Hedmark Bondelag skriver i sin høringsuttalelse datert 20.03.2012 følgende:

Generelt synes Hedmark Bondelag at det i den beskrivende delen av høringsutkastet fokuseres mye på negative sider av utviklingen i Hedmark. Vi sikter spesielt til negativ befolkningsutvikling i deler av fylket, eldrebølge, lavt utdanningsnivå og lave inntekter. Vi synes også det er generelt lite fokus på landbruket – både jord- og skogbruk. Fylkeslaget synes dette er for dårlig spesielt når planstrategien skal preges av framtidstro og optimisme. Vi tenker f.eks på våre meget rike jord- og skogressurser, vår næringsmiddelindustri, vår skogindustri, vår FoU-virksomhet innen avl- og genteknologi som f.eks Geno, Norsvin, Graminor, våre rike naturressurser med sikte på reiseliv osv. Vi synes at prioriteringen av landbruket i et framtidsperspektiv for Hedmark i langt større grad må vektlegges når vi vet at landbruket inkludert industrien betyr svært mye for verdiskapningen i alle kommuner i Hedmark. I mange kommuner utgjør verdiskapningsandelen fra landbruk høye to-sifrede andeler i forhold til totalen.

Utviklingen framover er i veldig stor grad basert på en positiv befolkningsutvikling. Det er riktig, men da må en del forhold legges til rette for at alle kommuner og fylket skal oppnå dette mål – det må bli mer attraktivt å utdanne seg til arbeid i fylket, skaffe seg arbeid og bosette seg i fylket.

 Et av de viktigste områder for å få en positiv utvikling i Hedmark er næringsutvikling og verdiskapning. Dette mener vi må fokuseres sterkt, og spesielt med bakgrunn i landbrukets rike naturressurser i Hedmark. Det må være riktig å prøve å utvikle næringslivet på området hvor vi har arealer, har stor produksjon, har rik erfaring og har kompetanse. Innen landbruk er det viktig at vi prøver å videreutvikle og videreforedle våre råvareprodukter i større grad enn i dag. Vi tror også utviklingsmulighetene i Hedmark er store på områder som er basert på landbruket. Vi tenker f.eks på næringsutvikling innen utmark, reiselivsprodukter basert på vår rike natur, Inn på Tunet-aktiviteter osv.

 Hedmark Bondelag er svært opptatt av et strengt jordvern. Ifølge den nye landbruksmeldinga har Regjeringen satt opp et nasjonalt jordvernmål på en årlig omdisponering på ca 6.000 dekar, og det legges opp til at den nye Plan- og bygningsloven skal brukes som verktøy for å styrke jordvernet. Fylkeslaget synes ambisjonene er for svake på dette punkt, og vi ønsker oss at den fulldyrka jorda pr innbygger skal være minst 1.8 dekar. Når det må nedbygges dyrka jord i forbindelse med samferdselsutbygging, mener vi at det skal stilles krav om at det dobbelte areal skal dyrkes opp. På dette område vil vi vise til en utredning som Akershus Bondelag har fått arkitektfirmaet Snøhetta til å lage. For å redusere nedbygginga av dyrket mark på grunn av boligbygging rundt de store byene, er ideen utredet om etablering av et tettsted/liten by på fjell-/utmarksområder nord for Minnesund. Dette er tanker som også kan jobbes videre med i andre områder bl.a. Hedmark for å unngå nedbygging av gammel kulturjord. Det er helt sentralt å ha fokus på jordvern når fylkesrådets ambisjon om befolkningsvekst skal realiseres. Det er meget viktig at Smat-planen for Hamarregionen videreutvikles og følges, og der må et strengt jordvern ligge til grunn.

 Fylkeslaget er enig i at å gi tilbud om utdanning og kompetanseheving i Innlandet er uhyre viktig. Det er altfor mange ungdommer som drar ut i inn- og utland på studier, men som aldri finner veien tilbake til fylket. Derfor er utvikling av gode tilbud i egen region viktig. Derfor mener vi det er viktig å gi gode videregående skoletilbud innen naturbruk inkludert voksenagronom, gi nye og offensive høgskoletilbud og ikke minst stimulere til FoU-satsning i organisasjoner og bedrifter som har høy kompetanse innen sine arbeidsområder i dag.

 For at næringslivet skal utvikle seg, må den fysiske infrastrukturen være på plass. Vi tenker selvsagt på vei, bane, kollektivtilbud – men også på elektronisk kommunikasjon bl.a bredbånd. Hvis ikke dette er på plass, er dette en stor konkurranseulempe i næringslivet, men det er også en forutsetning for bosetting og for å skape gode bomiljø.

 Et begrep som omtales i mange sammenhenger er bolyst og bokvalitet. Vi har lagt merke til at dette har blitt fokusert fra folk helt utenom landbruket i forbindelse med fylkets store utfordringer når det gjelder rovviltpolitikken. Dette er ikke nevnt med ett ord i utkast til planstrategi, men vi er overbevist om at det er et viktig poeng i forbindelse med bosetting, arbeid og utdanning i mange distrikter i Hedmark. Derfor er det viktig at vi klarer å forvalte våre rovdyr på en måte slik at vi oppnår god bokvalitet i hele fylket.

 Hedmark Bondelag mener derfor at Hedmark bør ha en overordnet fylkesplan for både jordbruk og skogbruk. Det jobbes nå med en skog og trestrategi for Innlandet, men på jordbruksområdet er det ingen oppdatert plan. Behovet er også aktualisert med Meld nr 9 (2011-2012) Om landbruks- og matpolitikken. Vi er kjent med at det drøftes om en evt plan for landbruket (jord og skog) eller jordbruket skal gjelde for hele Innlandet eller Hedmark. Hedmark Bondelag mener at det i første omgang kan være hensiktsmessig å lage en plan for bare Hedmark.