkårene for sine medlemmer. Og all den tid vilkårene i landbruket i vesentlig grad påvirkes av politikk, er det viktig for Bondelaget å analysere og rådgi rundt de ulike partiene.

- Jeg understreker at vi har analysert og regnet på alle partienes valgprogrammer innen landbrukspolitikk. Det er ingen vi er helt fornøyde med – men samtidig er det ganske stor forskjell på partiene. Det er de politiske ulikhetene vi har forsøkt å være tydelige på. Og så er det noen som mener at vi framstår som for enige med sittende regjering. Til det vil jeg si: Det er ikke sikkert at regjeringen følte det slik i fjor, sa Bjørke, med henvisning til bruddet i jordbruksforhandlingene i 2012.

Men når noe er bra, må det også være lov til å gi ros, mente Bjørke.

- Regjeringen sto opp for jordbruket og gjennomførte tollendringen, og deretter fikk vi jordbruksoppgjøret i år. Da skulle det bare mangle at vi også kan gi noe ros, sa Bjørke, og la inn noen toll-spark til mot borgerlige partier:

- Vi ser leserinnlegg fra EU-parlamentarikere som åpenbart har blitt til gjennom god hjelp over landegrensene fra norske politiske rådgivere. Det er ganske alvorlig, når dette blir gjort fra norsk side kun for å oppnå politisk gevinst, sa Bjørke.

Han hadde også sitt å si etter besøket på Synnøve Finden:

- Synnøve Finden ønsker seg lavere melkepris, og det er bare ett sted å hente de pengene, og det er hos melkebøndene. Synnøve Finden har fordelen av å motta nøyaktig den melkemengden de etterspør. Finden har en stor andel produksjon av egne merkevarer, og er en nummer to-leverandør til butikkene. Av disse grunnene mener jeg fortsatt at Synnøve Finden er av dem som tjener mest på tollendringene som ble vedtatt i fjor, sa Bjørke.

Trygve Magnus Slagsvold Vedum mener Høyre har vært mer opptatt av danske bønder enn av norske i tollsaken.

 

Landbruksminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum fortalte om bakgrunnen for tollen:

- Tollsatsene ble fastsatt av Gunnhild Øyangen da hun var minister på starten av 90-tallet. Den gangen fikk en mer for en 100-lapp enn i dag. Derfor har den kronetollen som den gang ble fastsatt, mistet veldig mye av sin verdi. Når vi nå har fått en prosenttoll som gir bedre beskyttelse, er det viktig for hele det norske samfunnet. Det var nettopp dette Jens forsto, da han ble enig med meg om å endre tollen. Det forstemmende er at Høyre ikke forstår dette. De er mer opptatt av den danske bonden enn den norske, og sammen med Frp og Venstre har de satt norsk råvareproduksjon opp mot fisk, krisen i Sør Europa og til og med norsk gasseksport! sa Slagsvold Vedum

Knut Storberget understøttet dette, og var tydelig på at tollendringen sto på juridisk meget solid grunn.

- Stormen de borgerlige truet med, har ikke blitt til mer enn en flau bris, sa Storberget.

Knut Storberget omtalte den europeiske kritikken mot tollendringen som en flau bris.

 

Både Storberget og Vedum viste til det de mener er en sørgelig merkverdighet:
Før valg går det på alle samfunnsområder sport i at utfordrerpartiene overbyr den sittende regjering i å skjenke flere millioner og milliarder til det ene gode formålet etter det andre. Så ikke når det gjelder landbruket:

- Dette er det eneste området hvor opposisjonen i stedet svarer med at de vil kutte! Høyre vil kutte 1,5 milliarder, Frp 5,5. Sannelig verdt å merke seg, mente både Vedum og Storberget.

Bersvend Salbu synes bonden har verdens viktigste yrke.

 

Bersvend Salbu fra SV talte bondens sak på tydelig vis:

- Jeg vil takke Bondelaget for at de virkelig har dratt opp at årets valg er et matvalg. For hva er det virkelig som betyr noe for folk. Jo, det er mat. Maten er det viktigste for oss alle sammen. Og bonden har med dette verdens viktigste yrke, sa Salbu.

Det var også mange innlegg og spørsmål fra salen.

Ola Tronsmoen.

Ola Tronsmoen syntes det var snålt at Høyre og Frp hadde valgt å streike, som han kalte det.
- Begrunnelsen er rar, for det er jo helt vanlig at de som er arrangører får velge ut hvem som skal sitte i panelet, sa Tronsmoen.

Erling Aas-Eng tolket tilbaketoget slik:
- Det er ikke trendy å snakke ned landbruket lenger, derfor tør ikke Frp og Høyre å møte her i dag, sa Aas-Eng.

Per Rønning.

Per Rønning fra Tolga, som står på ellevteplass på Hedmark Sps liste, syntes egen regjering ikke blir utfordret nok, og viste blant annet til at tre gårdsbruk blir lagt ned per dag, og at kraftfôrimporten fra Brasil bare øker.
- Hvordan gjøre dere gjøre det lettere for ungdom å satse på denne næringa? spurte Rønningen.

Per Hodøl.

Peder Hodøl, leder i Tynset KrF, oppfordret regjeringspartiene til å fortelle hvor lave matvareprisene i Norge realiteten er, opp mot andre land i Europa. I de fleste europeiske land bruker innbyggerne vesentlig mer av inntekta på mat – i Norge bare 11 prosent.
Han ville også vite hvordan Bondelaget på den ene sida kan si at KrF har en god landbrukspolitikk, og på den andre sida advarer velgerne mot å stemme på partiet.

 

Leder Einar Myki i Hedmark Bondelag svarte på dette spørsmålet:
- Jeg har ikke sagt et vondt ord om KrFs landbrukspolitikk. Men: Jeg sliter med å se hvordan dere skal få tyngde i det som vil være en sannsynlig regjeringskoalisjon på borgerlig side. Og jeg sliter med å tro på at det da vil være vilje i KrF til å prioritere landbruk framfor andre KrF-hjertesaker. KrF kan ikke få gjennomslag for alt, og dermed er en stemme til KrF et risikoprosjekt, sa Myki.

 

Av: Guro Breck